Onsdag 29. Juni 2022 - 08:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Byxelmand

Jordleigar, eller den som har rett til � bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 5_1 Steder >> Lindheim
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Lindheim

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_5_111
Skrevet av Aadne Utvik - 27.05.2010

Et avgrenset omr�de ved sj�kanten til bnr 1 har v�rt kalt Lindheim. Navnet er knyttet til familien Lind�es initiativ og utbyggingsprosjekter. P� omr�det vokste det fra 1912 fram n�ringsvirksomhet som har fortsatt til n�tid.

 

Virksomheten p� Lindheim har v�rt preget av mange skifter i eierforhold. Tormod Lind�es navn har g�tt igjen, b�de ”i manns minne” og i dokumenter. Det er derfor naturlig � la han f� begynne med sin historie.

Tormod Lind�e minnes
Det var i 1960 at Tormod Mikal Lind�e (f. 1884) i korte trekk fortalte hvordan han opplevde tida omkring f�rste verdenskrig (1914-18) og Lindheim-utbyggingen:

- I 1912 kj�pte jeg av Gamle-Aadne strandlinje der hvor sj�husene p� Utvik er: 60 m nord-s�r og 20 m fra flodm�l og opp. Prisen var 2.000 kr. Stein til utfylling ble skaffet fra Prest�yane med steinpram, og Litle-Aadne kj�rte ned steinen p� teigene langs hovedveien. Han laget seg en sv�r steinslede til dette, og tok arbeidet p� akkord. Faren likte det ikke riktig.
  Hermetikkfabrikk ferdig Våren 1913 og vi begynte � r�yke kippers og siden brisling. Ola Johan Lind�e var f�rste disponent, Andrea Svendsen (f. Velde) var bestyrerinne og Aleksander Anvedsen var formann (tidligere r�yker i Haugesund). Fabrikken gikk til 1914 da A/S Vidar i Kopervik kj�pte den. Etter kort tid likviderte den og Gamle-Buck overtok og dannet aksjeselskap (med Gaustad, Nissestad o. fl.).
  I 1913 hogde jeg inn i bakken p� bruksnummer Fredheim og bygde ett stort og 2 sm� trelastlagre. Forretningen gikk i 2 �r og Peder Skeie var lagerformann. (Han ble etterp� kontormann ved Kobberverket p� min anbefaling). Husene ble flyttet til Dalen i 1916.
  Etter hermetikkfabrikken bygde jeg Mj�llageret, saltet sild og i 1916 var hele planen full av t�nner. Dette �r kom Kristiansund Havfiskeselskap inn i bildet og kj�pte huset for 11.000 kr. Saltet sild for selskapet til 1917 og f�rte da silda til Mortanes.
  Ole Clausens hus bygde jeg som disponentbolig for fabrikken, og kummen var det jeg som anla.

”Tormod Lind�es B�rn”
Av beretningen til Tormod kan det se ut som at det var han som stort sett sto for initiativ og finansiering. S� enkelt har det nok ikke v�rt.
  Tormod Lind�e var eneste s�nn til skipsreder Erik Mikal Lind�e (f. 1851) #84_3_301. I et dokument datert 8. september 1916 kj�per Mikal Lind�e tomteomr�det p� Mortanes og B�snes p� Dalen. B�de far og s�nn er til stede n�r avtalen blir undertegnet. En setning i dokumentet forteller om en viktig endring i interne eierforhold: ”Den sj�str�kning som ligger �stenfor denne linje skal tilh�re Kristen Utviks solgte parcel Tormod Lind�es B�rn, og hva der ligger vestenfor forblir Aadne Utviks eiendom.” Det er kun Mikal Lind�es underskrift som st�r p� dokumentet.
  Formuleringen om ”Tormod Lind�es B�rn” tyder p� at faren ikke kan ha hatt full tillit til den m�ten s�nnen har forvaltet den kapital som er blitt stilt til r�dighet fra farens side. Rederiets navn som Mikal Lind�e & S�n A/S viser likevel at Tormod har v�rt tatt med i flere av farens ulike maritime prosjekter #84_5_201.
  Jobbetiden under og etter f�rste verdenskrig ble en aktiv tid for far og s�nn Lind�e. Innerst i B�v�gen fikk de utfolde seg som gründere, noe som medf�rte risiko av en art som ikke var vanlig p� landsbygda.

Arne Utvik forteller
- Jeg var 9-10 �r da Mikal Lind�e og s�nnen Tormod kj�pte tomt av farfar og bygde opp hus nord for hermetikkfabrikken. Eiendommen ble kalt Lindheim. Mikal Lind�e bodde i Haugesund og var skipsreder. Han var en ordens kar. Alt han bygget var solid. F�rst ble den s�re delen av tomta planert. (Vi har seinere planert nordover). Farfar solgte kanskje fordi han hadde bruk for penger – jeg vet ikke sikkert.
  P� denne tomta bygde de ogs� opp et enkelt trelastlager. Det var alts� trelasthandel p� stedet f�r min far begynte. Det var noe lenger inne p� tomta – omtrent der som Midthuset n� st�r. Dette huset ble seinere revet og flyttet til Mortanes, som lager for den f�rste forretningen til Peder Skeie. (Han var formann p� trelastlageret til Lind�e).
  Tormod Lind�e sto for byggingen av det store huset i 3 etasjer, som siden ble kalt Mj�llageret. Det var godt bygget, som alle husene Mikal Lind�e sto bak. Jeg husker det var dykkere nede ved Mj�lhuset i m�nedsvis, da kaien ble bygget. Stein ble f�rt p� pram helt fra R�yksund.
  Men s� solgte Lind�e til et firma som kalte seg Kristiansunds Havfiskeselskap. Det m� ha v�rt i f�rste verdenskrigen omkring 1917. Fra n� av ble det drevet sildesalting i huset. Etter f� �r gikk dette selskapet konkurs og Torvastadbanken overtok eiendommen. Men s� gikk banken ogs� konkurs.

Arne Utvik (f. 1909) fortelling er tatt fra manus til en bedriftshistorie for firma A. Utvik A/S, skrevet av Aadne Utvik, datert 31.10.1992.
  Arne Utvik tilh�rte generasjonen etter Tormod Lind�e og derfor vil hans minner ogs� Våre farget av seinere vurderinger av Lindheim-utbyggingen. Hans far Aadne Utvik d.y. (f. 1884) #85_6_401 gikk i samme klasse som Tormod p� folkeskolen. De to satt sammen p� fellespult og visste godt at de var slektninger #84_3_302.

Utbyggingen av Lindheim-omr�det
N�r disse to beretningene sammenholdes med de dokumenter som har v�rt tilgjengelige, f�r vi dette bildet av aktiviteten.

1911: ”Lindheim”. I november 1911 selger Aadne Utvik d.e. (f.1850) #85_3_310 et areal p� 1.200 m2 av bnr 1 ved sj�kanten. Kj�per er Tormod Lind�e #85_3_404. Tomtenavnet ble Lindheim med bnr 24. Prisen var kr. 2.000.
”Fabrikken”. �ret 1912 blir brukt til � planere og � bygge kai. P� den s�rlig delen av Lindheim blir det bygd hermetikkfabrikk. Den st�r ferdig Våren etter og fabrikken ansetter folk ledet av disponent, bestyrerinne og formann. Produksjonen er r�kt kippers og sardiner.
1912: ”Avance”. Eierne til firma har v�rt Tormods far Mikal, hans svigers�nn Jacob Ringen og tomteselgeren Aadne Utvik d.e. #85_6_412. Legg merke til den fine etiketten for Achilles sardiner fra bedriften med navnet Avance Canning CO A/S. Tormod Lind�e kj�per p� vegne av firma, s� det er mulig at han er blitt medeier #85_3_406.
1913: ”Fredheim”. I 1913 kj�per ogs� Avance Canning en tomt vest for Lindheim. Navnet ble Fredheim bnr 27, #85_3_405. Form�let er � bygge hus til fabrikkens disponent. I 1919 er det p� ny salg av Fredheim, og n� er det Tormod Lind�e aleine som st�r som kj�per.
1915: ”Vidar”. Den f�rste hermetikkfabrikken er etter kort tid i store �konomiske problemer. Allerede i 1915 blir fabrikken solgt til Vidar i Kopervik # 85_5_406.
”Lindborg”. Det blir samtidig holdt skylddelingsforretning og tomten blir skilt fra. Det nye navnet blir Lindborg. Av fotografiet skj�nner vi at bedriften p� Utvik er blitt filial under hermetikkfabrikken Vidar i Kopervik #85_6_412.
”Lindheim II”. Straks f�r verdenskrigen g�r Tormod Lind�e l�s p� ny utbygging. Han planerte ut den �stre delen av Lindheim og vestre delen av Fredheim, som seinere fikk navnet Lindheim II #85_3_408. Der f�rer han opp et st�rre og to mindre trelastlagre. Og s� begynner han trelasthandel. Peder Skeie blir den f�rste formannen p� trelastlageret #94_5_201. Leif B�dsvik (f.1915) har fortalt at han bodde de f�rste �rene i huset p� Fredheim, fordi faren Helge var formann p� lageret hos Tormod Lind�e. (I Norges bebyggelse fra 1959 er det oppgitt at huset ble bygd i 1918.)
Ca. 1915: ”Mj�llageret”. Det store nye salteribygget p� 3 etasjer, som seinere blir kjent som ”Mj�llageret”, f�r Tormod Lind�e reist omkring 1915. Etter kort tid blir trebygningen kj�pt av Kristiansunds Havfiskeselskap, mens Tormod Lind�e st�r for sildesaltingen. Det nye firma eier p� den tid trolig ogs� Fredheim.
1919: Tilbakekj�p. S� blir det igjen kj�p og salg i 1919. Det er Tormod Lind�e som kj�per tilbake b�de Lindheim og Fredheim. Selger er oppgitt � Våre Avance Canning og prisen kr. 11.000, #85_3_407.

Det har ikke v�rt enkelt � f� oversikt over eierforhold p� Lindheim-omr�det f�r, under og straks etter verdenskrigen. En kartskisse fra nyere tid kan Våre til hjelp og gi et visuelt bilde, ogs� av hvor de f�rste bygningene ble plassert #85_3_409.

Fotografier forteller

Fire store bygninger som familien Lind�e har st�tt bak.
Det finnes et prospektkort som er datert til omkring 1910, #85_5_305. Der sees ingen andre bygninger enn ”Gamlasj�huset” til Aadne Aadnesen Utvik #85_9_101.
  Et annet prospektkort er todelt og datert til omkring 1915, #85_9_103. Den �verste delen viser hermetikkfabrikken. Bak r�ykeriet skimtes et lagerbygg, - trelasthandelen. Verken det Søkalte ”Mj�llageret” eller bolighuset p� Fredheim er enn� bygd.
  Den nedre delen av prospektkortet viser at ingen nybygg er kommet p� B�snes eller Mortanes p� Dalen, steder som er omtalt under ”Strandstedet Dalen” #85_5_101.
  Et fjerde foto ser vi i denne artikkelen. Det dateres til tidsrommet 1920-22. Bildet viser alle de fire n�ringsbyggene som Mikal og Tormod Lind�e var engasjert i. Utenom de to store bygningene p� Lindheim/Lindborg ser vi ogs� to store trebygg p� Dalen. Det ene ble seinere overtatt av firma Peder Skeie. I et dokument er eiendommen kalt Lindborg I, men navnet Lindborg III er ogs� nevnt #85_5_106. Det bakre og h�yeste bygget er ”Jodden” p� Mortanes #85_6_404. Det ble kalt Lindborg II i dokumenter.

Jobbetid
I leksikon blir jobbetid definert som ”den tiden som ble skapt av konjunkturene under den f�rste verdenskrig, s�rlig 1917 og 1918. Den ytret seg s�rlig ved vill spekulasjon i aksjer, mest skipsaksjer.”
  Da Mikal Lind�e begynte industrireising p� Utvik var det f�r jobbetida. Derfor gjenspeiler reising og drift av de fire store n�ringsbyggene p� Utvik p� en interessant m�te de ulike faser av n�ringsutviklingen i 1910-�rene. Det er havets produkter som brukes og foredles. Verdier og handlingsm�nstre fra den tradisjonelle bondekulturen ble sterkt utfordret.