| Søndag 26. Juni 2022 - 18:35 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Det gamle stabburetAlle husene i prestegardstunet brant ned i 1698. Da var det bare steinkirken og noen tause gravhauger og bautaer som kunne formidle synlige minner om stedets historie. Heldigvis fins enn� et kulturminne tilbake: Stabburet p� parkeringsplassen. Den beskjedne bygningen kan formidle viktig historie.
F�r 1982 fantes ingen organisert formidling ved kirken og prestegarden om Avaldsnes sin rikholdige historie. Men s� tok Nord-Karmøy Historie- og �ttesogelag ansvar og bygget opp en historisk utstilling i det gamle stabburet. Historielagets pensjonister var omvisere, b�de i stabburet og inne i kirken - og de svarte p� sp�rsm�l om kulturminner p� stedet. Utstillingen ble kalt Informasjonssenteret #910_2_204.En ”Sommeravis” fra 1985 formidler litt om utstillingen og om stabburets historie. Et fargefoto viser noen av dugnadsgjengen i 1982. Det var den gang det ble gravd gr�ft for str�m til stabburet. Samme dag ble den ber�mte ”L�nngangen” oppdaget #86_7_101. Det glemte kulturminnet Omkring 1960 var stabburet i d�rlig forfatning. Staten var, som i dag, eier av prestegarden og bygningene. Stabburets tilstand ble dr�ftet i Avaldsnes kommunestyre. Politikerne ville n�dig bruke penger til oppgaver som ikke var lovp�lagt. Det var stemning for � rive den gamle bygningen. Museumsstyrer Nils Henrik Tuastad ved Museet og historielaget for Haugesund og bygdene (n� Karmsund folkemuseum) ble under h�nden tipset om saken. Han sendte brev til formannskapet og gjorde oppmerksom p� hvor viktig bygningen var som formidler av bygda sin historie. Torvtaket reddet bygningen Rasmus Skeie var den drivende kraft i formannskapet for � redde stabburet. Han fikk st�tte for f�lgende framlegg, som ogs� ble vedtatt i Avaldsnes kommunestyre: ”Stabburet ved kyrkja vert � restaurera i samsvar med plan fr� Museums- og Historielaget. Kommunestyret ser det elles ynskjeleg at det vert lagt torvtak p� huset. Det vil d� verta heilt ut som det ein gong har vore, og s�leis f� meir historisk preg, enn om det har panner som n�. Det vert l�yvt til saman inntil kr. 5000,- til restaurering av stabburet.” Det var klart at bevilgningen ikke ville strekke til, s� derfor ble det lovet dugnadsinnsats. Rasmus Skeie p�tok seg � Våre leder av en restaureringsnemnd. Han fikk bygdefolk med seg og brukte lastebilen fra farens forretning #85_6_403. Arbeidet ble gjort etter faglig veiledning av Tuastad. Torvene ble tatt fra dyrket mark p� Austevik, hvor Alnor (seinere overtatt av Norsk Hydro) nettopp hadde kj�pt grunn til aluminiumsverk. Museumsstyrer N.H. Tuastad Styrer ved museet i Haugesund var Nils Henrik Tuastad. Det var han som kom med forslaget om � legge torvtak, noe kommunepolitikerne godtok. Tuastad laget siden en brosjyre utgitt av Avaldsnes Sokner�d. Nils Henrik Tuastad (f.1905) kom til � bety mye for kulturvernarbeidet p� Haugalandet, s�rlig som styrer av museet. Han var ogs� en flittig bidragsyter med artikler i Haugesunds Avis. Han fikk arkitekt Arne Berg hos Riksantikvaren til � lage en instruktiv tegning over prestegardstunet, slik det kan ha sett ut ved midten av 1800-tallet. Tegningen ble gjengitt i en brosjyre hvor Tuastad skrev om historien til Olavskirken, men ogs� om stabburet. Noe var teksten fra brosjyren blir gjengitt nedenfor. Bakgrunnen ”Avaldsnes er omtala som hovdingsete i dei eldste norr�ne kjeldene. Etter slaget ved Hafrsfjord drog Harald H�rfagre garden inn under kruna. Sidan har garden alltid vore krungods, statseige, og er det enn�. Fr� Harald H�rfagre og ned gjennom heile sogetida var Avaldsnes kongsgard. B�de Harald sj�lv og dei norske kongane etter han budde her p� ferdene sine. Harald d�ydde visstnok p� Avaldsnes. Ein kongeleg ombodsmann budde fast p� garden og stelte med sakene til kongen her. Ei tid i mellomalderen hadde lagtinget sete p� Avaldsnes og lagmannen budde truleg her.” Det gamle tunet” I 1368 sette hanseatane fyr p� husa i kongsgarden, og sidan h�yrer me ikkje meir om dei. Garden kom inn under kyrkja, som var kongeleg kapell, og er n� prestegard. Det er ikkje kjent kor husa i kongsgarden l�g, men det gamle prestegardstunet l�g her p� sletta s�rom kyrkja s� langt attende som det fins sikre kjelder (kring �r 1700). Omlag 1850 l�g tunet slik det er vist p� teikningen. Hovudbygningen er visstnok bygd kring 1700, men er seinare mykje ombygt. I 1872 reiv dei s�re parten av huset og nytta t�mmeret i den nye hovudbygningen. Resten av huset stod til kring 1900. L�a og fj�s er visst bygde kring 1800, men var sidan ombygde og p�bygde. Tunet vart litt etter litt oppl�yst fr� slutten av 1800-�ra.” Stabburets historie ”Stabburet er det einaste huset fr� det gamle tunet, og det st�r her p� sin opphavlege stad. Det er oppsett av t�mmer fr� to eldre hus, det eldste m� vera fr� 1600-talet. Alderen p� huset her p� staden kan ikkje seiast visst. I 1711 laut det v�la torvtaket p� stolpebua i prestegarden, om det var dette huset, veit me ikkje, men det var truleg det, for p� bilete fr� 1740-�ra ligg eit hus her som liknar dette stabburet, og det er heil visst at stabburet stod her kring 1850. D� hadde det f�tt pannetak. I 1872 er det sett 2 vindaugo i nordre vegg. Vindauga i s�rveggen er fr� seinare tid.” Ei ”tiendekastbu”? ”P� Avaldsnes er det tidleg kome serskilt lagerhus for korn. Garden var sj�lv ein god korngard, men p� kongsgarden samla dei og inn skattane – leidang og landskyld – naturalier, korn, sm�r, skinn og fisk. Etter at kyrkja innf�rde tiende tidleg p� 1100-talet, laut b�ndene betala tiendekorn, som dei leverte ved kyrkja. Det vart bytt i 3, ein part til kyrkja og prest, ein til kongen og den tridje til dei fatige i sokna, den Søkalla bondeluten. Til bondeluten bygde dei eigne hus p� prestegardane, tiendekastbuene. P� Avaldsnes har dei nok hatt slik tiendekastbu. Det gamle prestestabburet her er eit minne om denne gamle skatteforma og ei tid d� presten fekk l�n i naturalier, korn.” Stabburet som formidlingssted N.H. Tuastad har ikke f�tt med at alle husene p� prestegarden brant ned i 1698, men den historien har Tormod Torf�us dokumentert i sin Norgeshistorie #86_5_203. Historielagets utstilling i Informasjonssenteret formidlet i korte trekk den lange historien til Avaldsnes med tekster, bilder og gjenstander. Det ble ogs� laget en fin og rikt illustrert brosjyre p� 16 sider med den talende tittelen Avaldsnes i Karmsundet gjennom 9000 �r. Den var sponset av Avaldsnes Sparebank og ble solgt for en symbolsk pris. Brosjyren var p� 16 sider og var laget p� grunnlag av utstillingen. Tidsperspektivet var fra eldre steinalder til etterkrigstid. Mag. art. M�lfrid Sn�rteland skrev det meste av teksten #910_2_204. Sven Svensen i Kopervik har etterlatt seg to malerier fra Avaldsnes. De er begge kopiert fra to fotografiene fra omkring 1900. P� det ene maleriet har Svensen f�tt med stabburet som forgrunn til kirken. #86_9_181. Stabburets kulturhistoriske betydning Stabburet er en vernet bygning. Det gamle stabburet har ikke f�tt den plass i historien om Avaldsnes som bygningen fortjener. Fors�mmelsene er til og med lagt merke til i en roman: ”Rune hentet Gulle bak stabburet, mens jeg tittet inn vinduet til den bygningen som ble kalt Stabburet. Nesten tom, helst noe rotet. Her var det ingenting om Flaghaugen, slik skiltet fortalte. Kulturmyndighetene m�tte ha glemt ut b�de den verdslige bygningen og informasjonsskiltet. Det var vel p� Avaldsnes som andre steder, at nye prestisjebygg slukte alle midler og engasjement.” (Svart m�ne, 2007.) Stabburet brukes n� som lager. Alminnelig vedlikehold er blitt fors�mt. Bygningen b�r heves, slik at det tydelig viser at her er et gammelt stabbbur hvor mat ble oppbevart. Parkeringsplassen har f�tt stadig p�fyll av masse, slik at det vil Våre vanskelig � fatte at den beskjedne bygningen har en levende historie � formidle. Det er en historie om viktige sider ved Avaldsnes som sete for sognepresten, og om hvordan for eksempel hjelp til sognets fattige ble organisert. Avaldsnes prestegard har ingen synlige minner � vise fram fra vikingtid. Olavskirken er en kraftfull formidler av middelalderen. Det gamle stabburet p� parkeringsplassen vil kunne supplere den historieformidlingen som Nordvegen Historiesenteret st�r for p� en konkret og ekte m�te. Forel�pig er ikke dette blitt gjort. Dagens tilstand for stabburet preges av jevnt forfall og kulturhistorisk uforstand hos de ansvarlige. Et sjarmerende gammelt foto kan gi en anelse om mennesker i prestegarden og et travelt arbeidsliv omkring stabburet for mer enn hundre �r siden #86_9_123. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||