| Mandag 27. Juni 2022 - 14:25 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Bruksnummer Nummer p� eit bruk innan ein matrikkelgard. Se hele oversikten her. |
�De fem dårlige jomfruer�Under Karmsundbrua p� Norheim st�r fem store bautasteiner. De kalles ”de fem d�rlige jomfruer” og er del av det som kalles en stjerneformet steinsetting. Ved bautaene er ogs� et gravanlegg fra ca. 300 e. Kr. Det fins noen lignende anlegg p� J�ren, men de er ellers uvanlige i Norge. Navnet ”d�rlige jomfruer” gir grunn til undring…
En finurlig tradisjon fantes blant gamle sj�folk. N�r det var en f�rstereisgutt om bord i skuta og den passerte bautasteinene ropte en av mannskapet til den unge gutten: ”Ein m�ke har skjete p� hu� di!” N�r s� f�rstereisgutten tok av seg lua for � se p� m�keskitten fikk han h�re ”n� har du hilst p� jomfruene!” Navnet ”d�rlige jomfruer” viser til en lignelse i Bibelen om fem uforstandige brudepiker. De skulle Våre beredt og vente p� brudgommen, men hadde glemt � fylle olje p� lampene sine og sovnet (Mat 25). I tidligere oversettelser sto det skrevet d�rlige jomfruer. Vi kjenner ikke til hvilken mening som ble lagt i den merkelig betegnelsen p� steinst�ttene i katolsk tid. Tekst fra orienteringsskiltet Anlegget var opprinnelig en flat, trekantet r�ys med innbuete sidekanter. I dag ser vi bare de 3 bautasteinene som danner hj�rner i trekanten og de 2 andre som er plassert n�r sentrum. I 1901 ble det funnet et bronsekar ca 2 m vest for midtsteinene. Karet inneholdt t�ybylt med brente menneskebein og bj�rnekl�r. Det var innpakket i never og plassert i en �pning i r�ysa. For ca 16 - 1700 �r siden m� en avd�d ha blitt isv�pt en bj�rnefell og brent. Restene etter likb�let ble pakket inn i et t�ystykke og lagt i urnen. BEGRAVELSESFORMEN er vanlig i eldre jernalder. Bronsekaret er importert fra romerske omr�der ved Rhinen i S�rvest-Tyskland. Et bj�rneskinn som ytterplagg etter likklede finner vi ogs� i andre graver. Trekantede, flate r�yser er sv�rt sjeldne i Norge. Tilsvarende viser disse trekkene at den mannen eller kvinnen som ble begravet her, m� ha hatt en spesiell posisjon i samfunnet. Beliggenheten av graven rett ved Karmsundet gj�r en slik antagelse sannsynlig. Kalendersystem? Olavskirken skimtes i bakgrunnen mellom brupilarene.
Symboliserer midtsteinene verdenstreet Yggdrasil? Skre trakk ogs� linjer fra disse to kultstedene til et punkt vest p� Reheia. Mellom Rehaugane kan det ha v�rt flere bautaer enn den ene som n� fins mellom de to st�rste bronsealderhaugene #85_8_203. Dermed ble det p� kartet dannet en likebent trekant. I ettertid er figuren blitt kalt ”Avaldsnestrekanten” #127_8_201. Lokalhistorikeren forestilte seg at mennesker i forhistorisk tid hadde siktet inn ”kultlinjer” gjennom den spesielle trekantfiguren. Linjene kan ha v�rt astronomisk orientert mot sol, m�ne og stjerner og knyttet til begreper i religion og gudeverden. I f�lge Skre kan de fem bautaene p� Norheim ha v�rt del av et kalendersystem helt tilbake til bronsealder. Yggdrasil – verdenstreet? Arkeologen Bj�rn Myhre har forsket p� trekantete steinsettinger i Rogaland. Han har vist til en teori framsatt av en svensk forsker. Teorien synes � passe godt til anlegget med de fem bautaene p� Norheim. I nordisk mytologi er asken Yggdrasil et symbol for verdenstreet. Bautaer eller en loddrett trestamme i trekantens sentrum kan ha v�rt symbol for selve treet. Fra verdenstreet kan Yggdrasils tre r�tter ha strekt seg ut til bautasteinene i trekantens hj�rner og videre ut over hele verden. Ved det smale Karmsundet p� Norheim kan det da ha foreg�tt kulthandlinger knyttet til liv og d�d, gjerne med tilvarende kultus omkring lignende bautaer p� h�vdingsetet Avaldsnes. Professor Myhre har gjort denne interessante observasjonen: Det er to fellestrekk ved stjernenes plassering i landskapet som peker seg ut: De aller fleste ligger ved viktige ferdsels�rer og dessuten n�r store g�rder som har hatt en spesiell maktposisjon i samfunnet. (Bj�rn Myhre: Krossane p� Ullanhaug, D�ds-sj�dno p� Sele og Fem d�rlige jomfruer p� Norheim. (frá haug ok heiðni, 3 – 2005). Severdighet Navnet Norheim betyr ”heimen ved det trange sundet”. Steinanlegget p� Norheim er en viktig del av den pedagogiske figuren som har f�tt navnet Sagaskipet NOR #910_2_207. Veiskilting, informasjonskilt og tilgjengelighet til fornminnet er sv�rt god p� Norheim. Mellom bautaene er det eng eller plen som blir fint vedlikeholdt i sommerhalVåret, noe fotografiet skulle vise. Omr�det med ”de fem jomfruer” er det kulturminnet som er best tatt vare p� i Nord-Karmøy. I FrØ-bladet 1 - 06 er ”koldjomfruene” avbildet en januardag med sn� i 2006. Fotoperspektivet er rettet mot �st, mens augustbildet 2010 er tatt mot nord, likt med Mosgrens akvarell hundre �r tidligere.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||