Minner fra andre verdenskrig

Annas mor hadde med seg nyttige erfaringer fra tida med naturalhusholdning #85_3_303. Hun hadde selv hatt 8 s�sken. Som andre m�dre kunne hun bruke nyttige erfaringer fra egen oppvekst til bruk i krisetider. Gardstunet p� Tunge (85/7) er bevart p� et fotografi med den kamuflerte Olavskirken i bakgrunnen #85_1_402.
   Notatet er tatt vare p� av Kristian Hausken Utvik, som en del av hans samlinger fra 2. verdenskrig. Ingen ord er endret i notatet om Anna S�rb�s ungdomsminner, men artikkelen er redigert med avsnitt og overskrifter.

De vanskelige aprildagene
Den 9. april 1940 var jeg i Stavanger. Jeg gikk i syl�re hos to tanter.
  Det var vanskelige dager, og jeg bekymret meg, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg hjem til Avaldsnes. Etter noen dager ordnet det seg ved at jeg fikk Våre med en sk�yte som skulle til Stokkastrand. Derfra gikk jeg s� hjem, og glad var jeg over � Våre trygt hjemme.

Bekymringer
Men heller ikke hjemme kunne vi f�le oss helt trygge. Bygdefolk ble sendt til Tyskland i konsentrasjonsleir, og der m�tte de finne seg i litt av hvert, ja, de m�tte til og med drikke sin egen urin, fikk vi vite, og Våre vitne til at medfanger ble henrettet.
  Det var alts� slett ikke sikkert at vi noen gang ville f� se dem igjen. Den frykten viste seg ikke � Våre ubegrunnet, for slett ikke alle kom hjem igjen. Noen d�de der, og andre kom hjem helsel�se.

Frykt for bombing
S� lenge krigen varte, var det sv�rt tungvint � reise, om det s� bare var en liten tur til Haugesund. Over Karmsundet gikk en liten ferje der broen n� er, men den gikk ikke uten at det var biler som skulle over. Derfor ble vi oftest fraktet over i en liten motorb�t.
  En gang da jeg satt i bussen p� vei til byen, gikk flyalarmen. Da var det ingen annen r�d enn at bussen m�tte stoppe, og sj�f�ren sammen med alle passasjerene, m�tte kaste seg i veiskr�ningen i ly av bussen. Den gang var det Avaldsnes kirke som skulle bombes.
  Det var engelske fly som bombet kirken, for engelskmennene mistenkte tyskerne for � ha skjulte kanoner der. Tyskerne p� sin side trodde at engelskmennene brukte kirken som navigasjonsmerke for flyene sine. Derfor ville de jevne den fine og �rverdige kirken v�r med jorden. Dette ble heldigvis forhindret ved at et overbygg dekket av netting og jord, slik at den s� ut som en alminnelig jordhaug.

Den tyske soldaten
En av de nifsere opplevelsene jeg kan huske, var da en tysk soldat kom hjem til oss og banket p� d�ren. Far lukket opp, men han kunne ikke tysk, og den tyske soldaten kunne slett ikke norsk. For � gj�re seg forst�tt la soldaten begge hendene under kinnet og sa ”schlafen”. Da forstod vi at han ville hvile seg. Han fikk ligge p� divanen og sov der helt fram til morgenen.
  Vi, derimot, hadde ikke blund p� �ynene den natten. Neste morgen ble soldaten servert varm kaffe, og deretter takket han for seg og forsvant. Det han hadde gjort, var nok helt ulovlig, og derfor fant han det vel best � forsvinne i all stillhet, og glade var vi.

Problem med kl�r
Kl�r var det vanskelig med. lite var � f� kj�pt, og det var ogs� vanskelig � f� tak i t�y til � sy kl�r av. Derfor gjaldt det om � bruke det en kunne f� tak i.
  Til guttene hjemme sydde vi hvite skjorter av kanonsilke. Det var et silkestoff som ble brukt til � tre over kanonene for � beskytte dem mot skitt og st�v n�r de ikke var i bruk. Av dette stoffet fikk ogs� jentene seg bluser. Det var et flott stoff � sy av.
  Til undert�y m�tte vi bruke simplere saker. Underbukser ble sydd av tynne hvetemj�lsekker. Det gjaldt om � Våre oppfinnsom, for kl�r trengte vi jo selv om det var krig, s� derfor m�tte stoffet brukes til det mest n�dvendige f�rst.
  S�stera mi, Ragnhild, fikk et par papirsko, men de kunne ikke brukes til annet enn best, for de var slett ikke slitesterke. Derfor fikk hun et par gamle sandaler etter meg, selv om de var minst to nummer for store, men slikt kunne en ikke bry seg om, og derfor ble sandalene flittig brukt.
  Mange klesplagg ble omsydd, for vi var en stor familie med 11 s�sken, og til s� mange trengtes mye kl�r. Det var alltid en eller annen som trengte noe. Kjolestoffer var ogs� sv�rt vanskelig � f� tak i, men enkelte ganger fantes de under disk, som det het. det vil si at de ikke var til slags, men var forbeholdt slekt og venner, og jeg var s� heldig at jeg av og til fikk tak i slike.
  Da en b�t forliste et sted mellom �kra og Skudeneshavn, fikk vi kj�pt senget�y av sm�rutete bomullsstoff som var blitt brukt i b�ten. Hvite laken med b�tens navn p� fikk vi ogs� kj�pe. Mor syntes hun var rik da hun hadde f�tt tak i s� mye stoff. Det kunne brukes til senget�y, men ogs� sys om til annet bruk som det skulle Våre mer n�dvendig.

Problem med mat
En gang fikk vi tak i litt hvitt mj�l, og da ble det selskap. Med s� mange i familien var det nesten alltid en eller annen som skulle feire f�dselsdagen sin. Men ellers var det ikke alltid s� enkelt � f� mat nok, selv om vi bodde p� G�rd, nok hadde en fordel. Vi fikk oss en kinne til � kinne sm�r i. sm�ret bestod av 1 kg margarin, 1 l lunken melk, 1 egg og litt salt.
  Br�d kunne det Våre lite av, og derfor gjaldt det om � dr�ye det s� mye som mulig. Mor bakte derfor ofte potetkaker. Alle b�ndene ble strengt kontrollert, for eksempel skulle de opplyse hvor mye korn de hadde, men en gang greidde far � gj�mme unna en sekk med korn under h�yet. Den ble ikke funnet, og da hadde vi ekstra med korn for en tid. 

Trange tider
Byfolk kom iblant med kl�r til oss og ville bytte dem i mat. Det var jo rasjonering p� det meste, og med mange unger og sultne ungdommer hjemme, strakk ikke alltid de knappe matrasjonene til. Enda til tr�sneller m�tte folk st� i k� for � f� tak i, men jeg hadde heldigvis nok av det slaget.
  S�pe fikk vi av fettet fra tarmene p� grisene som ble slaktet p� g�rden. Det var mor som kunne den kunsten. Vanlig s�pe var ikke � oppdrive. Om vi var heldige, kunne vi f� tak i noe som kaltes b-s�pe, men det var ikke rare greiene. Den dagen vi fikk tak i s�pe som luktet godt, var det stor stas, kan jeg huske.

”Stakkers Stella”
Hestene Våre hadde tyskerne god bruk for, og derfor fikk vi ikke alltid bruke dem slik vi ville. En gang ga far dem en hest som ikke var s� sprek, men den ville de ikke ha, s� da m�tte han g� hjem og hente en bedre en.
  Den var de forn�yd med, men vi barna syntes veldig synd p� stakkars Stella, som m�tte Våre hos tyskerne, men det var ingen r�d med det. Det var tyskerne som bestemte, og ikke vi.

Slektninger i fengsel