• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Forretningsdrift i etterkrigstid

Vareknapphet og rasjonering var typisk for de f�rste �rene etter krigen. Men Arne Utvik opplevde starten p� etterkrigstida p� en spesiell m�te: ”Augvald og eg kom him fr� tysk fangenskap 28. mai 1945. Det var ein fantastisk opplevelse, men desse hendingane tilh�re nok helst familiehistoria.” Slik begynner Arne Utvik sin fortelling, om hvordan det var � begynne p� ny som forretningsmann etter krigens slutt.

Forretningen var intakt etter krigen og det var orden i alle papirene #85_7_403. Vi hadde sv�rt gode kontakter med de styrende myndighetene i fylket og kommunen, fordi vi hadde holdt oss s� n�ytrale i krigen.

Taksering

Jeg og Augvald fikk i oppdrag av fylkesmannen � taksere alle tyskereiendommene i Nord-Karmøy. Jeg lagte et skjema som gjorde oversikten enkel for takseringene. Dermed unngikk vi � skrive en beretning for hver eiendom. Denne enkle ordningen var myndighetene i fylket sv�rt begeistret for.

   Vi fikk ogs� i oppdrag � selge alle materialene fra kamuflasjen p� Avaldsnes kirke. Jeg kan ikke si annet enn at vi tjente gode penger p� dette oppdraget.

”Ny” lastebil

En Chevrolet vi hadde f�r krigen ble tatt av tyskerne. Men Vigsnes Kobberverk hadde brukt lastebilen, s� vi fikk den igjen etter krigen – med gass. (P� grunn av mangel p� bensin fikk biler p�montert utstyr som utviklet gass av generatorknott.)

   S� kj�pte vi en sv�r Ford i Stavanger. Men det var en d�rlig forretning, s� vi kvittet oss snart med den, og jobbet med � skaffe oss en nye som var brukelig.

Sildesalting

Jeg hadde interesse av � ta opp igjen sildesaltingen p� Mortanes (Jodden) #85_6_404. De fleste hadde nok saltet i krigen for levering til tyskerne. Men noe ble ogs� saltet til det som ble kalt svart (ulovlig av myndighetene) og som alts� ble berget til norsk forbruk.

   Jeg fikk n� fordel av mitt standpunkt fra krigen. Jeg opplevde � ha �pne armer alle veier n�r det gjaldt kvoter og goodwill for � f� leveringer av sild.

Byggevarer

Det var vanskelig � f� tak i trelast. Men jeg reiste til Oslo flere ganger, og videre rundt p� �stlandet. Det gikk fint, s� vi fikk tak i det vi ville ha.

   Vi fikk ogs� tak i sement. De siste t�mrede husene ble bygget fram til 1950. S� var det slutt. Grunnen var at t�mmerhus krevde s� mye trelast, og det m�tte til en rasjonalisering av byggem�ten.

   Dette var nytt og det var mange av de gamle t�mmersnekkerne som ga beskjed om at de ville ikke bygge ”spikerhus”. Dermed m�tte vi engasjere nye folk til � sette opp nye hustyper.

   Tidlig i 1960-�rene satset firma p� � planlegge og � selge det som ble kalt ferdighus #85_6_405. Det betydde at firma tilb�d tegninger og leverte alle h�ndverkstjenester som trengtes til � gj�re huset ferdig. Det ble kj�pt inn store tomteomr�der, som ble lagt ut som byggefelter. Det var nok � ta fatt i.

   Slik avsluttes fortellingen til Arne Utvik om et langt arbeidsliv som forretningsmann fra 1932 til han d�de i 1988.

Oversiktsbilde

   Fra 2003 er omr�det mellom sj�en og riksveien blitt omregulert til boligbygging og etter hvert blitt kjent som ”Uvikstrand”. Noe handelsvirksomhet foreg�r imidlertid fremdeles, n� i regi av Karmsund ABR-senter

Lokalhistorien henger i hop!

Denne artikkelen er et eksempel p� del av en bedriftshistorie.

* Trelastforretningen #85_6_401

* Omsetningsavgift til besv�r #85_6_414

* Salgskontrakt ved husbygging #85_3_402

* Forretningsmann under krigen #85_7_403

* Forretningsdrift i etterkrigstid # 85_6_302

* Ferdighus #85_6_405

  Men det g�r ogs� an � fortelle en sammenhengende historie om et gardsbruk, som hadde sj�linje innerst i B�v�gen. P� et avgrenset omr�de vokste det gjennom 3 generasjoner fram et handels- og industriomr�de som del av et n�ringsmilj� p� Utvik.

* Det nye tunet (bnr 1) #85_3_310

* De f�rste hus p� ”Uvikstrand” #85_5_305

* Lindheim #85_5_111

* H�ndverkere og sm�industri #85_6_402

* ”Fabrikken” #85_6_412

* Trelastforretningen #85_6_401

* Handel av mange slag #85_6_301

Et tidsskille

Karm�y-samfunnet gjennomgikk en rivende utvikling i ti�ret fra omkring 1955 til 1965. Et tidsbilde blir gitt i artikkelen 1960 – et tidsskille i lokalhistorien? Eksempel: Nord-Karmøy. (Sydvesten, 2-1997). Her er noen utvalgte sitater.

• ’ P�stand: Ti-�ret omkring 1960 f�rte til s� omfattende endringer p� Nord-Karmøy, at det kanskje kan kalles et lokalhistorisk tidsskille. Da tidsperspektivet er kort og utsiktspunktet n�rt kan dette dramatiske skillet Våre vanskelig � f� �ye p� i n�tid.’

• ’ 1. Bru binder sammen s� mangt.

Det var et storhende da kronprins Olav i oktober 1955 �pnet ny betongbru over Karmsundet og den gamle Salhusferga ble overfl�dig…
Med ett ble trafikkm�nstret endret for karm�ybuen… Og n� fikk folk privatbiler.’

• ’ 2. Silda forsvinner – men ikke nok med det.

Vintersilda har alltid betydd mye for kystfolket. Vinteren 1956 ble topp�ret for karm�yfolket. ’Alle’ deltok p� et eller annet vis i stor- eller v�rsildfisket. Sildemj�l- og sildoljefabrikkene gikk for fullt.

Men s� ble det br�tt slutt: Svarte garn, konkurser, r�dvillhet. Mange b�nder og heimekvinner hadde hatt gode tilleggsinntekter av de �rvisse fiskeriene. Noen reiste til USA og fant nytt levebr�d… Gruvedriften i Visnes gikk mot avvikling.’

• ’ 3 Fra fiskarbonde til storindustri.

… I 1964 startet byggingen av bedriften Alnor. N� er navnet Hydro Aluminium, Karm�y. Det skal Våre Nord-Europas st�rste integrerte aluminiumsverk. Men distriktet hadde den gangen lite tradisjon knyttet til industrivirksomhet.

Mange spurte om det var mulig � omskolere frie fiskere og b�nder til arbeidere med stemplingsur og skiftarbeid. Det viste seg at folk kom tilbake fra USA, da nye jobbmuligheter �pnet seg ikke langt fra gamletunet og b�tst�a.’

• ’ Storkommune – fra 7 til 1.

P� 60-tallet ble landets kommuner kraftig redusert i antall. P� Karm�y var det hele 7 kommuner. Debatten var intens og full av f�lelser og patriotisme. Resultatet ble tilslutt at fra 1965 ble flere tradisjonsrike bygder – med navn tilbake til middelalderens skibreder og kirkesogn – smeltet sammen til en kommune med navnet Karm�y.

… Samarbeid og demokratiske ordninger ble hardt r�ynt innen og mellom sterke bygdelag. De to f�rste ordf�rerne kom fra Torvastad. Kommunesenteret var i den f�rste tida plassert helt s�r og vest p� �kra (’p� vestsid�’).’

• ’ Lokalhistorie som identitetsforankring? ’
  
  ’ … Min p�stand er alts� at tida omkring 1960 var dramatisk nok til at lokalhistoriske minner er verd � ta vare p�. N� er fortellerne tilgjengelige.’