L�rdag 25. Juni 2022 - 06:53  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bruk

Ei eining p� ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Nordvegen

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_2_206
Skrevet av Aadne Utvik - 19.08.2010

Begrepet Nordvegen ble s�rlig kjent og brukt fra omkring tusen�rsskiftet. Betydningen skal Våre ”veien mot nord”, det vil si skipsleia lang Norges kyst. Etter hvert synes b�de det historiske innholdet og den geografiske utstrekningen � ha blitt endret.  En gjennomgang av begrepsbruken kan Våre nyttig.

 

  

Varebindet til bokverket
Kongskyrkje ved Nordvegen.
  I 1996 kom boka Kampen om Nordvegen – Nytt lys over vikingtiden av Torgrim Titlestad og i 1999 Kongskyrkje ved Nordvegen. S�rlig kjent ble begrepet ”Nordvegen” fra 2002, da grunnsteinen til Nordvegen Historiesenter ble lagt ned.
   I ”Kongehallen” til Historiesenteret kan vi lese p� veggen: ”Avaldsnes ligg midt i Karmsundet. Det er denne skipsleia som f�rst bar namnet Nordvegen – vegen mot nord. Det er denne skipsleia som gav namn til landet Norge – Norway – Norwegen.” Karmsundet er alts� ”…denne skipsleia”.
   En turistbrosjyre fra 2010 f�lger opp med en lignende formulering: ”Avaldsnes var strategisk plassert ved det langstrakte sundet som ga navn til landet v�rt – veien mot nord – ’Nordvegen’. Igjen er ”… det langstrakte sundet - Nordvegen” det samme som Karmsundet.
   Denne bruken av ”Nordvegen” og Norges-navnet er nytt.    

Ottars seilas langs Nordveien
   En gang omkring �r 890 kom en mann til kong Alfred i England. Mannen kalte seg Ottar. Han fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn. Ottar kom til England med handelsskip og mannskap. Slik skriver historikeren Frode Fyllingsnes:
   Dessuten fortalte Ottar om det lange og smale Norðmanna land. Reisen fra hanshjemtrakter til et havnested i s�rlige del av landet, Skiringsal (trolig Kaupang vedViksfjorden i Vestfold), tok én m�ned hvis en hver dag hadde seilvind og l� i ro om natten. P� babord side p� hele turen var Norðveg, Nordveien. 

Den viktige Salhusstraumen
   Karmsundet er overlag lett � stengja. Litt nord for Avaldsnes stryper sundet seg saman til ein trong straum, Salhus-straumen. Her er det berre eit par hundre meter tversover sundet. Denne straumen m� ha vore ein strategisk posisjon av rang, for her vart seglfarty og rorskuto liggjande og venta p� at straumen skulde gi seg s�pass at dei kunde kr�kja seg gjennom medfolk og last.
   Det er ikkje lenger attende i tida enn at eldre folk godt hugsar seglskutone som stua seg opp p� hamnane p� kvar sida av Salhus-sundet, og sm�b�tane som for der og slamsa og rodde og ropte opp p� land: ”Kva tid vender straumen?” So lenge straumen fossa p�, laut b�tane liggja. Dei l�g der og venta p� midtsj�, og i mellomtida kan me tenkja oss at dei i eldre tider var temmeleg utsette, om det var so dei hadde noko uoppgjort med den som hadde makta p� Haugar eller Avaldsnes. For den som sette seg fast her ved sundet, var straumen lett � verja sj�lv med lite mannskap og f� b�tar.Fra Odd Nordland: Karmsund og Avaldsnes, handelsveg og hovdingmakt i segn og soge. (Haugesunds Museums �rshefte, 1950.) 

Karmsund – porten til Nord-vegen
   Fr� utgamell tid og langt ned i vikingtida var sj�en einaste ferdselsvegen langs det lange landet v�rt. Norðvegr var nok fr� fyrst av berre namn p� skips-leida, vegen nord-over. Men seinare vart det namn p� sj�lve landet. (…) 
   Langs nord-vegen budde hovdingar og sm�kongar. Sume av dei budde slik til at dei kunde f� makt over skipsferdsla. Dei kunde krevja avgift av skip som for framom eller beint fram rana dei. Kongen p� Avaldsnes kunde verta den aldra f�rlegaste ransmannen. Han budde slik til her p� neset. Den som sat her, hadde vilk�r for � ta heile handels-straumen og ferdsla i si hand, og han kunde verta rik. Var han mektig nok, slik som Augvald, Harald H�rfagre eller Tore Sel, kunde han knipa til n�r han vilde, og sleppa dei i gjennom han hadde hug til. Han kunne stengja eller opna porten til nord-vegen, Norig. Han hadde spiren i seg til � verta ”lei-kongen” framfor nokon, kongen over handelssambandet millom nord og sud.
   Fra Lars Skadberg: Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes. (Nils Sunds Forlag, 1950.) 

”Portvokteren”
   B�de Schreiner, Holmsen og andre historikere har understreket behovet hos de nordnorske h�vdingene for � f� kontroll over kystleia og trygge handelsrutene. Dette blir s�ledes, som vi har sett, del av den nasjonale forklaringstradisjonen rundt rikssamlingen.
   Men kanskje har ogs� andre lenger mot s�r hatt interesse av ferdselen langs kysten av den skandinaviske halv�ya. Det var jo nettopp sett fra s�r at Nordveien var et naturlig begrep, som fikk feste i spr�ket. For de som kom s�rfra m� Karmsundet ha v�rt selve porten til Nordveien, og det var viktig at der satt en mektig og vennligsinnet ’portvokter’. I den sammenheng kan skipsgraven Storhaug Våre av interesse.
   Fra Frode Fyllingsnes: Karm�ys historie – med de tusen hjem. Bind II. (2000). 

Nordvegen Historiesenter
   Dronning Sonja sto for den h�ytidlige �pningen av Nordvegen Historiesenter i 2005. Senteret er en bygning nedfelt i landskapet der hvor den tidligere presteboligen var plassert. P� internett presenterer Historiesenteret seg p� denne m�ten:
   Historien blir fortalt med moderne virkemidler, hvor sansene blir stimulert for � forsterke totalopplevelsen. Med b�de lyd, lys, lukt, bilder og film tar selveste Harald H�rfagre oss med p� en reise gjennom 3500 �r. I ren ”Harry Potter-stil” settes stemningen for utstillingen, mens de aller minste kan kle seg i vikingkl�r og hjelpe Harald H�rfagre � samle Norge til et rike.
   Vi f�r m�te kongene og fyrstene som har holdt til p� Avaldsnes. Noen av dem kjenner vi fra kongesagaer, heltesagaer og gamle kvad. Hvorfor valgte de � bosette seg her? Fremdeles gjemmer kulturlandskapet rundt senteret mange hemmeligheter. 

Dat liet eller Leia
  
Utsnitt av sj�kartet for seilingsleia Stavanger – Bergen 1588.
Vi kjenner ikke til om seilingsleia langs Norges kyst har hatt noe felles navn gjennom tidene. P� 1500-tallet var staten Holland Europas st�rst sj�fartsnasjon. Behovet for navigasjonskart var stort.
   I �rene 1584-85 utgav Lucas Janszoon Waghenaer verdens f�rste sj�atlas. Atlaset har med tre kart fra norskekysten, men ingen som dekker S�rvestlandet. En ny utgave fra 1588 har derimot med et kart over kysten fra J�ren til Bergen. (Gjengitt som for- og baksats i Tusen �r ved Karmsundet). Seilingsleia og Karmsundet kalles kort og godt Dat liet, som betyr ”Leia”.
   P� det gamle kartet ser vi en hansakogge stevne mot Boknafjorden og Karm�y. Det er lett � gjenkjenne navn som Skudenes, Skudeneshavn og Kopervik. Men hvor finner vi Avaldsnes? Og hva med navnet Karm�y?
   Svaret er skjult i den hollandske navneformen Notuwe p� Nord-Karmøy. I litteraturen brukes gjerne formen Notow, som er navnet knyttet til det store havneomr�det ved Avaldsnes prestegard. Er navnet det samme som det lokale Nott�? I Karm�ys historie, bind II (2000) har Frode Fyllingsnes en interessant dr�fting av navnet og stedet.  

Annet lesestoff
   Navnet Avaldsnes er mettet med variert historisk innhold. Noe er beskrevet i fem andre artikler:


Turister og vikingtid
  
Brosjyre utgitt av Destinasjon Haugesund og Haugalandet 2010.
Turistn�ringen markedsf�rer gjerne severdigheter med vakre landskaper, gamle bygninger og idylliske bomilj�er. Ekstra stas er det n�r et sted har historie med synlige minner langt tilbake i tid og har v�rt sted for dramatiske hendelser. I s� m�te skulle Avaldsnes Våre et interessant sted for turister � beSøke.
   Den turisten som Søker etter rask orientering kan lese en brosjyre, som for eksempel den som er vist her. Den hendige brosjyren har som stedfesting HAUGESUND & HAUGALANDET. Hva kan s� omr�det friste en beSøkende med? Svaret kommer nederst p� omslaget:                                               

HOMELAND OF
THE VIKING KINGS       
NORWAY’S  BIRTHPLACE

Haugesund er en ung by, men stedet har v�rt kjent helt siden vikingtiden. Her finner du Haraldshaugen – Norges Riksmonument, som ble reist til minne om samlingen av Norge under vikingkongen Harald H�rfagre. Det var imidlertid de rike sildefiskeriene langs vestlandskysten som la grunnlaget for utviklingen til en viktig by for eksport av sild, og senere som en av Norges st�rste skipsfartsbyer. Som regionsenter betjener byen 100 000 haugalendinger, og er en av Norges fremste handelsbyer.
   Det er dette vi kan lese aller f�rst i brosjyren, om Haugesund og byens historie. 

Om Avaldsnes – ”historisk meget interessant”
   Som innledning til Karm�y kommune nevnes f�rst Skudeneshavn, �krehamn, Kopervik og Visnes. S� presenteres Avaldsnes med sin s�regne historie:
   P� Nord�st siden vil du finne Avaldsnes – et omr�de som er historisk meget interessant. Avaldsnes er Rogaland Fylke sitt tusen�rssted og her ligger ogs� den vakre Olavskirken. Den ble p�begynt i 1250 av H�kon H�konson og er det mektigste minnesmerke om tidligere storhetstider p� Karm�y. Avaldsnes er Norges eldste kongesete. Ved siden av kirken ligger det nye Nordvegen historiesenter. P� Bukk�y �stenfor Olavskirken finner du den rekonstruerte Vikinggarden. Det var her Harald H�rfagre la hovedg�rden sin etter slaget ved Hafrsfjord. Avaldsnes var strategisk plassert ved det langstrakte sundet som ga navn til landet v�rt – veien mot nord – ”Nordvegen”. Nordvegen Historiske senter p� Avaldsnes, ble �pnet i 2005. I senteret tar Harald H�rfagre oss med p� en vandring i Norsk Historie. 

Turistens undring
   I Snorres saga om Harald H�rfagre kan turisten ha lest om Avaldsnes, men navnet er kun nevnt én gang: ”Da kong Harald tok til � bli gammel, slo han seg ofte ned p� en av de storg�rdene han hadde, �lrekstad i Hordaland, eller p� Seim eller Fitjar, eller Utstein, eller p� Avaldsnes p� Karm�y.”
   Riksmonumentet Haraldst�tta/Haraldshaugen er det eneste synlige tegn p� at kong Harald var knyttet til Haugalandet. Turisten vil imidlertid f� mye informasjon p� Nordvegen Historiesenter, men ingen veiledning til opplevelser i kulturlandskapet av ”fedrelandet til vikingkongene” eller ”Norges f�dested”.
   Begrepet ”Nordvegen” ser ikke ut til � Våre et navn som har v�rt allment brukt for skipsleia langs den norske kysten. Desto underligere er det at Nordvegen n� brukes i ulike sammenhenger uten et faglig innhold.  
   Turisten som beSøker Haugalandet har forventninger om synbare opplevelser. En undring kan Våre om begrepet Nordvegen er det samme som Karmsundet. Eller er det kanskje heller slik at navnet blir nyttet til markedsf�ring av Avaldsnes som ”Norges f�dested” der hvor ”vikingkongene” hadde sitt ”fedreland”?
   Mens fagfolkene jobber med ”saken” er det anledning til et studium av en pedagogisk tilrettelagt artikkel p� internett. Det er om Sagaskipet NOR. Artikkelen gir forslag til � oppSøke steder i det historiske landskapet langs Karmsundet #910_2_207.
   Kunnskap om fornminner kombinert med vandringer i kulturlandskapet kan gi ekstra innhold i begrepet Nordvegen. F�rst da vil turisten forst� at maktsenteret Avaldsnes har v�rt mye mer enn hendelser i vikingtid.