Mandag 27. Juni 2022 - 08:37  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
fisker

n�tid av � fiske

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> Utvik >> 6_1 G�rdsdrift >> På leit etter gamle grenser
Utskriftsvennlig format Tips en venn

På leit etter gamle grenser

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_6_103
Skrevet av Aadne Utvik - 20.02.2009

Utover p� 1600-tallet ble det holdt en rekke markganger rundt i Karm�y. Ola Kristoffersen p� Utvik var en av de som kom i konflikt med oppsittere p� andre g�rder om utmarksbeite. Det ble satt ned grensesteiner og konflikten ble l�st.

 

lenker og bilde(r) kommer

H�y landskyld betydde at en kunne ha mange dyr p� beite, lav landskyld det motsatte.

Prinsippet om beiterett i felles utmark g�r igjen i en rekke dommer fra 1600-tallet. Grunnen til at de gamle grensene hadde g�tt i glemmeboka, var at folketapet etter Svartedauden i 1349/50 ga rikelig tilgang til beiter og gjorde grenseskiller i utmark overfl�dige.

Folkeveksten p� 1600-tallet medf�rte at det p� ny var n�dvendig � f� merkesteinene fram i dagen.


Det ble ogs� trukket grenser i utmark der folk fra gammelt ikke hadde kjennskap til noen skiller. Det gjaldt et felles utmarksstykke mellom Ner-Haugo, B�, Utvik, Landa og Viksh�land,

 

�nsket om utskifting kom opp i 1687. Bakgrunnen var at Ola Kristoffersen Utvik #85_3_201 og enka Brita Klausdatter Utvik hadde brukt dette stykket som beite etter at dyra til oppsitterne p� de andre involverte g�rdene var sendt i st�lsmark. Utmarksstykket kunne bare t�le to ukers beiting av alle g�rdenes dyr. Dessuten ble Ola Kristoffersen sagt � ha hindret oppsitterne p� Ner-Haugo og Viksh�land � skj�re torv her.


Under rettsm�tet skiftet sorenskriveren, lagrettemennene og de involverte partene det omdiskuterte utmarksstykket og satte ned grensesteiner.

Den 5. Rehaugen
  De store gravhaugene fra bronsealder p� Reheia viste seg � Våre nyttige i denne sammenhengen. N�r merkesteinen ble plassert midt oppe i en sv�r gravhaug, var det ikke s� lett � trekke grensa i tvil.


Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karm�ys historie. Bind III. (Karm�y kommune 2004). Side 47.


Tillegg:

 Arkeologisk Museum i Stavanger st�r som eier av denne haugen. I FrØ-bladet 4-06 er haugen avbildet. Den kalles der den 5. Rehaugen. Denne kommentaren st�r � lese p� siste side i bladet:

”Du ser del av det mektigste fornminneomr�det fra bronsealderen i Norge! F�r h�ststormene fjernet bladverket var gravminnet skjult av lauvskog. Er det slik vi skal verne om Våre stolte kulturminner?”