• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Rehaugane og Reheia

Fagfolk har kalt Rehaugane for ”Nordens pyramider”. Haugene er restene etter et stort gravfelt midt p� Nord-Karmøy, godt synlig fra alle kanter. Fem store hauger fra eldre bronsealder ligger n� dominerende p� et lavt h�ydedrag kalt Reheia. Omkring haugene og heia finnes historie, som er blitt tatt vare p� og gjort tilgjengelig.

Et gammelt kart gir mulighet til � oppleve nye sider ved lokalhistorien. Reheia som s�rpreget sted har mye � fortelle. Ogs� verdifull muntlig tradisjon er bevart.

Kart over Blodheien

Vi kjenner igjen de store gravhaugene, som er markert med m�rke kanter og ligger p� linje i retning �st-vest. Den gamle bygdeveien (eller ”Postveien”) er merket ”fra Torvestad til augvaldsn�s”. Den har n� navnet Rehaugvegen #85_6_601.

Noen hauger og gravr�yser har karttegneren markert med tynn skrift p� en m�te som tyder p� store �deleggelser eller vage spor. Den markerte haugen lengst mot h�yre er n� borte #127_8_201. Den h�rte til Nedre Hauge, samme matrikkelgard som for den neste store haugen (1), like ved bygdeveien.

Den neste store Rehaugen (2) p� andre sida av veien og de to f�lgende haugene h�rer til Utvik.

Den 5. haugen har en spesiell historie og fikk p� 1600-tallet en funksjon som markering av grensene mellom gardene Utvik, Viksh�land og Lande #85_6_103. Haugen helt til venstre (6) er mye �delagt i dag og ligger p� Lande.

Mellom de to st�rste haugene ved veien st�r det med sm� skrift ”Bautasten”. Den er et kjent fornminne ogs� i dag #85_8_203.

Grensegard

P� kartet legger vi merke til steingarder, som ser ut til � Våre uendret fram til i dag.

Grensegarden er s�rlig interessant. I 1832 var den skillet mellom Torvestad og Augvaldsn�s kirkesogn. Grensegarden begynner nederst i venstre hj�rne og leder p� skr� mot nord�st. Ved Guttormshaugen b�yer den av mot h�yre og f�lger veien et stykke s�rover. S� b�yer steingarden av i rett vinkel i retning mot �st, alts� B�v�gen.

Dette var grensa mellom kommunene Torvastad og Avaldsnes fra 1837 og fram til vi fikk Karm�y kommune i 1965. Steingardene blir holdt i hevd som viktig kulturminner og som del av et gammelt kulturlandskap.

Hva kartet ikke viser

Det g�r ikke fram av kartet hva som var dyrket eng i 1832 og hva som kun var hei og utmark. Og hvor bodde folk? Vi ser jo ingen bygninger.

Svaret m� vel Våre at folketettheten var liten og at husene for det meste var samlet i f� tun. Utenfor p� kartbladet i s�r var ”B�ratunet” p� Uvik (Utvik). Der bodde Hans Knut B�rdsen Utvik #85_3_303. Det var hans familie som eide den store sletta med haugene nummer 2, 3 og 4. Det er rimeligvis denne bondefamilien som har gjort at mange gravminner forsvunnet. De har ryddet bort store steiner og torv for � f� utvidet n�ringsarealet.

Noe mer mot nordvest utenfor kartet l� tunene p� Ner-Haugo (Nedre Hauge) og Viksh�land. Den dag i dag ser vi der spor etter hvordan klyngetun kan ha sett ut mange hundre �r tilbake i tid.

Den kulturhistoriske sammenheng som kartet ble laget i, samt historien om den gamle bygdeveien, blir fortalt i det kommende bind IV av Karm�ys historie. Forfatteren Nils Olav �strem forteller at han har funnet fram til mye nytt og spennende stoff.

Reheia var utmark, med tusser og troll, sagn og saga. Folk har nok syns det har v�rt litt skummelt � ferdes over den �de heia og mellom kjempehaugene i skumring og tussm�rke.

Presten og huldrekallen

Fra Torvastad er det kjent ei historie om presten Erik Leganger. Han skal ha m�tt haugfolk i Munkaskar. Men den merkverdige opplevelsen begynte s�r p� Reheia. Ut p� kvelden var han p� vei tilbake etter juleselskap hos presten p� Avaldsnes.

Da Leganger n�dde fram til de store gravhaugene kom en huldrekall ut fra en av dem. Han hadde ei s�lvkanne og ba presten om � smake p� drikken. Presten tore ikke drikke, men l�ftet opp kanna slik at det s� ut som han drakk. Alt som var i kanna slo han over aksla. I det samme slo han p� hesten og reid av sted s� fort hesten klarte � springe. (Etter Torkell Mauland).

Lokalhistoriske emner

• Den 13. Rehaugen? #127_8_201

• P� leit etter gamle grenser #85_6_103

• Bautasteinen p� Reheia #85_8_203

• Trollene i Prinsahaugen #85_7_101

• Utburden p� Reheia #85_7_102

• B�nsull #81_7_301

• Den gamle bygdeveien #85_6_601

Hva haugene skjulte

Den 1. haugen var nettopp �pnet av fire studenter, da kartet ble laget. Funnet var et gravkammer med rester av skjelettet til en mann, med t�yrester og knapper. Ogs� deler av bronsesverd i slire og bronsedolk ble funnet, slik at det moderne navnet Fyrstegraven passer godt til den store haugen.

Den 2. haugen er Guttormshaugen. Der ble det, trolig i 1823, bl.a. funnet bladgull og en vridd gullarmring. Funnet ble levert inn til museet i Bergen av sogneprest von Hadeln. Det er til denne haugen det er knyttet det ber�mte sagnet om Blodheia. Det forteller om et blodig slag mellom kong H�kon Adalsteinfostre (den gode) og Eirikss�nnene i vikingtid. I utkanten av Reheia (p� B�) finnes ogs� tradisjonsstoff om hvor slagplassen var. Der brukes navnet Blodteigen brukt #146_5_101.

Den 3. haugen ble gravd ut s� seint som i 1876 av en av landets f�rste arkeologer, B.E.R. Bendixen. Det ble avdekket et lite gravkammer av skifer med brente bein av et lite barn. Vi kan undre oss over hva som kan ha v�rt s� spesielt med dette barnet at det ble �ret med en kjempehaug som gravsted. Vi kan bare gjette oss til hvordan tenkning og tro var blant var hos de menneskene som bodde ved Karmsundet for mer enn 3000 �r siden.

Den 4. haugen ble underSøkt i 1838, trolig av biskop Jacob Neumann. Han fant et gravkammer med brente bein.

Den 5. haugen er p� nordsida av den lange steingarden p� kartet. Innhulingen i toppen viser at ogs� i den haugen er det blitt gravd, men funn er ikke kjent. Haugen har fungert som skiftehaug mellom tre matrikkelgarder. Den 6. haugen kan Våre vanskelig � f� �ye p�, da den er mye �delagt. Ingen funn er kjent.(Arkeologer har brukt en annen nummerering.)

N�tid

Et fargefoto fra 2009 kan sammenlignes med det eldre fotografiet, tatt fra samme posisjon. N� er landskapet dominert av grantr�r, busker og bolighus med hager. Helt til h�yre har fotografen f�tt med ”huse’ te an Harald” som en kjent forankring i kulturlandskapet #127_5_301.

Mellom de 5 bolighusene mot s�r og de 3 husene mot nord ligger Hei� #85_2_102. Sletta er for lengst dyrket og er blitt fin sl�ttemark. Gravhaugene og omr�det omkring eies n� av Staten ved Arkeologisk museum i Stavanger. All boligbygging er derfor stanset.

En skiltet vei til kulturminnet Rehaugane starter i nord ved B� ungdomsskole. Det er tilrettelagt parkeringsplass. Skilting p� flere spr�k forteller om haugene.

”Europas f�rste gullalder”

I et UNESCO-prosjekt om ”Europas f�rste gullalder” er Rehaugane blitt Norges bidrag til � vise fram bronsealderens kultur. Et av informasjonsskiltene forteller om funnet av den imponerende gullarmringen fra Guttormshaugen. Gull var sjelden � finne fra bronsealder i Nord-Europa. Dette tyder p� allianser og samarbeid med folk ved Limfjorden p� Jylland og folkegrupper p� Kontinentet.

Rehaugane forteller oss om et organisert samfunn og en rik kultur ved Karmsundet for mer enn 3000 �r siden.

Arkeologisk og historisk litteratur

* Per Hern�s: Karm�ys historie – som det stiger frem. Bind I. Fra istid til 1050. (Karm�y kommune 1997).

* Lise Nordenborg Myhre: Historier fra en annen virkelighet. Fortellinger om bronsealderen ved Karmsundet. (Arkeologisk museum i Stavanger. 1998).

* Storhaugene. Nordens pyramider. Kulturminner fra eldre bronsealder i Rogaland. (Brosjyre utgitt av Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum i Stavanger. 1999).