Grønhaug

V�rt bilde viser haugen over det ber�mte skipsgravfunnet i Gr�nhaug ved ungdomsskolen og folkebiblioteket p� B�.

Kulturminne�ret 2009 gir anledning til � minne om skipsgravhaugen Gr�nhaug p� B�. Det er et kulturminne som myndighetene viser liten interesse for. Tolkninger av funngjenstander, tidsbestemmelse og haugens plassering tyder p� at vikingskipet har tilh�rt en person av kongelig byrd.
Artikkelen i rammen nedenfor ble publisert i FrØ-bladet 3-2005, medlemsbladet til Nord-Karmøy Historielag:

 

 

 

 

 

 

Vi er ved krysset til riksveien. Skolebussene kj�rer Torvastad-vegen med en flokk elever. Mon tro hvor mange av de unge som vet at de passerer en av de viktigste gravhauger i Nord-Europa fra vikingtid (ca. 800–1050)?   Unge mennesker er nysgjerrige. Kanskje en og annen har vasset ut i marka og sett hva skiltet kan fortelle. Der st�r det at haugen ligger p� garden Haugo nedre og er fra merovinger-tid (ca. 750–ca. 800). Stor forvirring.   En v�ken elev tar kanskje turen innom biblioteket for bedre informasjon. I boka De glemte skipsgravene. Makt og myter p� Avaldsnes (1998) av arkeologen Arnfrid Opedal fortelles alt om utgravingen for hundre �r siden.   Forskerens tolkninger er spennende. Nydatering er satt til f�rste del av 900-tallet. Funnene viser at Gr�nhaug er en fyrstegrav, rimeligvis over en mann fra H�rfagre�tta. En gjetning er at den hauglagte kan Våre selveste kong Harald, som har f�tt fint utsyn til kongsgarden sin.   Eller det kan Våre hans s�nnes�nn Guttorm Eirikson. Sagaen forteller at Guttorm falt i et slag mot sin farbror H�kon Adalsteinfostre ved Avaldsnes. Slagstedet er i lokale sagn kalt b�de Blodheia og Blodteigen. Skolen er visselig plassert i en blodig fortid!   Forskningen omkring Gr�nhaug gir viktige bidrag til norsk historie om utviklingen til nasjonalstat. Hvordan tar s� myndigheten vare p� et slikt kulturminne? Enhver kan gj�re seg opp egne meninger.     Konklusjon: Buskaset omkring gravhaugen og tilretteleggingen av informasjon er d�rlig reklame for Karm�y som verts- kommune for tusen�rsstedet med Historiesenteret.

VI OPP- DATERER: Historielaget presenterer den nyeste forskningen i 2010 om Gr�nhaug:   #146_8_202 Utgravningen   #146_8_203 Funn   #146_8_204 Dateringer   #146_8_205 Tolkninger

 

KOR KA KIM

Artikkelen var ledd i en serie presentasjoner av fornminner i Nord-Karmøy. Vignetten ”Kor Ka Kim” slo an sp�rsm�l som

• ”Kor?” Hvordan finner vi fram til stedet for et fornminne?

• ”Ka? Hvilken informasjon finnes p� stedet?

• ”Kim?” Hvem kan ha reist disse minnene – og hvorfor?

De andre artiklene:

#143_8_201 Storhaug (FrØ-bladet 4-05)

#148_8_201 ”Jomfruene” (FrØ-bladet 1-06)

#122_8_202 Gardsanlegget p� Tuastad (FrØ-bladet 2-06)

#97_8_201 Ringenr�ysa (FrØ-bladet 3-06)

#127_8_201 Rehaugane (FrØ-bladet 4-06)

 

Ny forskning om Gr�nhaug

Etter at Arnfrid Opedal la fram sin rapport De glemte skipsgravene. Makt og myter p� Avaldsnes (Serie: AmS sm�trykk 47. Arkeologisk museum i Stavanger. Stavanger 1998) har hun fortsatt arbeidet omkring skipsgravene fra Torvastad.

Hun har stilt sp�rsm�l som dette: Hvordan kan h�vdingers eller kongers d�dsfall og p�f�lgende begravelse ha fungert som ledd i oppbygging av makt og kongeriker?

Svar p� problestillingen finnes i hennes doktorgradsavhandling fra 2005 Kongers d�d i et f�rstatlig rike: skipsritualer i Avaldsnes-omr�det og aspekter ved konstituering av kongemakt og kongerike 700-950 e.Kr.

Hun la til grunn at Gr�nhaug var en skipsgrav med datering til omkring �r 950. Selv om skipet stort sett var g�tt i oppl�sning, antok arkeologen Haakon Shetelig (1877-1955) at roskipet hadde hatt en lengde p� omkring 15 meter. Det ble funnet deler av skjelettet til en mannsperson, som hadde ligget p� en dundyne.

Andre funn var vokslys, tekstiler og glass. Noen gjenstander kan ha blitt fjernet eller �delagt i forbindelse med ”haugbrot” eller g�tt i oppl�sning p.g.a. tilgang p� luft.

Opedal peker p� at Gr�nhaug kan ha v�rt gravstedet til Harald H�rfagre eller en sentral skikkelse innenfor det samme politiske milj�et. Nyere historiske teorier oppfatter n� kong Harald mer som en vestlandskonge og trekker i tvil hans tilh�righet til ynglinge�tten.

 

Hvorfor ble det bygget gravhauger som Gr�nhaug?

Opedal dr�fter ulike tolkninger knyttet til skipsgravene #143_8_201.

Det er kjent at det fant sted symbolmettede ritualer n�r konger ble hauglagt i f�rkristen tid. Det kan Våre at et gravminne som Gr�nhaug skulle sikre stabilitet under oppbyggingen av nye dynastier, ved store politiske endringer, eller ved erobringen av nye landomr�der.

En tolkning er at skipsgravritualet var ledd i forSøk p� � hindre sammenbrudd i allerede eksisterende, men skj�re politiske allianser. Det kan ha blitt opplevd som truende n�r en innflytelsesrik hersker d�de. Mange hadde v�rt avhengig av ham for sitt livsopphold. Gravritualer kan ha hatt som oppgave � gjenoppbygge samfunnet gjennom begravelsen.

Selv om siste ord ikke er sagt sannsynliggj�r Arnfrid Opedals forskning at h�vdingen i Gr�nhaug har v�rt sv�rt n�r knyttet til h�rfagre�tten og kongsgarden Avaldsnes.