Onsdag 29. Juni 2022 - 08:07  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Leierm�l

Ulovleg samleie (utanom ekteskap).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_2 Personer >> Torfæus om kong Augvald
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Torfæus om kong Augvald

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_203
Skrevet av Aadne Utvik - 29.04.2010

Kong Augvald p� Avaldsnes er blitt nevnt flere steder i Tormod Torf�us sin store norgeshistorie. Den f�rste oversettelsen fra latin av Historia rerum Norvegicarum fra 1711 er gjort etter et omfattende arbeid fra 2001 av Torf�us-stiftelsen. Professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger har v�rt prosjektleder.

 

 

Andre artikler som omhandler forfatterskapet til Tormod Torf�us:
          -          #86_5_202 Tormod Torf�us.
          -          #86_5_204 Torf�us om Avaldsnes.
          -          #86_5_205 Torf�us om Augvalds �tt.
          -          #86_5_206 Torf�us om Augvalds mytiske opphav. 

Forel�pig er det gitt ut tre bind p� Eide forlag As, Bergen 2008. 

Kapittel 5, del 1 bok 4
OM DELINGEN AV NORGE OG OM DEN F�RSTE �TTEN, HELT FRAM TIL HELTEN HALVS D�D 

OM KONG AUGVALD I ROGALAND, SOM G�RDEN AVALDSNES ER OPPKALT ETTER 

Jeg har skildret Nors slekt p� grunnlag av boka Hvordan Norge ble bebygd og ha n� besluttet � skrive mer utf�rlig om slekten som stammer fra Rugalv, en av Gard Agdes s�nner, og f�ye dette til.
  Rugalv, som var konge i Rogaland, fikk s�nnen Ragnvald, som var arving til riket. Hans s�nn Augvald bodde p� g�rden Roga, som ligger i Josureid mellom Rogaland og Telemark og senere ble kalt Vide og Videsokn. Herfra drog han til g�rden Avaldsnes, som ligger p� Karm�y.
  I tillegg til andre ting som han ans� for � Våre overnaturlige, dyrket han en ku som gav melk som alltid ble brukt som legemiddel mot sykdom. Kua tok han med seg hvor han enn drog, enten det var over sj� eller land, og da han skulle d�, s�rget han for � f� den begravd sammen med seg i en egen haug. Som merke p� gravene ble det reist to steins�yler, som jeg nylig tok n�rmere i �yesyn p� stedet. Den ene raget tretti fot over bakken, den andre tjueseks.
  Den f�rste st�r fremdeles, men den andre ble �delagt sammen med alle bygningene i en tilfeldig brann i 1698. Om disse gravene st�r det i Flat�yboka s. 139.
  Da dronningen hadde f�dt ham s�nnen Josur, som ble oppfostret av jarlen Gunnvald p� Stord (som i dag kalles Stolen), drog Augvald, fulgt av hoffmenn, muligens for � g� p� jakt.  Alle forfattere forteller at han falt i krigen, men har forskjellige versjoner av hvem som for�rsaket hans fall. Alle versjonene av de norske kongekr�nikene gir Varin skylden, noe som er hevdet b�de i manuskripter og p� bilder. Odd Munk sier at han var konge p� Sk�restrand, n� et prestegjeld som kun ligger rett over sundet for Avaldsnes. Flat�yboka kaller ham Diksin p� den aktuelle siden. Men Halvs saga forteller at han kjempet med Hekling og m�tte b�te med livet, og han stadfester historien med et vitnesbyrd om Augvalds �nd eller med en annen �nd i hans skikkelse.
  Omkring sju hundre �r etter hans d�d (for han skal etter mine beregninger ha omkommet omkring 200), drog Finn den rike med et skip fra Stavanger mot Island for � bosette seg p� Akranes. Han la skipet for anker ved Augvalds haug og spurte blant annet for moro skyld sj�mennene i f�lget hvor lang tid det var siden Augvald, som g�rden var oppkalt etter, hadde bodd der. Da h�rte han en stemme som p� en m�te kvad inne i haugens innerste rom:  
          
          Lang tid er g�tt
           
          siden flokken av ville hunder
           
          fulgte Hekling,
            
          seilte over den salte lakseveien
           
          og satte kursen hit.
           
          Da ble jeg herre over dette huset (det vil si haugen).
 

Lakseveien vil si havet. Noe som styrker tilliten til denne tradisjonen, er at �sene som ligger i n�rheten ogs� i dag har navn etter Hekling, som de fastboende kaller K�kling p� sin dialekt.
  Det ser ut til at flere h�rf�rere eller konger kjempet mot ham samtidig. Hver enkelt forfatter har ikke nevnt navnene p� alle, men noen av dem har navngitt den ene. I 998 etter Kristi f�dsel befalte Olav Tryggvason at begge haugene skulle �pnes, og skjelettet av en ku ble funnet i den ene. Bakgrunnen for dette kjenner leseren fra hans livshistorie. 

Fra kapittel 4, del 1 bok 3
OM DET NORSKE FOLKS OPPRINNELSE 

HVOR DET BLIR LAGT TIL AT GIGANTENE VAR DE F�RSTE SOM BODDE I NORD 

De sier at Augvald, med tilnavnet Roge, bodde p� g�rden Avaldsnes, som er presteg�rden i det prestegjeldet hvor jeg bor, og at han er den som har gitt navn til stedet.
  Da Olav Tryggvason skulle feire festen som er innstiftet til minnet om oppstandelsen av den �rerike Frelseren, kom det en ond, forhekset �nd til ham. Olav spurte den blant annet om hvem Augvald hadde v�rt, og hvilken posisjon han hadde. �nden fortelte at Augvald var en konge som dyrket en ku mer enn alle andre guddommer, med en s�rlig kult.
  Da han d�de, befalte han at kua skulle begraves sammen med ham i en egen haug. Da sp�kelset hadde forsvunnet, s�rget kongen for at begge haugene ble brutt opp. Han s� da at det ble funnet bein fra et menneske i den ene haugen og fra en ku i den andre. Sp�kelses beretning blir ogs� styrket av gigantenes bekjennelse i Grim Loddenskinns saga, n�r de skryter av � ha underkuet innbyggerne. 

Kilde:
Tormod Torf�us. 2008. Norges historie, bind 1. Bergen.