| Søndag 26. Juni 2022 - 20:12 | ||||||||||||||||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
StorhaugKulturminne�ret 2009 gir anledning til � minne om restene av skipsgravhaugen Storhaug p� Gunnarshaug. Gravhaugen er enn� et synlig kulturminne, som myndighetene ikke har vist noen interesse for. Haugen ble bygget f�r vikingtid, omkring 700. Det minst 20 meter store skipet regnes som det eldste i Skandinavia. I rammen nedenfor er en artikkel som ble publisert i FrØ-bladet 4-05, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag:
Storhaug blir underSøkt Utp� h�sten 1886 fikk en ung l�rer i Haugesund h�re at det var funnet biter av bearbeidet eikeplank i moldbassene. Han begynte en forsiktig utgraving og rapporterte om funn til konservator Anders Lund Lorange (1847-88) ved Historisk Museum i Bergen. L�rer John A. D�sseland fant bl.a. deler av en skipskj�l nederst i haugen, to sett spillebrikker av rav og glass, samt en skive av voks, der det var prikket inn noe som kunne Våre et kors. D�sseland fant ogs� v�pen som spyd og et pilkogger til 24 piler. I jordmassene som ble kj�rt bort fant kona p� garden seinere en armring av gull. �ret etter kom konservatoren til Gunnarshaug og fortsatte utgraving av haugen. Det ble snart avdekket et stort skip, minst 20 meter langt. Det var sv�rt �delag. Han fant ogs� smedredskaper og en kniv. I graven l� ogs� en mindre b�t og rester av en hest. Utgravingen foregikk i vel 2 uker og i gjennomsnitt var 20
mann i arbeid. Den purunge Fridtjof �vreb� (f.1871) var ogs� med p� utgravingen av Storhaug. Han ble gjennom
den neste generasjon den viktigste kulturverner og lokalhistoriker p�
Karm�y. Hun har tidfestet Storhaug til merovingertid (ca.550-800) og mer avgrenset til tiden omkring �r 700. Det ble ikke funnet noe skjelett i Storhaug, men den d�de har v�rt gravlagt i haugen i et roskip med lengde mellom 19 og 26 meter. Storhaug regnes som den eldste skipsgrav i Norden. Arnfrid Opedal har fortsatt forskningen omkring de to skipsgravene fra Torvastad. Hun har stilt sp�rsm�l om hvordan kongers d�dsfall og p�f�lgende begravelse kan ha fungert som ledd i oppbygging av makt og kongeriker. Problemstillingen besvares i hennes doktorgradsavhandling fra 2005 Kongers d�d i et f�rstatlig rike: skipsritualer i Avaldsnes-omr�det og aspekter ved konstituering av kongemakt og kongerike 700-950 e.Kr. Opedal tar utgangspunkt i en gammel tradisjon, om hvordan
konger f�r sin d�d sikret at slekten fortsatt skulle ha makt i regionen. Det ble bl.a. gjort ved at hans
familie skulle ut�ve bestemte ritualer ved begravelsen. P� den m�ten ble det understreket det mytiske og
guddommelig opphavet til kongen og �tten. ”En ny m�te � organisere samfunnet p� kan ha blitt etablert i denne tiden i form av et konged�mme med et avhengig krigeraristokrati. Det finner sted en tydelig konsentrasjon av makt b�de hos frankere og hos danskene, samtidig som disse to stormaktene m�tes gjennom frankernes ekspansjon nordover. Byggingen av Storhaug kan sees som et ledd i de politiske spenningene og strategiene mellom disse stormaktene. Denne situasjonen kan ha medvirket til at et nytt politisk dynasti klarte � etablere seg og markerte grunnleggeren sin med den storsl�tte begravelsen.” I doktoravhandlingen dr�fter Opedal ulike tolkninger knyttet til skipsgravene p� Torvastad. Det kan tenkes at ritualer omkring en storsl�tt hauglegging ble gjort for � sikre stabilitet under oppbyggingen av et nytt dynasti. Vi kan tenke oss at dette passer godt for tiden omkring begravelsen i Gr�nhaug #146_8_201. I gravritualet l� ogs� mulighet til � skape nye identiteter n�r store samfunnsendringer fant sted. Skipsgravritualet kunne Våre et ledd i forSøk p� � hindre sammenbrudd i allerede eksisterende, men skj�re politiske allianser. Det kan ha v�rt situasjonen da Storhaug ble bygget. Det m� ha blitt opplevd som truende n�r en innflytelsesrik
hersker d�de. Mange hadde v�rt avhengig av ham for sitt livsopphold. Gravritualer kan ha hatt som oppgave �
gjenoppbygge samfunnet gjennom begravelsen. ”Da haugen ble bygget kan det, blant annet p� grunnlag av arkeologisk forskning, skisseres et ”Avaldsnesrike” avgrenset ved Fitjar, Tysnes og Kvinnherad i nord. Den s�rlige grensen kan ha v�rt knyttet til �yene i Ryfylke ved h�vdingseter som Utstein, S�rb� og Hesby. Dette kan ha v�rt riket til Augvalds�tta. N�r vi s� sammenlikner navn med tidsakser skulle det Våre en rimelig gjetning at kongen i Storhaugskipet har hatt navnet Hj�r, J�sur eller Augvald.” ”Det var viktig for kongeslekter, at de kunne vise til mektige �ttefedre. S�rlig gjevt var det n�r det kunne fortelles om guddommelig opphav. De svenske Ynglingene skulle stamme fra guden Fr�y. I sine b�ker har Hern�s og Opedal listet opp 9 ledd fra Augvald til Fornljot, en urjotne i germansk mytologi. Kanskje Fornljot er den samme som urvesenet Ymir, som ble tillagt veldige skaperkrefter.” ”Opphavsmytene var viktige for herskerdynastier. Opedal tolker haugleggingen i Storhaug som en dramatisering av et herskerdynastis guddommelige og �rerike avstamning. Det guddommelige opphavet kunne ogs� ha v�rt en forutsetning for arvingenes rett til � herske og overta konged�mmet.” Sitatene er fra Aadne Utviks artikkel Konger og
gravhauger ved Karmsundet. Nye spor etter H�rfagre-�tta og kong Augvald? (�tt og Heim
1998).
De andre artiklene blir � finne med kommentarer om ny forskning under
|
|||||||||||||||||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||