• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Forretningsmann under krigen

”9. april 1940 var en godv�rsdag. Den dagen ble det stopp i alt som hadde � gj�re med forretningsvirksomhet.” Slik begynner Arne Utvik sin fortelling. Han drev handel med b�nder og med folk som bygde hus. En bakgrunn for denne artikkelen finnes i #85_6_401 (Trelastforretningen).

Ryktene gikk kolossalt den dagen. Fly passerte over oss. Vi fikk h�re at det var blitt bombet nord p� Slett�, og at det fl�t b�de folk og fe rundt omkring over alt. (#85_7_402).

Det var jo i v�rvinna, og vi hadde tatt inn et stort lager av jordbruksvarer. Men det kom ingen kunder. Det var en voldsom forvirring. Alle tenkte bare p� krig. Vi stengte forretningen s� � si i flere dager.

Dyktige medarbeidere

De som var i forretningen i aprildagene 1940 var Lovise �sthus, Ove Lyngstad og Leif S�vereide. De var hos oss gjennom hele krigen. De var den faste stammen som forretningen kunne stole p�, og som vi kan takke for at det gikk s� godt.

Det ble stopp med levering av alle varer. Men etter hvert begynte b�ndene � f� for lite kraftfôr. Da reiste jeg til byen og fikk tak i en snurpeb�t. S� for vi av garde til Stavanger med den b�ten. Folk sa vi var modige. B�ten ble lastet med sekker p� dagen, og b�ndene ble hjulpet.

S� kom rasjoneringskortene. De skapte mye bryderi for oss. Det var usikkerhet med hvordan kortene skulle brukes. Men Lovise �sthus, som hadde � gj�re med bokholderiet, gjorde en sv�rt god jobb i den sammenheng. Hun var meget n�ye, og alle fikk det se skulle ha. Ingen klarte � overtale henne eller true henne. Det var nok de som pr�vde seg – men jeg skal ikke nevne navn.

Vareknapphet

Jeg fikk i oppdrag av Rogaland Felleskj�p � ordne med gj�dning, kraftfôr og fr� ogs� i s�re delen av Karm�y. Jeg m�tte reise til �kra og fordele varer. S� det var mye � st� i.

Situasjonen i 1941-42 var at det var vanskelig � f� fatt i varer, vanskelig � f� varene fram, og vanskelig � dele ut varene. Men med de flinke medarbeiderne vi hadde gikk det bra.

N�r det gjaldt trelastforretningen ble konsekvensene store ved at tyskerne straks begynte � bygge brakkeanlegg. Og de forlangte med en gang � f� trelast. Men dette ville jeg ikke Våre med p� og sa nei. (Det var nok et par forretninger i Haugesund og en i Kopervik som leverte.)

Mitt nei betydde at vi fikk sv�rt lite leveringer av trelast og sement gjennom resten av krigs�rene.

Sildesaltingen

N�r det gjaldt sildesaltingen p� Mortanes (Jodden #85_5_104) var vi begynt � salte sild for �stb� i Stavanger vinteren 1939-40. Min svigerfar Kristian B. Hausken ga meg r�d om alle sider ved denne aktiviteten. Svoger Bendik Hausken var ogs� til god hjelp.

I 1940 hadde jeg kvote og saltet noen t�nner. Men s� kom 1941 og det m�tte Søkes om ny kvote. Da var det bare tyskerne som skulle ha sild. Men jeg var en stabukk. Igjen sa jeg nei. Jeg ville ikke Våre med p� noen kvote.

Jeg husker at bror av svigerfar, banksjef Knut Hausken i Haugesund Forretningsbank, ringte meg og spurte hva jeg mente med min beslutning. Han sa han respekterte meg for mitt standpunkt og trodde ikke jeg risikerte noe.

Dermed saltet jeg ikke sild i hele krigen. Jeg kunne tjent mye penger – men penger var dog ikke alt.

Fordel ved � Våre bonde

Vi som hadde gard hadde det godt. Alt var regulert, men vi jukset og hadde kanskje en gris p� lur. Og vi pr�vde � slakte ”svart”.

Jeg husker godt da min bror Augvald og jeg slo i hjel en sv�r stut. Vi hadde aldri slaktet f�r. Augvald var sterk og slo til stuten med slegge, men han tore ikke stikke. S� jeg r�k p� dyret og stakk det jeg kunne. Det gikk fint. Og s� hengte vi opp skrotten i steinbukken og fl�dde. N� ble det kj�tt til alle familiene Våre – og noe ga vi til de som arbeidet for oss p� ”Lageret”.

Ogs� n�r vi tresket, jukset vi. Det skjedde ved at noe korn ”tilfeldigvis” rant gjennom golvet i l�ven. og de som var ”embedsmenn” og som kontrollerte forsto liksom ikke dette. S� alle greide � lure unna en del fra tyskernes kontroll.

Blikra-br�drene p� Karmlund M�lle nektet ikke � male n�r vi kom med ”svart mj�l” (#90_7_401). De gjorde en stor innsats p� denne m�ten.

Arrestert

Jeg var med i den hemmelige motstandsbevegelsen Mil.org. Noe gikk galt. Søndag 7. februar 1943 ble jeg arrestert. Jeg satt i fengsel i Haugesund og Stavanger til jeg endte p� Grini. Den tredje s�nnen Einar Magne var 6 uker gammel da jeg ble tatt.

Min bror Augvald var ogs� blitt arrestert. Han var student, og var blitt tatt sammen med noen andre studenter i Tr�ndelag p� vei til Sverige p� ski. Det var i julehelga 1942.

Da Augvald og jeg var borte styrte s�ster Aasta #85_3_410 (nr.7) og min kone Aasta garden sammen #85_3_310. Ove Lyngstad og Leif S�vereide var med og hjalp til i onnene.

Augvald og jeg ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland #85_5_401. Heldigvis fikk vi ”pakkepost” heimefra. Det kom vel med. Vi fikk jamt ei pakke i uka. Innholdet var mye slikt som kom fra garden.

Fullmakter

Da jeg satt p� Hauge Kretsfengsel m�tte jeg tenke b�de kortsiktig p� familiens situasjon #85_7_401, men ogs� mer langsiktig - p� forretningen og gardsbruket. Derfor fikk jeg anledning til � ordne med personlige avtaler, slik at noen fikk de n�dvendige fullmakter. Det ble min svigerfar p� Hauskje som jeg bestemte meg for � satse p�. Han hadde v�rt mye med i styre og stell, og var godt kjent som en ordens kar. Han hadde gode kontakter med banker og lignende om noe skulle ordnes opp i.

Dermed kunne jeg slappe av med � f�le ansvar for det materielle. Jeg visste jeg ville f� nok � tenke p� framover, s�rlig p� hvordan jeg skulle unng� � sprekke om jeg ble utsatt for tortur.

Framtida s� ikke videre lys ut. Det gjaldt � mobilisere det som fantes av mot og optimisme. Jeg kunne jo ikke gi opp, n�r jeg tenkte p� de verdier jeg hadde i familie, slekt og venner.