Norges eldste kongesete

   Begrepet Norges eldste kongesete viste seg � Våre et vellykket valg. Helt siden 1913 har professor Magnus Olsen sin karakteristikk r�dd grunnen om at ”Norges f�rste ’hovedstad’ har v�rt Avaldsnes i Karmsundet”. Ordet ”hovedstad” ga naturlig nok assosiasjoner til et slags tettsted med rester etter bygninger fra vikingtid. Hvis det er noe som er typisk for h�ydeplat�et og havneomr�det ved Avaldsnes kirke s� er det mangel p� synlige kulturminner fra tida med ”de store kystkongene”, det vil si Harald H�rfagre, H�kon Adalsteinfostre (den gode), Olav Tryggvason og Olav Haraldsson (den hellige).
   Avaldsnes var et sted kongsmakten tidvis var synlig, men neppe noe tettsted. Ingen underSøkelser har enn� klarlagt hvordan bebyggelsen var p� 900-tallet p� Avaldsnes. I perioder fungerte Avaldsnes som et nasjonalt maktsenter. Mer karakteristisk for Avaldsnes har nok v�rt at der fantes et regionalt senter, som har fungert over lengre tid enn andre steder langs ”Nordvegen” #910_2_206. Det er noe boka til AmS viser med all tydelighet.

• Kulturminner p� Avaldsnes.
  Per Haavaldsen, Arkeologisk museum i Stavanger.
• Avaldsnes – gaven fra havet.
  Asbj�rn Simonsen, Stavanger.
• Avaldsnes – fr� tundra til urskog, fr� urskog til kulturlandskap.
  Anders Lundberg, Universitetet i Bergen.
• Avaldsnes i steinalderen.
  Berit Gjerland, Arkeologisk museum i Stavanger.
• Rehaugene og Ringen – Avaldsnes i bronsealderen.
  Geir S�r-Reime, Arkeologisk museum i Stavanger.
• Avaldsnes i jernalder – Flagghaugen.
  Odmund M�llerop, Arkeologisk museum i Stavanger.
• Avaldsnes i vikingtid.
  Odmund M�llerop, Arkeologisk museum i Stavanger.
• Kongsgarden p� Avaldsnes.
  Per Haavaldsen, Arkeologisk museum i Stavanger.
• Olavskyrkja p� Avaldsnes. Kongskyrkja og kollegiatkyrkje.
  Alf Tore Hommedal, Riksantikvaren i Trondheim.
• Hanseatisk kontor p� Avaldsnes?
  Arnvid Lillehammer, Arkeologisk museum i Stavanger.
• Olavskyrkja etter reformasjonen. Forfall og gjenoppbygging.
  Alf Tore Hommedal, Riksantikvaren i Trondheim.
• Gjestgivarstaden Gloppe.
  Arnvid Lillehammer, Arkeologisk museum i Stavanger.
• Kongsmat fra Karm�ys natur.
  Sverre Bakkevig, Arkeologisk museum i Stavanger.

Fra forordet
   Avaldsnes blei det fyrste kongesetet i Noreg, d� Harald H�rfagre valde � setja seg p� Avaldsnes etter � ha fullf�rt samlinga av Noreg til eitt rike etter slaget i Hafrsfjord. Denne rikspolitiske hendinga er grunn nok til � gje ut eit praktverk om Avaldsnes. Og likevel har Avaldsnes vore eit knutepunkt og eit maktsentrum i Noreg, b�de f�r og etter Harald H�rfagre.
   Difor femner dette verket om Avaldsnes’ historie fr� dei fyrste menneska tok omr�det i bruk i eldre steinalder og fram til gjestgjevarstaden p� Gloppe p� 1700-1800-talet. Verket freistar � setja minna fr� dei ulike periodane av staden si historie inn i sin samanheng. (Geir S�r-Reime).


Vurdering av bidrag fra AmS
   Boktittelen om Avaldsnes som Norges eldste kongesete formidler

• en nasjonal tilknytning ved Avaldsnes-navnet
• tydeliggj�r et langt historisk perspektiv
• og setter maktsenteret i fokus.

Boka fra AmS kom 10 �r etter heftet Karmsundet gjennom 10.000 �r og 40 �r etter Lars Skadbergs Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes. Med boka fra AmS ble den nyeste historiske kunnskapen gjort kjent for et st�rre kulturinteressert publikum.
   Andre artikler om innholdet i Avaldsnes-navnet:

• #910_2_201 Historiske Avaldsnes.
• #910_2_202 Karmsundet.
• #910_2_204 Informasjonssenteret.
• #910_2_205 V�rt historiske Avaldsnes.
• #910_2_206 Nordvegen.

Markering av de lange r�ttene?
   P� disse tre stedene er rotfeste for trilling- nasjonenes opprinnelse, for deres bankende hjerter og organisatoriske hjerner.
   (1) I Uppsala finner vi Uppsalahaugene med en middelalderkirke i sin midte.
   (2) I Jelling finner vi nordhaugen, hvor Gorm Gamle ble hauglagt (958). I s�rhaugen hadde kong Gorm hauglagt sin elskede dronning Thyras legeme. At deres mektige s�nn Harald Bl�tann siden bygget en kirke mellom kjempehaugene og flyttet sin fars avsjelede legeme dertil, m� betegnes som et ’haugbrot’. Omtrent samtidig skjedde noe parallelt ved
   (3) Norvegen. Mellom de to kjempehaugene p� Avaldsnes reiste kong H�kon 1. Haraldson (Adalsteinfostre) den f�rste trekirken. Siden f�rte Eirik Blod�ks’ s�nn kong Harald 2. Gr�fell (c. 962) sin farfar Harald 1. H�rfagres legeme fra hans haug p� Haugar oppfor Haugasundet (Hassel�ysundet) til den gamle nordhaugen (siden kjent som Flaghaugen.) Fra f�r hadde kong Harald 1. H�rfagre hauglagt sin elskede dronning Tora i s�rhaugen (siden kjent som Kjellerhaugen.)
   Sitatet er fra romanen Svart m�ne (Vormedal Forlag 2007). Det gjelder et brev med et noe selsomt innhold (side 38). Tema er de eldste kongesetene i Sverige, Danmark og Norge. Selv om noe av innholdet p� slutten m� Våre ren fiksjon, s� er det et interessant poeng at kulturlandskapet ved de tre eldste kongesetene i Skandinavia har s� mye felles: Kirker fra middelalderen mellom forhistoriske gravhauger.
   Dette faktum m� med fordel kunne utnyttes p� Avaldsnes som ledd i en ”historisk opprustning” av de to ber�mte gravhaugene.

Fornyet historisk landskap?
   Omr�det p� h�ydeplat�et s�r for kirken en dominert av stygg beplantning. Den historiske opplevelsen av kulturlandskapet blir dermed sterkt redusert. Det er tydelig at ulike behov og interesser hemmer en helhetlig utforming p� Avaldsnes prestegard.
   N�r en skj�tselplan omsider blir utarbeidet for omr�det mellom kirken, historiesenteret og driftsbygningen b�r det vurderes � bygge opp igjen de to sentrale gravminnene Flaghaugen #86_5_106 og Kjellarhaugen #86_5_104.
   Ved et slikt kulturhistorisk grep ville b�de Olavskirken og Nordvegen Historiesenter bli rammet inn p� en m�te som framhever b�de middelalderens historie og n�tidens historieformidling.
   Poenget med restaurering av gravhaugene vil Våre flerfoldig:

• Folks historiske fantasi kan bli stimulert p� en helt spesiell m�te.
• Et historisk landskap kan framst� som ”ingen andre steder i Norge vil kunne ha maken til” #910_2_205.
• ”Norges eldste kongesete” kan bli lagt merke til p� lang avstand.
• Utsynet til andre viktige kulturminner vil bli storartet #910_2_207.
• De historiske r�ttene som h�vdingsete vil kunne bli formidlet med st�rre innlevelse gjennom fortellinger om ”Flaghaugfyrsten” p� 200-tallet og sagatidens kong Augvald og hans gudeku p� 600-tallet.
• Historien p� Avaldsnes vil bli mer levende og ekte.

”Avaldsnes �r 1000”
   Dette er tittelen p� det oppdraget som Historielaget ga kunstneren Olaf Stor� i 1982, nemlig � lage illustrasjon med et ”historisk landskap” til bruk i Informasjonssenteret #910_2_204. Resultatet ser vi p� illustrasjonen. Originalen eies av Nord-Karmøy Historielag.
   Landskapet p� maleriet er sett fra s�rvest og Kongshaugen:

• Flaghaugen til venstre.
• Bautasteiner med et kirkebygg.
• Bygninger i ”Haralds H�rfagres kongsgard”.
• Kjellarhaugen til h�yre.

  Kirken p� bildet kan Våre bygget av Olav Tryggvason eller H�kon den gode. Arkeologen Per Hern�s har laget en tegning med samme tema, men sett fra nord�st. Hans kirkebygg har en annen arkitektonisk utforming. Kanskje kongsgardens hus skulle v�rt st�rre og mer prangende? B�de maleriet og tegningen er gjengitt i Tusen �r ved Karmsundet. (2002).