Mandag 27. Juni 2022 - 13:55  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bol

Bustad p� gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> R�yksund >> 8_2 Minner fra haug og stein >> Gardsanlegget på Tuastad
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Gardsanlegget på Tuastad

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 122_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 24.08.2010

”Karm�y best bevarte kulturhemmelighet” er et passende navn p� tuftene etter et gardsanlegg fra jernalderen. Et flott orienteringsskilt i skogen forteller historie, men bare lokalkjente kan finne fram til et viktig kulturminne for Karm�y kommune.

 

   1. desember 1924 sto en liten notis i Haugesunds Avis. Det var signaturen S.F. som fortalte om gammel busetning i Tuastadmarka, p� R�yksunds grunn. Om h�sten var det blitt svidd av store arealer med lyngmark. I den svartbrente utmarka var det blitt sett spor etter hustufter, steingarder og innhegninger.
   Et par �r etter tok journalist Nils Henrik Tuastad kontakt med Jan Petersen ved Stavanger Museum. Arkeologen tok turen nordover. Han slo straks fast at det var snakk om en �degard med minst tre hustufter og spor etter steingarder p� Tuastad/R�yksund.
   F�rst i 1937 fikk Petersen midler til � starte en arkeologisk underSøkelse. Den ble knyttet til et statlig prosjekt om �degardsanlegg.

Arkeologiske underSøkelser

Den lengste hustufta etter gravingen i 1937. Foto fra boka til Hern�s
   Tuftene ligger nordvest for �ygardshaugen, som tidligere tilh�rt garden Tuastad. Fra 1886 ble omr�det i s�r skilt ut som egen matrikkelgard med navnet R�yksund.
   Kunnskaper om middelaldergarden er grundig beskrevet av Per Hern�s i Karm�ys historie – fra istid til 1050, bind I (1997). P� hele fem sider med illustrasjoner har arkeologen fortalt om utgravingen og funnet av hustuftene. Jan Pettersen ledet utgravingene i 1937. Per H�rnes forteller i boka:
   Det st�rste huset hadde v�rt omtrent 30 meter langt og seks meter bredt. Ut fra denne tufta gikk det spor av steingarder som tilsammen dannet en ”geil”, ei fegate, som skulle f�re husdyra gjennom �kermarka og ut i beitene i utmarka. Etter godt og vel to ukers arbeid hadde Petersen avdekket st�rstedelen av den indre flaten i denne tufta, og kom ned p� et hellelagt gulv som l� langs midtaksen av tufta ned gjennom s�renden. Lengst i nord l� det ett ganske lite ildsted.

Jernaldergard
   Det ble funnet f� gjenstander: Tre h�ndkverner, sm� klumper av slagg, et par sm� jerngjenstander og en liten perle av bl�tt glass. Dessverre var dateringsmetodene f�r krigen lite utviklet, slik at Pettersen ikke kunne tidfeste garden mer n�yaktig enn som en jernaldergard.
   Kartleggingen av tuftene ved �ygardshaugen er en viktig del av norsk arkeologi, nemlig utforsking av jernalderens gardsanlegg. I sin bok har arkeologen Per Hern�s karakterisert dette gardsanlegget som ”det eneste anlegget i sitt slag i Karm�y der det er gjort slike underSøkelser.”

Vanskelig � finne fram
Slik oppleves den st�rste hustufta i 2010.
   I dag er hele omr�det vokst til med planteskog. Veien til anlegget er ikke skiltet, men det er vel verd � gj�re et forSøk p� � finne fram p� egen h�nd.
   F�lg veiskilt til R�yksund og tar av p� Tuastad ved veiskilt Bygdehus. Der er bilparkering. F�lg Gamle Tuastadvegen i 9 minutter. Til venstre er mulighet for � �pne et nettinggjerde. F�lge en skogssti av vekslende kvalitet i 4-5 minutter til et gjerde. F�lg gjerdet til h�yre et par minutter til. Da �penbarer det seg en delvis rydning, som en gang har v�rt ei grasslette. (Har det v�rt regn er sj�st�vler beste skot�y.)
   Det er sv�rt overraskende � plutselig oppdage et trealter og et fargerikt skilt etter turen i til dels tett blandingsskog. Norheim menighet har satt opp et trealter ved tuftene. Der har menigheten holdt �rvisse gudstjenester hver Kr. Himmelfartsdag. Bilde fra en utegudstjeneste fins s. 93 i Tusen �r ved Karmsundet (2002).
   GPS-koordinater er N 59.3375 / E 5.3535

Orienteringsskiltet forteller

Orienteringsskiltet om gardsanlegget.
   Her kor du no st�r ligg restane av eit forlatt gardsbruk fr� vikingtida/middelalderen (fr� 800-talet e.kr. og fram til Svartedauden). Fleire hustufter, innhegningar, geiler og moglege �kerflater fortel om stor aktivitet her p� flata. Av dei 3-4 bygningane vi tydeleg kan sj� grunnmurar etter i dag, er den lengste hustufta ca 31 m. Her er ogs� inngangen p� vestsida av langveggen tydeleg.
   P� 1930-talet klarte arkeologane � sj� eit par gravhaugar i omr�det. Desse er vanskelege � finna att i dag, ogs� fordi det kan vera vanskeleg � skilja mellom gravhaugar og rydningsr�yser. Truleg ligg her fleire slike minne som enno ikkje er kartlagt. Kanskje du finn nokre?

Et kulturminne i forfall
   Sp�rsm�let p� skiltet er interessant, men umulig � besvare. Tilgroing gj�r det stadig vanskeligere � p�vise mer enn noen f� av murene til jernaldertufter. Informasjonsskiltet viser at det er laget av Rogaland fylkeskommune - med st�tte fra EU! Skiltet har ogs� tekster p� engelsk og tysk.
   Kulturminneplan for Karm�y kommune 2008-2012 er gitt ut i bokform – Kulturminner i Karm�y. Sitater fra s. 62-63:
   ”Rogaland fylkeskommune har f�tt delegert myndighet av Riksantikvaren og forvalter de automatisk fredete kulturminnene med et overordnet ansvar for skj�tsel og tilrettelegging (…). Kommunene har enda ikke f�tt tildelt myndighet eller oppgaver etter kulturminneloven. Kommunen kan likevel forvalte, drive skj�tsel og tilrettelegge fornminner i samarbeid med grunneier.”
   Stoff til denne artikkelen er ogs� hentet fra FrØ-bladet 2 - 06. Siste setning i artikkelen Middelaldergarden har en konklusjon med dette utfordrende sp�rsm�let:

Kan ”kulturkommunen” Karm�y Våre bekjent av en slik fors�mmelse?