Minnestein for Fridtjof Øvrebø
Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt
vindu.
Referanse: 86_5_405
Skrevet av Aadne Utvik - 11.05.2010
”En bauta var en manns efterm�le, - et synbart
bevis p� hans gjerninger, og de m�tte b�de Våre store og vidspurte for at et slikt minne kunne
reises.” Disse ordene ble knyttet til Fridtjof �vreb�, da minnesteinen for ham ble avduket i
1936.
Minnesteinen, slik den s� ut i 2010
Steinen ser ut som en bauta. Den st�r p� h�yre side straks innenfor kirkegardsporten i �st. P� den
sida som vender mot vest og veien er det hogd inn et knapt leselig navn:
FRITJOF
�VREB�. (”Fritjof” er feilskrift, for
�vreb� brukte alltid d i fornavnet sitt.) Som skribent brukte han ofte signaturen Fr�.
Nord-Karmøy Historielag har kalt sitt medlemsblad FrØ-bladet.
Selvf�lgelig fortalte og skrev Fridtjof
�vreb� om Torf�us. I Haugesunds Avis hadde han en stor artikkel med fine illustrasjoner i 1918 med
tittelen Tormod Torf�us. Norges Historiograf. Han hadde ogs� artikkelen Tormod Torf�us
i Tidsskrift for Rogaland Historielag 1920.
Det er derfor naturlig � stoppe opp ved
�vreb�-steinen for den som vil bli kjent med rekken av Torf�us-minner p� Avaldsnes #86_5_105.
Man kan likevel undre seg over hvorfor en torvastadbu er blitt hedret med egen minnestein p�
Avaldsnes...
Hvem var
Fridtjof �vreb�?
Fra f�rer ved kulturhistorisk vandring mellom
”Olavskilden p�
Torvastad og Olavskirken p� Avaldsnes” –
en av Historielagets turer langs den
gamle Postveien
Han var f�dt i 1871 og bodde hele sitt voksne liv p� Hauge i Torvastad kommune. Et utf�rlig
portrett av ham vil ha sin naturlige plass i gardshistorien for �vre Hauge.
I 1910 skrev han en artikkel
i Haugesunds Avis om Avaldsnes kirke. �vreb� syntes kirken var stygg uten t�rn. Han oppfordret
sterkt til restaurering, som ble gjennomf�rt fra 1923 til 1929.
Fridtjof �vreb� d�de br�tt 1. desember
1927 p� sykehus, 56 �r gammel. I byggenemndas m�tebok ble det skrevet bl.a.: ”Nemdi er samd i at
Fridtjof �vreb� er den som har gjort mest til at restaureringi kom i gong, og at han den heile tidi har
lagt ned mykje og godt arbeid for denne saki”.
Han hadde v�rt en produktiv skribent og
dikter, og i 1954 ga en komité ut en bok med den flotte tittelen FRIDTJOF �VREB�. En europeer fra
Karmsund. I boka fins en fullstendig
oversikt over det han hadde skrevet.
Torf�us-stevnet 1936
P� baksida
av minnesteinen er det hogd inn BYGDEFOLK
REISTE DENNE BAUTA. En innholdsmettet inskripsjon.
Avdukingen av minnesteinen foregikk p� et stevne p�
Avaldsnes med variert program. Kristen Lind�e skrev en artikkel om �vreb� i det trykte stevneprogrammet.
Hans artikkel har denne tankevekkende avslutningen:
”Engang i tiden, for tusener av �r
siden, hadde Karm�y v�rt mektig og rikt, �ya hadde v�rt en stat i staten, med landets rikeste �tter og
menn, med konger som hadde sitt faste sete her, nettopp fordi Karm�y var en landsdel en konge ikke kunde
undVåre � besitte, for da var han i virkeligheten ingen konge. Og bevisene for dette, hvor er de? Jo, -
i Rehaugene, Flaghaugen, i Olavskirken, og i alle de hundre av andre hauger, bautaer og oldsaker som
Karm�ys jord er s� rik p�.
Fra programheftet til Torf�us minne-stemna
Men hvilken betydning hadde alt dette i folks �iner? Fridtjof �vreb�
fant bare likegyldighet og interessel�shet for det som kunde l�fte en ut av hverdagen. Han satte sig som
m�l, gjennom disse Våre stolte historiske minner, � skape feststunder for sine hjembygdinger. Fikk folk
�inene op for hvilke gleder et slikt minnesmerke kunde gi, vilde livet f� mer innhold og
rikdom.
Men disse
minner l� ikke lysende og glitrende i gull og edle steiner, - de var tvert imot fattigslige og holdt p�
� synke i grus. For at folk f�rst skulde f� �ie p� dem m�tte de gjenreises til det de engang hadde v�rt,
og dette satte Fridtjof �vreb� sig som m�l, i dette arbeide var han en sliter som aldri ga op. Det
fornemste minne var Olavskirken p� Nesset, og det kan i dag trygt sies, at uten hans, gjennem mange �rs,
utrettelige arbeide, vilde vi ikke i dag hatt den gjenreist til heder og verdighet
igjen.
Han reiste sig
sin egen bauta gjennem sitt virke for det som han trodde p�, for det som han visste vilde gj�re
hverdagen til Søndag. Det er derfor som en takk for alt det uegennyttige slit og arbeide han gjennem de
mange �r nedla for � skape denne feststemning at bygdefolk har reist dette
minnesmerke.”
|
