Aprildagene 1940

Ekteparet Arne Utvik (f. 1909) og Aasta Wegner Utvik (f.1910) ble intervjuet en gang i 1980-�rene av Dan Dyrli Daatland ved Stavanger L�rarh�gskole. Intervjuet er gjengitt i heftet Rogaland april 1940 (utgitt p� forlaget Loke A/S, udatert). Denne artikkelen er skrevet p� grunnlag av det trykte intervjuet.  

Forvirring og rykter
Om morgenen tirsdag den 9. april 1940 gikk Arne Utvik som vanlig p� jobb p� Trelastforretningen #85_6_401. Han husket det var fint v�r. Men det kom ingen kunder, s� han sendte de ansatte hjem. 
   Han gikk tilbake til familien og raskt kjent med en mengde rykter. Blant annet skulle det ha v�rt mye bombing langs kysten. B�de i Stavanger og i Boknafjorden skulle det ligge hester og flyte i sj�en. Han og kona Aasta s� mange fly i lufta. Det ble fortalt at en fransk flyger ”hadde vist styrke” ved � fly under Ris�ybrua. 
   Ekteparet dro nordover for � se hva som hadde skjedd. Fra et fjell (Bj�rgene?) kunne de se nordover til Slett�. Det gikk rykter om at b�ter var blitt bombet der ute. De fikk h�re at folk tok med seg unger og litt mat og dro bort fra byen. Det var full forvirring. 

”M�tte gj�re motstand”
Arne tok siden p� dagen sykkelen og syklet nord til Vikj�. Der oppSøkte han Valentin Steinst�. Der traff han ogs� Valentins far. De snakket sammen om hva de kunne gj�re. Det var en selvf�lge for dem at de m�tte ta opp kampen mot tyskerne. Den holdningen hadde de f�tt ”inn b�de med morsmelken og l�rerne.”  
   Valentin snakket med sin kone Hanna og Arne med Aasta. (Minner fra Valentin og Hanna Steinst� #140_7_402). De regnet ikke med at tyskerne ville ta dem om konene var med innover landet. Da kunne det se ut som de var p� familietur. 

Mot Etne
Neste dag syklet de fire innover mot Etne. F�r de kom s� langt tok konene farvel og syklet tilbake, uten at noe spesielt skjedde. De s� ingenting til tyskere. Aasta hadde overlatt de to barna sine p� 4 og 2 �r til hushjelpen: ”Jeg tenkte ikke s� mye over det vi gjorde da vi syklet inn i krigssonen og lot ungene Våre igjen. "Det var som en selvf�lge”, sa hun til intervjueren. 
   Ingen trodde en krigssituasjon ville vare s� lenge. Folk trodde at engelskmennene ville komme om noen uker og ”ordne opp”. Det var derfor de voksne kunne Våre s� rolige. 

Oppholdet i Etne
Da Arne og Valentin kom fram til Etne meldte de seg og fikk utlevert en milit�rtr�ye hver. De fikk ogs� utlevert hver sitt gev�r med ca 20 patroner. De fikk h�re historier om noe som hadde hendt ”ute ved Fikse”.   
   S� ble de plassert ved H�foss, der det var full forvirring. Mannskapene regnet med at tyskerne snart ville komme. Der var det gravd skyttergraver. Styrken skulle dekke veien videre innover, da en regnet med at en hel del tyskerne ville komme den veien. 
   Det ble organisert et lag p� ca 15 soldater og Arne ble utnevnt til lagf�rer, fordi han hadde v�rt i Garden i sin tid. Valentin ble nestkommanderende. S� l� da laget der og passet p� veien hele dagen og ventet p� tyskerne. Mat ble levert i en jutesekk. Det var hardkokte egg, noen br�dskiver og litt sm�r.  
   P� frivakta holdt laget til p� et skolehus. Arne Utvik hadde ikke oversikt over hvor mange dager laget hans hadde stilling ved H�foss. Hovedstyrken hadde dratt innover til Hardanger tidligere for � ta seg fram til Voss. Noen kom tilbake og fortalte hva som hadde skjedd. Mange fly kretset over omr�det og styrken i Etne var hele tiden forberedt p� trefninger. Men ingenting skjedde. 
   S� kom det beskjed om at de norske styrkene hadde kapitulert og ordren var � levere inn effektene og reise hjem. 

”Gjorde sin plikt”
Arne Utvik og Valentin Steinst� var ikke innrullert i Haugesundkompaniet, s� de kunne reise i private kl�r tilbake til Karm�y. De fant syklene sine ved pensjonatet i �len, der de f�rst hadde v�rt innlosjert. 
   I familien var det selvf�lgelig glede over at de kom levende tilbake igjen. Begge hadde v�rt forberedt p� at det ville bli krigshandlinger, men det ble det jo ikke noe av. 
   Intervjuet avsluttet slik: Men begge hadde gjort sin plikt, syntes vi.