• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Fra livet på hermetikkfabrikken

Det var mange personer i lokalsamfunnet som i kortere eller lengre perioder hadde arbeid p� Western Packing sin fabrikk p� Utvik (Dalen). To bilder formidler litt av prosessen fra produksjon av sardiner.

Vi legger merke til at det p� etiketten st�r ”Annen sortering”. Det kan tyde p� at det ikke var s� enkelt � finne fram til et kvalitetsprodukt, som var godt nok for et europeisk marked. Etiketten har b�de engelsk og fransk tekst og er alts� tenkt for eksport, til tross for redusert kvalitet. (Etiketter fra hermetikkindustrien kalles iddiser i Stavanger.)

Selv om variabel r�stofftilgang ga en ustabil arbeidssituasjon var det personer som hadde sesongarbeid over mange �r p� Western Packing. I en annonse fra 1923 blir det Søkt etter folk p� denne m�ten: ”Tr�dere og L�ggere faar stadig arbeide ved vor fabrikk paa Dalen fra tirsdag f�rstk.” (Dalen var en navneform som ofte ble brukt for n�ringsbyggene, - b�de fabrikken #85_6_412 og p� Lindheim #85_5_111, - selv om det egentlig var strandstedet like ved som het Dalen #85_5_101.)

Om produksjonen

Omkring 1930 var den daglige produksjonen p� 300-350 skjepper brisling. I sesongene kunne det Våre mellom 60 og 80 personer i arbeid ved fabrikken. Den sesongbetonte produksjonen p� fabrikken betydde at hjemmeVårende kvinner var en arbeidskraft som var lett � f� tak i.

I 1925 var det hele 192 hermetikkfabrikker i drift i Norge, men i midten av 1950-�rene var antallet blitt redusert til 100 fabrikker. Nedlegging av sardiner var fortsatt det viktigste r�stoffet.

Fabrikken var i jevn drift i �rene etter 2. verdenskrig (1940-45). P� et foto fra produksjonen sitter kvinnelig ansatte p� rad og rekke. De legger sardiner i bokser, etter at fisken er kommet fra r�keriet og hodekappet. Damen i forkant heter Olga R�nnhovde. Hun som inspiserer arbeidet er Thea Bjelland. Hun overtok som formann etter Petra Wiklund Saltvedt (foto #85_6_413.)

P� et n�rbilde fra samme tid er det Ida Saltvedt (f.1895) som gj�r en oppgave noe seinere i prosessen. Hun fyller p� olivenolje i boksene og kontrollerer at alt er i orden.

I en annonse fra Western Packing p� 1950-tallet kan vi lese at fabrikken la ned b�de ”brislingsardiner, sildsardiner, kippers, makrell og reker”.

Om brisling og begrepet sardin

Hva er ”brislingsardiner” og hva er ”sildsardiner”?

Leksikalske opplysninger beskriver brisling er en av Våre vanligste sildefisker, opptil 17 cm. lang. Fisket foreg�r mest p� 1–2 �r gammel sild og med snurpenot om sommeren. Brislingen m� st� i l�s i tre d�gn for � bli mest mulig fri for �te i magen. Brisling mellom 9-11,5 cm. legges ned som sardiner.

Sardin betyr egentlig ”fisk fra Sardinia”. Sardin er blitt en internasjonal varebetegnelse p� forskjellige arter av sm�fisk som nedlegges hermetisk i olje, tomat eller annen saus. I Norge ble sardinnavnet benyttet for hermetisk nedlagt brisling fra 1880-�rene og seinere ogs� for hermetisk nedlagt sm�sild, kalt musse.

P� grunn av lovbestemmelser eller rettsavgj�relser i enkelte land er norsk hermetikkindustri blitt avsk�ret fra � bruke sardinbetegnelsen ved eksport av sardiner til disse land.

Fra ”utelivet”

For de som var barn i skolealder straks etter 2. verdenskrig (1940-45) var hermetikkfabrikken et yndet oppholdssted. P� kaien var det fint � fiske. De minste barna brukte gjerne 1- og 2-�res angler og fisket mort gjennom hull i trekaien. Sn�ret var gjerne beketr�d fra skomaker Lindtner #85_5_108.

De st�rre ungene brukte ogs� vanlig sn�re med sen som fortom og satte p� 5-�res angel i h�p om en st�rre sei eller r�dtorsk til mors middagsgryte. Utstyr kunne kj�pes p� de mange lokale butikkene, gjerne hos s�strene �ygarden p� Dalen #85_5_102.

Ungene ble kjent med et yrende liv av m�ker og annen sj�fugl ved kaien. Fuglene kunne Våre ganske n�rg�ende, da det sto lagret �pne t�nner med kassert, r�kt brisling klare for bortfrakting. Transporten ble gjort med b�ter, som for eksempel fra firma M. Leknes Transport fra Haugesund. August Leknes har fortalt at det var disponent Buch som hjalp faren Mikal med � f� kj�pt inn den f�rste b�ten i 1929 (gruppefoto #85_9_104.) B�ten het ”Fosen�y” og siden kj�pte Mikal Leknes (1892-1967) flere slepe- og transportb�ter. (Modeller av sm�b�tfl�ten kan sees p� Karmsund Folkemuseum og p� museets nettside.)

P� kaien var det ogs� stabler med tomkasser. Mellom kassene s� vi stundom at voksne m�ttes og spilte kort og poker p� Søndagene.

Mange unger oppSøkte fabrikken for � f� fatt i iddiser. De var popul�re samle- og bytteobjekter b�de hos jenter og gutter. N�r fisk skulle henges opp for r�yking ble det brukt teiner (st�lspiler) til � tre gjennom hodet p� fisken. Teinene var fine � bruke til buer og i armbr�ster. Ungene laget s� smekre piler med spiker i forenden. Det var ganske t�ft � skyte med. Gutter kunne komme helt fra byen for � f� fatt i slike teiner.

Det kom mange slags frakteb�ter til fabrikken og til trelastforretningen #85_6_401. P� den m�ten ble ungene i 1940-�rene sv�rt fortrolig med det yrende livet langs kysten v�r og kjent med hvordan n�ringslivet fungerte. Voksne og barn gikk om hverandre p� kaien og det var mye ”taus l�ring” som satte sine spor hos de som mindre var.

Fabrikken ved sj�kanten ble p� det viset b�de et treffsted og et innholdsrikt l�ringsmilj�. Men s� kom brua over Karmsundet, biltransporten overtok, og alt ble annerledes… #85_6_302.