Gammel bautastein
Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt
vindu.
Referanse: 86_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 07.05.2010
En liten
bautastein er i dag plassert mellom to l�vtr�r ved s�rveggen til Olavskirken. Steinen er formidler av en sv�rt interessant historie, som er
lite kjent til forskjell fra den ber�mte Jomfru Marias syn�l ved nordveggen.
Mellom tr�rne ved kirken st�r en liten slank stein. Er det en del av en mye
st�rre bautastein? Til venstre skimtes minnesteinen for Fridtjof �vreb�.
P� venstre side ved kirkens s�ndre inngang, ogs� kalt Konged�ra, vokser to store
l�vtr�r. De ble trolig plantet en gang i 1950-�rene. Skjult mellom tr�rne finnes en beskjeden avlang
stein.Man kan undre seg hvorfor nettopp en bautastein er blitt plassert skjult mellom to tr�r s� n�r
kirken Svaret kan Våre at de som har plantet tr�rne ikke har hatt kunnskaper om steinens spesielle
historie. Den kommer her…
Torf�us om bautaen
I sin Norges historie nevner Tormod Torf�us
flere steder kong Augvald #86_5_204. Et sted skriver han om haugleggingen av kongen og
kuguddommen hans. Der har han med en viktig detalj som ikke fins hos andre
historieskrivere:
I tillegg til andre ting som han ans� for � Våre
overnaturlige, dyrket han en ku som gav melk som alltid ble brukt som legemiddel mot sykdom. Kua tok
han med seg hvor han enn drog, enten det var over sj� eller land, og da han skulle d�, s�rget han
for � f� den begravd sammen med seg i en egen haug. Som merke p� gravene ble det reist to
steins�yler, som jeg nylig tok n�rmere i �yesyn p� stedet. Den ene raget tretti fot over bakken, den
andre tjueseks.
Den f�rste st�r fremdeles, men den andre ble �delagt sammen med alle bygningene i en
tilfeldig brann i 1698. Om disse gravene st�r det i Flat�yboka s. 139.
Det er naturlig � tenke at denne store bautaen har v�rt
en del av et st�rre kultanlegg fra f�rkristen tid, kanskje et anlegg lik De fem d�rlige jomfruer
p� Norheim #148_8_101.
M�l p� bautaene
”Den f�rste st�r fremdeles” – det er
Jomfru Marias syn�l. ”Den ene raget tretti fot over bakken”. Det gamle
lengdem�let ”fot” ble fra 1683 bestemt � Våre lik 0,31407 meter. Det betyr at 30 fot er
like 9,3 m. (For mange �r siden m�lte jeg Jomfru Marias syn�l til � Våre 7, 2 m. over
bakken). Ingen vet med sikkerhet hvor h�y bautaen p� nordsida opprinnelig har v�rt, eller hvor langt
ned i jorda den er satt.
”… den andre tjueseks.” Det betyr at den bautaen som sto p� s�rsida ble m�lt
til 26 fot er lik 8 m. for 300 �r siden.
Jakten p� en bauta
Brannen i prestegardstunet 1698 gjorde at den store
bautaen p� s�rsida sprakk, trolig i flere deler. Den bautadelen vi ser p� J.C. Dahls kjente tegning
fra 1811 er kanskje den nedre delen av den store bautaen p� 8 m. #86_9_117.
Det var sogneprest Lars Skadberg som
fikk gjenreist bautaen, dvs. den steinen p� 1,75 m. som st�r i dag. Den historisk interesserte presten
kom til Avaldsnes i 1933. Han kjente til Torf�us sin beskrivelse av brannen i 1698 og at den store
bautasteinen s�r for kirken ble �delagt. Skadberg kjente ogs� til tegningen til Dahl, hvor en liten
bauta kan sees s�r for kirken. Men hvor var denne steinen blitt av?
Per Hern�s har skrevet at arkeologen
Jan Petersen fant en del av en bautastein i 1925 ”inntil kirkemuren”. (Dommedagsteinen
ved Avaldsnes kirke. I Et hus med mange rom. Vennebok for Bj�rn Myhre. AmS 1999). Og
videre at Fridtjof �vreb� tok initiativ til � f� reist steinen omtrent ti �r seinere, ”men ikke
p� det opprinnelige stedet”. I og med at �vreb� d�de i 1927 er det noe som ikke stemmer her #86_5_405. Det kan Våre en forveksling med bautaen p� Reheia #85_8_203.
”Torf�us-bautaen”?
Våren 1950 ble det tatt et flott flyfoto, hvor vi ser
omr�det p� s�rsida av kirken #86_9_128. P� det tidspunktet er ikke steinen reist, og
det er heller ikke plantet l�vtr�r ved kirked�ra i s�r.
Derimot ser vi at det er anlagt et
smal vei fra parkeringsplassen i retning nord mot steingarden og kirked�ra. Det betydde at den gamle
inngangsveien og porten noe lenger vest skulle bli stengt. Det skulle feires stort 700-�rsjubileum for
Olavskirken omkring olsok samme sommer.
Unge Irene Langaker (g. Gudmundsen)
sto ved stabburet og s� p� da hennes farfar og onkler fant en avlang stein noe s�r for
kirkegardsmuren. Kristen Lind�e har fortalt at han ogs� var til stede da steinen ble funnet. Han
tenkte det kunne Våre den bautadelen Dahl hadde tegnet og varslet straks sognepresten.
Det ikke funnet skriftlig
dokumentasjon om funnet og reisingen av den n�Vårende lille bautasteinen, men den slanke formen p� steinen
tyder p� at den eventuelt kan Våre toppen av den 8 m. h�ye bautaen som Torf�us skrev om i sin
Norges-historie. Uansett kan denne enkle steinen formidle en interessant historisk tradisjon.
Navneforslaget Torf�us-bautaen gir en ekstra dimensjon til steinen.
|
