| Mandag 27. Juni 2022 - 14:47 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Jektå hans Peder Jakob i Buvikjå.Peder Jakob Hinderaker (1856-1933) eide ei jekt med navnet ”Hilda”, kanskje oppkalt etter en datter. Den gjorde en tur til Jelsa, fikk tung last og holdt p� � g� under. Men mannskapet visste r�d.
B�ten ble kalt for ”Jekt�” eller ”Jekt� hans Peder Jakob i Buvikj�” #82_6_501. B�ten hadde dekk, s� det rette navnet ville nok v�rt jakt. Jektene var uten dekk, og de ble mye brukt i fart med t�rrfisk fra Nordland til Bergen.
Svartstidla og atteber� De var seil som ble brukt til framdrift b�de p� jekt og jakt. De hadde ogs� �rer til � and�ve med n�r det ble ”svartstidla” i lengre tid. Likeledes n�r de skulle legge til kai eller komme i rett posisjon for � heise seil. Gjennom Salhusstraumen ble der fortalt, at mannskapet gikk p� land med tau og dro b�tene langs land. De benyttet seg av ”atteber�”. Det betydde at str�mmen gikk motsatt vei langs land.
Tung last fra Jelsa L�a til Mathias Visnes p� Landanes (Ole Landenes sin far) var brent ned. Det var blitt brann etter lyn-nedslag, ble der fortalt. L�a m�tte bygges opp igjen og materiell til ny l�e var bestilt p� Jelsa. Peder Jakob i Buvik fikk jobben med � seile til Jelsa og hente l�ematerialene, og det var ”Jekt�” som ble frakteb�ten.
Far min var i konfirmasjonsalderen og fikk Våre med som mannskap. B�ten ble tungt lastet med alle trematerialene til l�a om bord, fortalte han, langt over normal vannlinje, slik at sj�en trakk inn i b�ten. Den hadde ikke v�rt lastet s� mye p� lenge, og dermed var b�ten gisnet opp i suene over vannlinjen, s� pumpen m�tte brukes ofte. Da de p� hjemturen var kommet til H�vring�y var lekkasjen �ket p� og Peder Jakob fant ut at det var best og dra b�ten inn i ei vik hvor der var mye evja (s�ila). De rotet opp s�yla og drysset sagmugg langs skutesiden, og mannskapet pumpet i flere timer. Grumset og sagmuggen trekte etter hvert inn i suene og tettet for lekkasjen. Jakta ble tett og reisen mot Buvik fortsatte. Det var ikke alltid greit og fastsette ankomst dag, n�r man var avhengig av vind og str�m i sj�en. L�a ble oppsatt. Den kan sees i ”himlasynet” mellom husa p� bildet #82_6_201 (hvor vi ogs� ser ”Hilda” for anker.) ”Himlasynet” er et uttrykk Orm �verland i R�ldal forklarte meg, da jeg spurte om hvor langt hans eiendom gikk. Han pekte opp i Kl�vsnuten i Valldal, og sa: ”Ja, du veit det er no opp i himlasynet.”
� maura Suene p� slike b�ter var ”drevet” (tettet) med tj�redrev. Men n�r b�ten hadde ligget og t�rket om sommeren - og b�ten ble tungt lastet - var det vanlig med slike lekkasjer som ”Hilda” fikk. Denne tettem�ten kaltes ”� maura” og var et gammelt godt r�d for b�ter som ble lastet over vanlig vannlinje. Mannskapet hadde derfor som regel med seg sekker med sagmugg til dette bruk. Uttrykket ”� maura” kommer av at der ogs� ble brukt ”maurtuer” til tettingsmiddel. Jektefolk og andre b�teiere passet p� om vinteren n�r mauren var kr�pet ut av maurtua og under jorda for overvintring. Da sikret de seg tuene, da mauren var vekke...
Lossement� ”Lossement” var som regel et nedrigget fart�y av forskjellig type, ofte en gammel jakt eller lignede. Han Peder Jakob disponerte en slik, kanskje sammen med andre eiere. Den var innredet i lasterommet med k�yer og kokeplass, og ble utleid som losji for fiskere som var ventet til landnotfisket etter sild utover v�rparten. Fiskerne som kom seilende eller roende i �pne b�ter hadde ofte stasjon p� Espev�r.
Denne b�ten skulle fraktes (slepes) fra Buvik til Espev�r. Avstanden nordover var ca. 14 n.m. Peder Jakob hyrte da sterke ungdommer for � ro og slepe fart�yet nordover. Blant disse karene var min far, Selmer Lande (f.1896). Han var da i 16-17-�rs alderen.
Mannskapet brukte en notb�t som ”slepeb�t”, kanskje 6-8 mann p� �rene, s� det gikk t�lig bra p� fram. De hadde kanskje et seil som de rigget opp, hvis vinden var laglig. Rorturen hjemover var nok lettere uten � ha slep etter b�ten. Slike detaljer kan vi bare tenke oss. Ungdommene p� den tiden var sv�rt opptatt av � Våre sterke og robuste. Det kan tenkes at det � ha v�rt p� rortur med Peder Jakob i Buvikj� helt til Espev�r var noe � fortelle om (og skryte av) i kameratflokken. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||