| Mandag 27. Juni 2022 - 13:57 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
RingenrøysaVed H�vik har ei kjemper�ys v�rt lett synlig for sj�farende i Karmsundet i over to tusen �r. R�ysa ble av lokalbefolkningen kalt Kongehaugen, men feilaktig Kongshaugen av arkeologene. Det vanlige navnet n� er blitt Ringenr�ysa. Arkeologiske underSøkelser har brakt for dagen et s�rmerkt gravanlegg fra bronsealderen.Matrikkelgarden Ringen ble skilt ut fra H�vik i 1886. I 1960-�rene ble det planlagt en storstilt industriutbygging i omr�det. Det f�rste industrikonsernet hadde navnet Alnor. F�r utbygging av et aluminiumsverk kunne begynne p� H�vik og Ringen m�tte tomteomr�det bli gjennomg�tt av arkeologer. Stavanger museum (den arkeologiske avdelingen ble seinere Arkeologisk museum i Stavanger - AmS) begynte underSøkelsene i 1963. Det ble funnet flere steinalderboplasser p� H�vik, men det var underSøkelsen av gravr�ysa p� Ringen som vakte mest oppmerksomhet. Utgravingen 1963 
Ringenr�ysa etter utgravingen 1963, men f�r restaureringen 2001.
Tollhuset og fyret p� H�yevarde skimtes i bakgrunnen. Foto: Ole Jakob Vorraa
Ut fra et maritimt synspunkt var Kongehaugen p� Ringen plassert p� et av Karmsundets mest strategiske steder. Da underSøkelsene begynte var den noe utglidd og uregelmessig i formen, 43 m lang, 18 m p� det breieste og 2,5 m h�y. Den hadde opprinnelig v�rt enda st�rre, men sj�folk skal fra gammelt av brukt stein fra r�ysa som ballast i seilskuter. Store mengder stein ble b�ret vekk. R�ysa viste seg � Våre omhyggelig bygd opp. Etter hvert kom det til syne underlige steinformasjoner med spor etter flere gravanlegg. Etter utgravingen ble r�ysa liggende �pen i p�vente av at omr�det skulle bli planert til industrianlegg. Til glede for ettertida ble imidlertid utbyggingsomr�det flyttet noe sydover, slik at fornminnet og kulturlandskapet p� H�yevarde ble som en utkant av kaianlegget og produksjonshallene. P� luftfotoet ser vi bunnlaget av r�ysa etter restaureringen av gravanlegget i 2001. Gravkammeret 
Mellom Hydro og H�yevarde fyrstasjon ser vi n� bunnen av gravr�ysa.
Luftfoto: Ragnhild Sjurseike/AmS.
Skuffelsen var nok heller stor da det viste seg at grava i f�rste omgang var nesten tom. Bunnen var dekket med lag av sm�stein. Direkt�r Odmund M�llerop kunne kun hente opp fra bunnen av kammeret det som p� fagspr�ket kalles en bronseholk (ring). Seinere ble det hentet opp rester etter bein fra graven. I nordre ende av gravkammeret ble det funnet 5-6 tenner. I sentrum fantes deler av et bekkenparti og stykker av et hoftebein. En ”steinb�t” En av steinsettingene var b�tformet (B). Muren var 7,5 m lang og st�rste bredde 4 m. Det skal kun finnes 10 lignende b�tformete steinsettinger i Skandinavia – og to av dem ligger ved Karmsundet! Den andre er Knaghaug p� B� i tidligere Torvastad kommune. Hvis formen skal Våre en b�t – hvilken mening kan s� ”b�ten” ha hatt? Var det en h�vding som skulle legge ut p� reise til en annen tilVårelse? Arkeologen Ragnhild Sjurseike skriver at oppbyggingen av gravr�ysa ”inspirerer til refleksjon om v�rt forhold til livet og til d�den og hvordan menneskene til alle tider har Søkt � materialisere dette forholdet og uttrykke det i symboler og ritualer.” Funn og tolkninger Gjenstandfunnene har v�rt sparsomme, men arkeologer kan p�vise at Ringenr�ysa har v�rt brukt til begravelser gjennom en lang periode i forhistorisk tid, fra eldre bronsealder til folkevandringstid (400–500/600 e. Kr.). Det er en periode p� nesten 2000! Det ble i alt funnet 5 begravelser i 1963, markert fra A til E p� illustrasjonen. Grav A i gravkammeret blir regnet som prim�rgraven (den f�rste). P� grunn av fri tilgang til surstoff ble det kun funnet rester av menneskebein og ikke et helt skjelett. Datering ble i f�rste omgang satt til slutten av eldre bronsealder, omkring 1000 �r f.Kr. Som nevnt ble det ogs� funnet en ring av bronse, men den forsvant i ettertid. Bronseringen var liten, men den viste et gjennombrutt m�nster som ellers er ukjent i Norge. Dateringen ble satt til eldre bronsealder, kanskje omkring 1500 f.Kr. I grav E ble det funnet er perle av kleber, litt trekull og i overkant av 100 pottesk�r. Funnet ble datert til folkevandringstid. Vi kan undre oss over hvilken mening de ulike steinformasjonene har hatt for mennesker i f�rhistorisk tid. I boka Historier fra en annen virkelighet. Fortellinger om bronsealderen ved Karmsundet (AmS, 1998) har arkeologen Lise Nordenborg Myhre gitt bidrag til noen tolkninger, slik de to neste avsnittene viser. I grenseland Karakteristisk for flere av r�ysene og haugene med skipsettinger fra eldre bronsealder er en tilbaketrukken, men markert beliggenhet. Hverken Knaghaug eller Kongshaugen inng�r i st�rre gravfelt. Knaghaug l� n�r, men et lite stykke unna haugene p� Reheia. Alle monumentene er registrert ved havet og kysten ved markerte punkter langs leia. De ligger i grenselandet mellom sj� og land – mellom det faste og det flytende – det kjente og det ukjente. Haugen og r�ysenes beliggenhet uttrykker en brytning mellom ulike elementer med forskjellig symbolinnhold. P� mange m�ter markerer beliggenheten av gravminnene det samme som skipets plassering inne i monumentene, i overgangen mellom to sf�rer. En symbolverden Skipet uttrykkes p� ulike m�ter i bronsealderens symbolverden. (…). St�rrelse, plassering, beliggenhet og antall er alle variabler som knytter monumentene sammen i et nettverk der Karmsundet inng�r som ett av f� spesielle omr�der i S�r-Skandinavia og Nord-Tyskland. Samtidig som disse faktorene forteller om sosial makt, formidler de i like stor grad en religi�s forbindelse bundet sammen i et mytologisk meningsfellesskap. Trolig har religion v�rt en integrert del av dagliglivet b�de p� et kollektivt og et individuelt plan. Det er derfor mulig � hevde at den religi�se symbolikken gjennomsyrer sentrale sider ved den politiske og sosiale virkeligheten. Det er ogs� denne sammenbindinga som gj�r symbolene til en politisk maktfaktor. Restaureringen 2001 Etter underSøkelsen i 1963 kom Kongehaugen i forfall. Heldigvis bestemte vernemyndighetene at H�yevarde fyr og tollstasjon skulle bevares. Planene om kaianlegg i nord ble dermed endret. Restene etter gravr�ysa ble liggende igjen. Busker og kratt tok s� over og murene begynte � rase ned. I 1995 mottok Arkeologisk museum i Stavanger et �nske fra Norsk Hydro om � f� restaurert anlegget, slik at Ringenr�ysa kunne gi kunnskap og opplevelser for bedriftens egne gjester, for annet publikum og for fagfolk. Restauringsarbeidet kom i gang i juli 2001 og varte i 3 uker. Utgravingsleder var f�rstekonsulent Ragnhild Sjurseike. (Se hennes artikkel i tidsskriftet frá haug ok heiðni, 4/2001). I tillegg til � bygge opp igjen steinsettingene og fjerne vegetasjon skulle det foretas en underSøkelse av halve kjerner�ysa (merket som skravur p� foto). Den var ikke blitt underSøkt i 1963. I nord�st ble det funnet brente bein, to pottesk�r og spissen av en flintdolk. Funnet ble tolket som enda en grav og fikk betegnelsen grav F. Det ble ogs� funnet gr�hvit kvarts. Analyse av pollen og trekull fra bunnen av kjerner�ysa ga datering 2030 – 1870 f. Kr. Skjelettet fra gravkammeret til grav A ble ogs� analysert og ga datering til 1140 – 920 f. Kr. Det kan ha tilh�rt en ung voksen mellom 17 – 20 �r. Da gravkammeret kun var 170 cm langt er det vanskelig � tenke seg at den gravlagt var en fullvokst mann. Hvis det ikke har v�rt en liten mann, kan det ha v�rt en kvinne, noe som ikke var uvanlig i eldre bronsealder. Bygging av t�rrmur Restauringen av murene ble gjort i samarbeid med anleggsgartner Jostein Myge fra Torvastad. Arkeologene syntes han gjorde et godt arbeid. � bygge t�rrmur er et h�ndverk som er holdt i hevd med tilsynelatende de samme metodene i bruk i dag som i bronsealderen. Stein og heller til restaureringen ble hentet delvis fra gamle husmurer i n�rheten av r�ysa og delvis fra steingarden like s�r�st for anlegget. Det har trolig v�rt hentet stein fra kjemper�ysa til husmurer og steingarder i generasjoner. Ringenr�ysa tas vare p� Fornminnet er tidligere beskrevet og vurdert i artikkelen Ringenr�ysa i FrØ-bladet 3/06. Omr�det kalles til vanlig H�yevarde. Der er en gammel fyrstasjon og et tollhus pluss noen andre mindre bygg. Noen f� steinkast lenger s�r ligger gravr�ysa. Omr�det er fredet – og i tillegg overv�ket. Til forskjell fra mange andre kulturminner fra f�rhistoriske tid i Karm�y kommune blir restene etter Ringenr�ysa tatt godt vare p�. Grunnen kan Våre at fornminnet ligger p� privat grunn og industrikonsernet har tatt ansvar. Fornminnet blir fortl�pende holdt fri for viltvoksende buskas og er for tiden i god stand (2010). Det skal Hydro p� Karm�y ha ros for. Publikum har ikke lov � oppholde seg p� H�yevarde uten etter avtale. Spesielt interesserte kan henvende seg til kommunikasjonsjefen.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||