L�rdag 25. Juni 2022 - 05:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
T�nner

M�leeining for t.d. poteter og sm�r.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Osnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Aprildagene 1940
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Aprildagene 1940

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 140_7_402
Skrevet av Aadne Utvik - 28.04.2010

Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske milit�rstyrker. Det var en dag preget av forvirring og tafatthet fra myndighetenes side. Hendelsene i aprildagene var ogs� noe Valentin og Hanna Steinst� har satt ord p�.

 

Ekteparet Valentin Steinst� (f. 1910) og Hanna Steinst� (f.1910) ble intervjuet en gang i 1980-�rene av Dan Dyrli Daatland ved Stavanger L�rarh�gskole. Intervjuet er gjengitt i heftet Rogaland april 1940 (utgitt p� forlaget Loke A/S, udatert). Denne artikkelen er skrevet p� grunnlag av det trykte intervjuet. 

F�rste kontakt
Det var Arne Utvik som kom til Valentin og spurte om de skulle melde seg til motstandskamp #85_7_402. Far til Valentin var ogs� p� kontoret da den f�rste samtale fant sted. Han sa: ”Dere vet hva dere gj�r?” ”Ja”, sa Arne, ”det regner vi med.”

I �len
De tok med seg konene Hanna og Aasta og syklet innover. Det skulle se ut som en vanlig sykkeltur. I �len tok alle fire inn p� hotell. Om kvelden syklet s� Valentin og Arne innover mot Etne for � orientere seg. Om morgenen skiltes de og konene syklet tilbake.
  
Hanna Steinst� husker at de p� veien innover til �len hadde truffet p� en lastebil full av norske menige p� lasteplanet og tyskere i f�rersetet. De traff enda flere tyskere n�rmere �len, men det var ingen p� hotellet.

Forberedelser
Innenfor �len hadde de norske styrkene en stasjon hvor de tok imot folk og ga beskjed om hvor de skulle dra videre. P� et kontor fikk frivillige vite at det var lite styrker igjen i Etne og at de fleste hadde dradd innover til Hardanger. Valentin og Arne ville helst fortsette til Voss etter de andre.
  
De syklet s� videre neste dag og kom til H�foss. Der traff de l�ytnant �sland og Hultin og stoppet derfor der den natta. Om morgenen fikk de h�re at norske soldater hadde kommet tilbake. De fortalte at veien til Voss var sperret av tyskere. De karene de snakket med fortalte om skuddvekslinger. De var faktisk i godt hum�r, men virket slitne. Valentin husket at Johannes Nilsen fra Osnes var blant dem som hadde kommet tilbake fra Hardanger. 

Oppholdet ved H�foss
Valentin Steinst� tror at han og Arne ble i stillingene ved H�foss i to dager. De hadde f�tt utlevert gev�r og en slags uniform, i alle fall en tr�ye. De m�tte bruke de st�vlene de selv hadde.
  
Styrkene hadde tatt stilling opp� en h�yde. S� kom det plutselig beskjed lenger ute fra om at det hadde passert tre tyske biler. Da ble alle utkommandert til � grave skyttergraver. Veien var en 3-400 meter unna. Graverne m�tte p� tele i jorda. Hvor skulle de gjemme seg hvis det kom fly? Valentin tenkte at det var best � springe til et gardsbruk i n�rheten.
  
Maten de fikk ble fraktet i kraftforsekker, som ikke var rengjort. Det smakte sildemel av alt de �t. Om kvelden m�tte Valentin og Arne p� vakt fra �tte til tolv. De satt p� vakt og fr�s. Da de kom tilbake i hus fikk de hver sin spekesild. De s� ingenting til de som eide huset som de var forlagt i. Noen av mannskapene gikk bare og slang og fikk ikke gjort noe.

Avslutningen
De norske lederne hadde hatt forhandlinger med tyskerne, og resultatet ble at de norske styrkene i H�foss skulle pakke sammen og reise hjem. Det var ikke noen annen r�d enn � gi seg.
  
S� var det � ta fatt p� sykkeltur igjen. Valentin husker godt at sykkel hans skrapte s� det var en gru. Det var muligens en l�rdag de kom tilbake til Vikj� og Utvik og at de hadde dratt innover p� en onsdag. Hjemme var de glade kan vi tenke oss. Konene hadde ikke h�rt noe fra mennene sine etter at de skiltes i �len.