• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

De første hus på �Uvikstrand�

Strandsonen mellom B� Teglverk (n� industriomr�det B� �st) og strandstedet Dalen (Peder Skeie veg) har egnet seg d�rlig som havn. Kun to bygninger er kjent fra gammelt av: B�kkerverkstedet til Claus Claussen og sj�huset til Aadne Aadnesen Utvik. Stedet ble allikevel et viktig n�ringsomr�de.

Fra �rene omkring 1. verdenskrig (1914-18) til etter 2. verdenskrig (1940-45) ble en avgrenset del av strandsonen mellom de to gamle sj�husene bygget ut med mange bygninger. Det ble et sv�rt aktivt handels- og industriomr�de.

Fra tusen�rsskiftet begynte en ny fase med omfattende utbygging av boliger. Strandlinja har tidligere ikke hatt noe samlende navn. N� er navnet Uvikstrand blitt stadig mer vanlig i bruk. Bak navnet ligger lokalhistorisk tradisjon, som i dette tilfelle er blitt lyttet til.

Gamlesj�huset

Aadne Aadnesen Utvik (1850-1917) #85_3_310 hadde et sj�hus med notbruk p� Trestrand #85_2_103.

Sj�huset er omtalt i bildearkivet #85_9_101. Alderen p� sj�huset er ikke kjent, men kan ha blitt reist i f�rste del av 1800-tallet. Eiendommen tilh�rte brukerne i ”B�ratunet” #85_3_303. Det store vintersildfisket krevde st�rre hus enn naust.

I sj�huset hadde Aadne Aadnesen b�t med notbruk sammen med b�de Tollak Johan Kolst� og Peder Jakob Hinderaker #82_6_201. Slik fortalte Tormod Lind�e (f.1885). Han husket at Gamle-Aadne, han selv og Elias Vaage (1884-1913) saltet sild sammen i 2 �r.

Ola Utvik (1888-1976) husker godt da faren saltet sild p� sj�huset. Faren fikk 7 kroner for m�let (1½ hl.).

I f�rste del av 1950-�rene bl�ste naustet ned, og noe av materialene brukte Harald Utvik i det naustet, som ble reist p� nabotomten.

Et bilde med perspektiv

Et flott prospektkort viser Smedastrand� i forgrunnen og et gammelt sj�hus. Det blir her kalt Gamlasj�huset. Teksten Parti fra Avaldsnes med B� Teglverk forteller resten av motivet. Den store industribedriften l� i Torvastad herred. Fotografen har tydeligvis v�rt plassert i Dalaveien ved Smedahuset #85_5_110.

Ut fra fotografiet kan det Våre vanskelig � forst� at det er plass til � reise mange store bygninger f�r en kommer til teglverket. Opplevelsen av fortettet avstanden p� bildet beror imidlertid p� et kjent optisk bedrag.

B�kkerverksted

Det er n� nesten ingen som kjenner til at det fantes et sj�hus mellom Gamlasj�huset og teglverket. Det var sj�huset til Claus Claussen (1803-63).

Ole Claussen (f.1892) fortalte om sin farfar, at han kom til Utvik fra ”Grimstadkanten”. Han bygslet et stykke jord med strandlinje av Gamle-Aadne (dette stemmer ikke – Aadne var f�dt 1850). Der sette Claus opp et bolighus, som seinere ble kalt Britahuset. Ved sj�kanten reiste han et sj�hus, hvor han laget t�nner.

I kirkeboka finner vi dette notatet:

”1854 f. 17/7 dp. 30/7 Jens. Strs Claus Clausen Udvig og h. Oline Olsdtr.
Fadre: Christian Olsen Udvig, Baar C. Baarsen ib, Sophie Jacobsdtr. ib., J�rgine
Johannesdtr. ib., Marthe Hansdtr. ib.”

Vi ser at Claus kalles ”strs”= strandsitter og at han skriver ser for Udvig. Alle fadderne er ogs� fra Utvik, da ib = ibidem, dvs. ”sammesteds”. Claus Clausen var gift med Oline, som var fra Fosen (f.1812). Paret giftet seg i 1837 og Jens var det siste barnet de fikk. Fra f�r hadde ekteparet 6 barn.

Etter Claus og Oline er det blitt mange etterkommere, som er spredt ut over Nord-Karmøy og Haugesund. Jens Claussen ble siden kjent siden som kirkegraver og hadde huset sitt ved kirkeveien (Kong Augvalds veg).

Britast��

Navnet er etter ei kone som het Brita og Britast�� er straks nord for trelastforretningen og ”Noralageret” #85_6_401.

Et foto i en annen artikkel viser hvor b�kkeren hadde sj�huset sitt hundre �r tidligere #85_6_302. Britast�� er straks nedfor bolighuset til venstre p� bildet.

To hus – to kulturer

Gamlesj�huset var en bruksbygning, slik de fleste gardsbruk p� Karm�y hadde ved strandkanten. Vanligvis var det naust til rob�ter som ble bygget. Men da de store sildefiskeriene slo til for fullt fra 1830-�rene p� Våre kanter, har det nok v�rt behov for hus til st�rre b�ter og for plass til � salte sild.

”Fiskarbonden” p� Vestlandet var et stabilt element i befolkningen. Sj�husene ble st�ende, da det alltid var noen p� stedet som kunne overta bygningen som del av et gardsbruk. Tre av Aadnes s�nner overtok sj�huset i fellesskap, derav navnet Trestrand.

Det var gjerne annerledes for en h�ndverker. Sj�huset til b�kkeren fra S�rlands-kysten representerer dermed en annen n�ringskultur. H�ndverkere kunne og m�tte gjerne flytte p� deg. De fikk arbeid der som det var arbeidsaktivitet ut over det bondesamfunnet selv produserte av varer og tjenester.

En slik kar var Claus. Han hadde et spesialisert yrke. Han tilb�d sine tjenester der hvor silda ble fanget. I 1830-40-�rene hadde Karm�y-samfunnet god bruk for Claus sine tjenester. Men hvis ingen overtok verkstedet da han sluttet eller d�de, ville ogs� behovet for sj�huset forsvinne. Dermed er b�kkerverkstedet n� bare vage minner, knyttet til ei b�tst� med navnet til ei gammel kom (som ingen vet noe om).

Navnet Uvikstrand

Til grunn for den nye navnsettingen finner vi disse forhold:

- En ny reguleringsplan for omr�det kom i 2003.

- Samtidig ble det stiftet et utbyggingsselskap med navnet Uvikstrand AS.

- En ny kommunal vei mellom riksveien og sj�en har f�tt navnet Uvikstrand.

Navnet er selvf�lgelig ikke tilfeldig valgt, da Uvik var det gamle navnet for matrikkelgarden Utvik i eldre tid #85_2_201. Opp til v�r tid har formen Uvik blitt brukt i dialekten. Ved den nye navnsettingen er en sv�rt gammel tradisjon blitt tatt vare p�.