• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Western Packing

Fra 1920-�rene til 1950-�rene har Western Packing v�rt et kjent navn for en betydelig industribedrift. Disponent H.C. Buch var den personen som kom til � utvikle hermetikkindustrien etter bedriftene Avance og Vidar. En tragisk brann satte sluttstrek for produksjon av sardiner.

Fabrikkbygningen til Avance fra 1913 har nok st�tt uvirksom en tid til et nytt firma overtok #85_6_412. Det nye firma var Vidar i Kopervik. S� ble det nytt eierskifte igjen, for i heftet Avaldsnes. Skrift til kommunejubileet1837-1937 kan vi lese: ”I 1921 vart fabrikken kj�pt av Western Packing Exportco. I 1931 vart han yverteken av nytt firma, A/s Western Packing Co. med 35 000 kroner i kapital. Dette hev drive verksemda til no.”

Haugesund og hermetikkindustrien

For � kunne forst� den ustabiliteten som alltid hadde knyttet seg til hermetikkproduksjon er det nyttig � kjenne til n�ringsutviklingen i Haugesund.

I byhistorien Haugesund 1914-1950 (2004) beskriver �yvind Bj�rnson de mange fabrikkene som ble satt i gang helt fra 1890-�rene. Imidlertid lyktes ikke Haugesund med slik produksjon p� samme vis som i Stavanger. Forfatteren gir denne forklaringen: ”Haugesund foretrakk � spekulere i tonnasje og sild framfor hermetikk. Trolig var �rsaken at fortjenesten b�de p� saltsild og isasild og ikke minst p� dampskipsfarten var minst like stor som p� hermetikk. Dessuten var dette n�ringer som haugesunderne mestret”. #84_5_201.

I mellomkrigstida var denne industrien oppe i alvorlig krise: ”I 1920-�rene var de fleste hermetikkfabrikkene enten i bergensk eller stavangersk eie eller lagt ned. Men det fantes unntak, og det unntaket som viste seg mest levedyktig, var A/S Western Packing & Export Co. Firmaet ble etablert i 1916 og overtok produksjonslokalene etter Hermetikkfabrikken Harald.”

Disponent Buch tar styring

Hans Christian Buch var en dyktig ”hermetikkmann”. Han var f�dt i Stavanger i 1888 og kom til Haugesund i 1909 som kontorsjef ved hermetikkfabrikken Haugar. Buch var ogs� en kort periode innom Haugesund Preserving, f�r han reiste tilbake til Stavanger. Han kom imidlertid tilbake til Haugesund for godt i 1916. Det var da han opprettet sin egen hermetikkfabrikk i byen med navnet Western Packing Co. ”Han ble det faste punkt for hermetikkindustrien i byen gjennom en menneskealder”, skriver Bj�rnson.

Ut fra de opplysningene som til n� finnes ser det ut til at Buch har kj�pt fabrikken p� Utvik i 1921 og drevet den som filial under Haugesund-fabrikken, jfr. adressen p� iddisen. Bedriftene til Buch fikk imidlertid store �konomiske problemer: ”Seinh�stes 1930 satt firmaet igjen med store lagre av usolgt hermetikk og en gjeld p� rundt 250.000 kroner. Mangelen p� likvide midler gjorde at det hadde stoppet alle utbetalinger. Norges Banks avdeling i Haugesund regnet med at hele aksjekapitalen p� 210.000 kroner var tapt. Selskapet ble satt under likvidasjon. Et nytt selskap med nesten samme navn, A/S Western Packing Co, ble etablert, og det overtok likvidasjonsboets fabrikkanlegg p� Dalen i Avaldsnes.”

Personale hedres

P� et fotografi fra 1930-�rene ser vi ansatte ved fabrikken - formann Liknes og Petra Wiklund (Saltvedt). Hun kalles bestyrerinne #85_9_104. Sjefen ”Gamle-Bukk” er ikke med denne gang, selv om han titt og ofte kom p� beSøk og passet p� at alt gikk riktig for seg.

P� et annet foto ser vi sjefen mellom bestyrerinnen og en annen formann, som blir kalt Lund.

Formann Lund var visstnok fra Stavanger. Det er ikke kjent hvilket ansettesesforhold han hadde til firmaet. De to medarbeiderne har medaljer p� brystet. Hj�rdis Saltvedt Veland tror bildet kan Våre tatt i 1948, for da ble Petra Wiklund Saltvedt hedret med Norges Vels medalje for ”lang og tro tjeneste” etter 32 �rs ansettelse ved Western Packing. Bildet tyder p� at personene er samlet i et festlokale. Det er Magnhild Lindtner Halsteindal som har tatt vare p� det fine fotografiet. Hun var hushjelp hos familien Buch i byen straks etter krigen.

Litt om produksjonsforholdene

I 1923 ble det avertert etter arbeidere: ”Tr�dere og L�ggere faar stadig arbeide ved vor fabrikk paa Dalen fra tirsdag f�rstk.” Dalen var det navnet som ofte ble brukt for stedet ved sj�en p� Utvik (n� ”Uvikstrand”), sannsynligvis fordi strandstedet Dalen l� like ved. #85_5_101.

Det var vanskelige tider for hermetikkindustrien mellom verdenskrigene. Det ble en lysning i 1924-25 og ogs� i 1929. Men produksjonen som helhet var sv�rt sesongpreget og sesongen ble s� altfor kort.

Produksjonskapasiteten ved fabrikken midt i 1930-�rene var 250-300 skjepper brisling om dagen. Det ble ogs� lagt ned kippers og mussa. Kippers er flekket og r�kt sild, mussa er sm�sild. I brislingsesongen var det arbeid for opp til 110 personer. I kipperssesongen kunne det arbeide omkring 80 personer.

I 1950-�rene var kapasiteten �kt til 300-350 skjepper brisling daglig, og da var det rundt 70 ansatte. I f�lge en annonse ble det lagt ned b�de ”brislingsardiner, sildesardiner, kippers, makrell og reker”. Det er vanskelig � vite hva de to f�rste produktene betydde, men mer om brisling/sardiner i annen artikkel #85_6_415.

I lenge perioder var det mye folk i arbeid p� fabrikken. Fra 1940-�rene minnes folk Halvor Velde som formann og Berge Kallevik som ”maskinist”. Det var han som styrte fyringsanlegget. Ovnene ble fyrt med ved, da sardinene skulle ha fin smak.

S�rlig var fabrikken en fin arbeidsplass for kvinner. Det var mange enslige som fikk sitt utkomme ”i hermetikken”. Noen hadde store barneflokker - og barnetrygd var ukjent, ogs� alderstrygd.

Brannen

Straks f�r midnatt en l�rdagskveld i oktober 1956 passerte Sven Utvik og Peder Jakob Kalst� fabrikken, De s� at det brant og Jakob fikk ringt fra nabohuset til distriktskontroll�rassistent Per K�re Lande i Karmsund Kraftlag. Han kj�rte med en gang til transformatorkiosken p� Utvik (”Telegrafhaugen” #85_2_104). Str�mtilf�rselen til fabrikken ble stengt av og straks etterp� veltet den str�mf�rende stolpen ved bygningen.

Tora Bless tok ogs� ansvar og ringte til Vigsnes Kobberverk, som sendte av g�rde brannspr�yte. Det fantes ikke organisert brannvesen for Avaldsnes kommune. Noen ungdommer kom fra dans p� Ungdomshuset #88_7_301. De hjalp til med slukkingen. De som fikk skader p� finstasen fikk siden erstatning.

En rapport om brannen

Brannskadene ble omfattende. Den vestre delen av fabrikken var trebygning. Per K�re Lande har tatt vare p� den rapporten, som ble skrevet av hans far, installasjonskontroll�r Selmer Lande og en kollega. Etterforskningen p� branntomta ble gjennomf�rt torsdag 18. oktober 1956 og om fredagen. Det betyr at brannen fant sted l�rdag 13. oktober.

UnderSøkelsene samlet seg s�rlig om et funn i 1. etasje av en elektrisk ribber�rsovn, type B, 800 w.: ”Ovnen hadde v�rt fastmontert p� gulvet under et arbeidsbord i 2. etasje. P� dette bord brukte de normalt � t�rke vann av hermetikkboksene.”

Rapporten konkluderer med et antatt �rsaksforhold: ”Antennelse m� Våre oppst�tt i n�rhet av omhandlede ovn. Det kan vel tenkes at ovnen p� en eller annen uforvarende m�te er blitt tildekket og s�ledes bevirket antennelse. De sprengte sikringer for begge de to sidestilte elektriske apparater – transportmotor og ovn – markerer utvilsomt stedet hvor antennelsen er oppst�tt.”

Det var den f�rste husbrannen som hadde v�rt p� Utvik i manns minne, og driftsingeni�r Per K�re Lande husker brannen godt den dag i dag. Brannen hadde oppst�tt under et bord, hvor damer satt og t�rket sardinbokser for vann og oljerester. T�rkefillene ble lagt til t�k p� en elektrisk ovn etter arbeidet. Ovnen var plassert langs hele bordlengden. Etter arbeidstid har trolig fillene blitt liggende, men blitt for varme og tatt fyr. Ovnene hadde et skilt: M� IKKE TILDEKKES.

Slutt for Western Packing

To andre forhold kan ogs� forklare hvorfor driften i nybygget ikke lyktes. Det kan Våre at de nye ovnene hadde overkapasitet, noe som betydde at utgiftene til brensel ble sv�rt store. Dessuten ble det startet produksjon av reke i aluminiumsbokser. Det kan ha v�rt en produksjonsform som firma ikke mestret godt nok. Bearbeiding av ”havets frukter” siden 1913 ble avsluttet p� Utvik. Men lokalene fikk snart nytt liv med annen produksjon.

TOMA og ABR

Fra 1961 var det firma TOMA Kj�ttindustri AS som kom til � eie og drive i bygningen p� industriomr�det - med kj�tt som r�stoff. Firmanavnet var satt sammen av eierne Thorval Joh. Kyvik og Magne Svinelid. De var svogere.

I 1988 gikk firma konkurs. Toma Mat AS startet �ret etter i nytt bygg p� Raglamyr i Haugesund med Rolf Str�mme jr. som eier og leder. Han er svigers�nn til Magne Svinelid og utdannet som p�lsemaker med tilleggsstudie i England og Tyskland.

For tiden er det Karmsund ABR-senter som eier og driver virksomhet i lokalene p� samme sted som hermetikkfabrikken Avance begynte for snart hundre �r siden.