• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Den 13. Rehaugen?

Bonden Harald Utvik har fortalt om spor etter en slettet Rehaug p� garden sin. Det var p� et historisk seminar at bonden brukte ”den 13. Rehaugen”. Det var hans far, f�dt i 1850, som var tradisjonsb�reren om haugen som en gang var. Den ”tapte” gravhaugen viste seg � Våre et ukjent ledd ved de mange sp�rsm�l som kan knyttes til hensikten og meningen ved det merkverdige gravfeltet p� Reheia fra utgamle tider.

Rehaugane er godt kjent som et s�reget gravfelt fra eldre bronsealder, plassert p� h�ydedraget Reheia midt p� Nord-Karmøy #85_5_112. Et navneskilt ved B� Ungdomsskole viser til P-plass i enden av Leirvegen. Fire informasjonstavler forteller om haugene og bronsealderen. Noen ”13. Rehaug” er ikke nevnt. Det er n�dvendig � Søke skriftlige kilder – og da ledes vi indirekte til navnet Heming R. Skre.

Et fornminneseminar

Begrepet ”den 13. Rehaugen” ble lansert i juni 1980 p� et fornminneseminar arrangert av Nord-Karmøy Historie- og �ttesogelag. Et av innslagene av at journalist Magne Misje i NRK intervjuet den 89 �r gamle bonden Harald Utvik.

Bonden hadde hele sitt liv bodd n�r Rehaugane og drevet gardsbruk der #127_5_201. Han lokaliserte minnet om den Søkalte 13. Rehaugen til den nord�stre del av gardsbruket sitt. N�r det var grasvekst etter sl�tt kunne han skimte vage forskjeller i gr�nnfarge p� et avgrenset omr�de.

P� seminaret ble det henvist til en kartskisse som Heming R. Skre hadde laget, den som seinere er blitt kalt ”Avaldsnes-trekanten”. Kulturhistorikeren Einar Pálsson fra Island var invitert som gjest p� seminaret. Pálsson fattet interesse for Skres kartskisse og teoretiseringer.

Skres 12 Rehauger

I Skres artikkel inng�r gravhaugene p� Reheia som en viktig del av et system med ”kultliner” i en trekant. Bautasteiner ved Olavskirken og p� Norheim utgj�r to av hj�rnene. Det tredje hj�rnet ender blant gravhauger p� Reheia.

P� grunnlag av skriftlige og muntlige kilder har Skre merket av 12 gravhauger, slik hans trekantfigur viser. Et avsnitt fra hans artikkel viser hvilke hauger han har tatt med som ledd i sin teori:

”Fr� Luren og langs vinkelbeinet mot Avaldsnes ligg det rester etter 3-4 haugar p� ein distanse 360 m. fr� Luren. Fr� dette punkt i retning nordaust mot ein fjelltopp inne p� fastlandet, Spannavaren, 62-63 gr. aust fr� nord, ligg det store rad av kjempehaugar som er kalla Rehaugane og som end� er nokorlunde istand som dei har vore so ein ser storleik og uppbyggjingsm�te.

P� Bendixens kroki (skisse) fr� 1876 er avmerkt end� tvo haugar i same line, men dei er no jamna heil med jorda. Den gongen var det end� utmark kring haugane. No er det dyrka kring dei.”

Om Skres teori

Selv om det finnes avmerket andre hauger 1876 har Skre ikke tatt dem med i 1936. Dette er underlig. Hva var det han �nsket � finne ut?

Konrad B�rdsen og Magne Misje har skrevet en meget innsiktsfull artikkel om Heming R. Skre (1897-1943). Tittelen er ”Det er litt Norge eg stukar med”. (Syn og Segn 7/1980), og her tas med et sitat som viser perspektivene i Skres teoridanning:

”Det er ur�d � g� i detalj med geometrien, men han sp�r eg sj�lv om geometriske forhold er med � definera Avaldsnes som eit sentrum som er astronomisk orientert. Etter Skre er det mogeleg at Avaldsnes er eit sakralt sentrum helt fr� bronsealderen basert p� astronomi og solreligion.”

Et kort avsnitt fra Skres artikkel viser hvordan han henter ideer og tenkem�ter fra ulike fagomr�der:

”Sett fr� Avaldsnes ligg Rehaugane som kunstige h�gder mot horisonten, langs ryggen p� eit ra, ein grus eller leirmorene som g�r over �ya. Det tykkjest tydeleg vera kalenderhaugar, ein ser sovidt sola g�r i havet attum dei. St�r ein ved Jomfru Marias syn�l p� Avaldsnes i v�r tid, kann ein sj� sola sig i havet ut for Reholmen over austre Rehaugen 25 april, ei line ca. 59 gr. vest for nord eller det ein plar nemna mai�r line. Rehauglina mot Spannavaren og Avaldsneslina over austre og st�rste Rehaugen markerar soluppgang og solnedgang umlag same dato, gradsskilnaden fr� nord er truleg skilnaden i horisonth�gd.”

Et funn i potet�keren

Under arbeid i �ker p� Madsajord� kom det til syne noen store steiner i en slags formasjon. Dette ga assosiasjoner hos eieren �dne �ystein Utvik #127_5_301. Var dette stedet som hans far hadde kalt ”den 13. Rehaugen”?

Ut fra fotografiet skulle det Våre lett � lokalisere funnstedet, hvis man tar utgangspunkt i den steingarden som f�lger Leirvegen. En Rehaug kan skimtes bak tr�rne i �verste del av bildet. Det er den gravhaugen som n� kalles Fyrstegraven.

Videre forskning?

Den 13. Rehaugen og minner etter eldre gravhauger ved Gr�nhaug m� tas med, hvis teorien til Heming R. Skre skal gi grunnlag og inspirasjon til fornyet forskning. B�rdsen og Misje skal f� siste ordet i den sammenheng:

”Sist sommar blei det halde eit seminar p� Karm�y i samband med Karm�ydagane 1980 for � pusta litt til det tankeliv som Skre hadde starta p�. Her var Einar Pálsson hovudforelesar, og vi sp�r: Kan seminaret vera med � leggja grunnen til eit forskararbeid etter slike tankebanar som Skre og Pálsson st�r for, og p� den m�ten finna meir ut om Avaldsnes er eit sentrum etter ”det islandske systemet”? Kan vi finna punkt i landskapet som svarar til s� sentrale omgrep i Einar Pálssons forskararbeid som til d�mes ”opphavshaugen” og ”steinkross”?

Kan henda er ikkje fornminna eller dei historiske kjeldene rike nok til � peika ut eit sentrum i Noreg. I alle fall har amat�rar som Skre gjennom arbeidet sitt kartlagt mangt som i dag er borte – dette kan vera detaljar som syner kor tankar og hypotesar kjem inn i eit gale spor. Heming Skre viste evna til � tenkja over og granska ting som for andre var sj�lvsagde. Han har p� eit kulturhistorisk plan reist ei rekkje viktige sp�rsm�l, og for � sitera Pálsson: ”Dette er hva jeg vil kalle begynnelsen p� et �ndsliv i forbindelse med fornminner.”

Kven er det s� i dette land som vil ta fatt p� eit arbeid som kunne kasta lys over ukjende sider ved den norr�ne kulturen?”