• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Det nye tunet (bnr 1)

Over hageportalen i gardstunet st�r 1614 og 1875. �rstallene forteller om viktige hendelser i utviklingen av gardstun p� Utvik. Denne fortellingen begynner med odelsgutten Aadne Aadnesen (f.1850) og f�lger hans etterkommere gjennom halvannet hundre �r. Men r�ttene er lange n�r det gjelder gardstun p� Utvik.

Det har trolig v�rt jordbrukende folk og fast bosetning p� Utvik fra siste del av steinalderen #85_8_101. De stor Rehaugane p� Utvik og grensa til Torvastad er fra eldre bronsealder ble bygget for mer enn 3000 �r siden. Gravminnene forteller om en h�ytst�ende jordbrukskultur ved Karmsundet og om mektige h�vdingslekter.

Navn p� vanlige gardbrukere p� Utvik m�ter vi f�rste gang omkring 1500 (#85_3_101).

Sterk slektsbevissthet

N�r det gjelder slekter og eierforhold er Arnvid Lillehammers Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I en viktig kilde. Familieforhold med henvisninger til b�ker og artikler er listet opp i en egen artikkel, se #85_3_410.

Fra 1614 har samme slekt v�rt knyttet til Utvik som eiere og brukere. Holger Kristoffersen p� Uvik (f. ca.1585) er det f�rste navnet vi kjenner av slekten som eier og bruker #85_3_201. (P� den tida ble stedsnavnet skrevet Uvig). Han var gift med en datter av den kjente lensmann Hans Simonsen p� Austreim #85_3_410 (nr.5). Det betydde av de f�rste familiene p� Uvik p� 1600-tallet var beslektet med etablerte bondeslekter i Karmsund-distriktet (nr.7).

Tre tun

De f�rste brukerne i historisk tid bodde trolig i det gamle klyngetunet, som vi ser rester av p� et prospektkort fra noen �r f�r 1. verdenskrig.

Vi ser n�Vårende rv. 47, vannrett nederst p� bildet. (Bensinstasjonen Shell ligger i dag litt utenfor bildet til venstre og Esso til h�yre). Husene �verst til venstre utgjorde det som midt p� 1800-tallet kan kalles B�ratunet #85_3_303. Gardsveien har i dag navnet Rehaugvegen. Det r�de sveitserhuset midt p� bildet ser likedan ut som for hundre �r siden.

P� 1700-tallet kjenner vi i tillegg til to andre gardstun p� Utvik utenom husmannsbrukene.

Bnr 5 ble kalt Enkesetet #85_5_301 eller Kiellandsbruket 85_3_302. Det tredje tunet utenom mindre husmannsplasser var Tunge i s�r (bnr 7). Der bodde Kristen Hans-Knutsen (f.1831), kjent som Kristen Tunge #85_5_203.

Hans Knut Baardsen hadde en stor barneflokk, f�rst med Eli og s� med Mangela #85_3_303. Odelsguttene til bruket var Kristens eldre br�dre Aadne (f.1820) og Baard (1823).

Utskiftningen 1872-73

I siste del av 1800-tallet endret driftsformene seg i jordbruket. Det var lite hensiktsmessig og drive med nye type redskaper som jernplog n�r arealene var delt opp i mange spredte teiger omkring et st�rre sentralt tun. Det ble behov for en gjennomgripende utskiftning. P� Utvik kom utskiftningen i gang allerede i 1872 #85_4_101.

I klyngetunet hadde Aadne Hans-Knutsen (d.1852) v�rt eier av bnr 1. I �ret 1872 var s�nnen Aadne Aadnesen imidlertid den eneste som kunne f�re hans familiegren videre, da hans tre yngre s�stere allerede var d�de, se #85_3_410 (nr.8).

Aadne Aadnesen Udvig (f.1850) overtok de parsellene som grenset i nord mot B�, og fra sj�en og vestover (utmark) mot Lande og Skeie.

(Her brukes Udvig som gardsnavn, slik det ble skrevet fram til slutten av 1800-tallet. Dialektformen var Uvik. Etter hvert forandret folk skrivem�ten p� steds- og slektsnavnet til Utvik).

Aadne og Olines tun

Allerede f�r utskiftningsforretningen var underskrevet m� den unge odelsgutten ha begynt � planlegge bygging av hus til et nytt gardstun. Det fortelles at da han var p� eksisen (milit�rtjenesten) fikk han to skjoldabuer til � bygge l�e nord�st for det gamle tunet.

P� prospektkortet ovenfor kan vi se det nye tunet til h�yre, bak noen h�ye tr�r. V�ningshuset ser vi litt av i h�yre kant. Men det finnes et annet foto som viser det nye tunet til Aadne Aadnesen. Der bodde han fra 1875, da det nye v�ningshuset ble ferdig. F�rste kona d�de imidlertid i barsel og han var uten etterkommere. S� ble han ble g�ende aleine i noen �r og stelle med dyr og kultivere jorda.

I 1884 giftet han seg med Anna Oline Olsdtr. Gaard (f. 1860). Hennes slekt hadde sitt opphav i Sk�re, se #85_3_410 (nr.3). Et synlig slektsminne etter henne er ei rosemalt kiste fra 1819 (#85_5_402).

Etterkommerne er spredt ut over hele Nord-Karmøy. P� et slektstreff (i 2000) etter barna til Aadne og Oline m�tte over halvparten fram av de slektningene som var registrert i slektsboka #85_3_410 (nr.8).

Driftsbygninger

Etter fj�s og l�e kom de andre uthusene. Halvtaket over skuten var sikkert praktisk � ha. I det avlange uthuset ved gardsveien var stall i den vestre delen. Der var plass til to hester. I �stre delen var det hus for griser og utedo. .

Den �pne delen ved d�ra til Grisehuset ble kalt Torvhuset. Det betyr at her ble torvene fra sommerens opptak i myra lagret. Det var torv som var det viktigste brennstoffet f�r elektrisiteten kom omkring 1. verdenskrig. Kolbein Falkeid har skrevet boka Torv (Lokalhistorisk Stiftelse 1998). Der er torvmaskinen til Gamle Aadne avbildet sammen med s�nnen hans, Harald Utvik #85_8_203. Torvmaskinen st�r enn� plassert p� l�eloftet over fj�set.

Stabburet skal visstnok Våre bygget omkring 1904. Teglsteinspannene er fra siste del av den gamle presteboligen p� Avaldsnes fra ca. 1700. (S�ndre delen av den store barokkbygningen ble revet i 1870-�rene, men en del ble st�ende igjen og brukt som bolig for forpakteren p� prestegarden).

Gamle Aadne var en dyktig bonde. Han la mye vekt p� � drenere jorda p� beste m�te. Han mottok en ”anerkjendelsespremie” p� kr. 40,00 fra Stavanger Amts Landhusholdningsselskap i 1895. I tillegg til diplomet fikk han ogs� nydyrkningspremie, 6 store s�lvskeer i etui.

Aadne og Cecilies tun

Eldste s�nnen het ogs� Aadne (f.1884). Han giftet seg med Cecilie Sofie John-Bendiksdtr. Vaage (f. 1887). Hennes familiebakgrunn er godt klarlagt b�de p� farssiden og p� morssiden #85_3_410 (nr. 2 og 4). De fikk 7 barn, men to d�de f�r de fikk stifte familie.

Aadne jr. reiste to ganger over til Amerika for � legge seg opp kontanter. Han hadde jo mange s�sken som skulle ”l�ysast ut” n�r gardsbruket skulle overtas. I USA jobbet han bl.a. i gruvene i Montana. Han hadde ogs� kontakt med slektninger i Midt-Vesten som drev farming. Over alt plukket han opp nye og nyttige ideer fra den nye verden. Han likte godt � bruke betong og han st�pte bl.a. l�vebruer for andre b�nder.

P� sin egen gard st�pte han en stor og praktisk landkum med solid armering. Vest for fj�set murte han opp en rotfruktkjeller. Han sementerte ogs� p� gardsplassen, ved inngangen til v�ningshuset. Steinmurene til fj�set forh�yet han med murstein, og la inn drikkekar til hver b�s. Takm�net over fj�set ble snudd fra nord-s�r til �st-vest. Dermed ble det plass til to store kjerrehus.

Et stort ”prosjekt” var at han satte i gang med rugemaskin for h�nseoppdrett. Det var et klekkeri han hadde med fra Amerika (flatpakket). Under l�a laget han h�nsehus for 200 h�ns. I vestre del av hagen murte han opp et helt nytt h�nsehus. Der var ogs� opptil 200 h�ns. Et lignende hus murte han opp s�r i hagen. Der ble ogs� plass til 200 h�ns, alts� i alt 600 fj�rkre. H�nsene hadde et uteomr�de i skog og hage mot s�r og vest til � bevege seg p�.

Hagen var ellers beplantet med b�rbusker av ulike slag. De ble plukket og solgt p� torget i byen. I hagen ellers var det plommetre mot vest, og etter andre verdenskrig ble det plantet epletr�r. Det var plantet mye grantre, buskfuru og en del varmekj�re lauvtr�r i hagen. Sist i 1890-�rene var det blitt plantet ask og l�nn langs l�eveggen, noe som var heller uvanlig p� landsbygda p� den tiden (se fotografiene).

En eldre potetkjeller i vest ble bygget om slik at det ble et romslig og praktisk bygg med to store og kj�lige rom. �rstallet 1942 p� veggen forteller at det i krigen ble lagt moldbasser p� taket

1930: Det nye v�ningshuset

Gardshuset fra 1875 ble revet i 1930 og kj�pt av en som het Bringedal. Han flyttet huset til Sevland. Der ble huset satt opp slik det hadde st�tt p� Utvik. Det ble fortalt at under ei d�rlist var det sk�ret inn �rstallet 1875 (jfr. hageportalen).

Det nye huset ble bygget p� samme tomta til huset som ble revet p� v�rparten. I l�pet av sommeren og h�sten ble s� et nytt stort hus reist i 2 etasjer med full kjeller og stort loft. Stilen var av samme typen som de jugend-husene, som det finnes flere av i Haugesund. De er fra tiden omkring f�rste verdenskrig. Taket kalles mansard (etter en fransk arkitekt). Det betyr at loftsetasjen er bygget inn i taket, slik at profilen danner en knekket linje.

Grunnflaten p� huset ble 94 m2. Et tilbygg mot vest ble seinere utvidet med 10 m2 (byslag og bad). Opprinnelig var det ogs� badekar i kjelleren. Huset er bygget i laftet t�mmer.

H�sten 1932 tok Aadne Utvik opp k�lrot i �keren. Han fikk et kutt i foten av sigden og det satte seg koldbrann i s�ret. Han m�tte amputere ene beinet, men d�de 1. juledag samme �r. Han var da ordf�rer i kommunen. I tillegg til gardsbruket drev han byggefirma A. Utvik A/S

og var han forhandler av landbruksvarer for Rogaland Felleskj�p #85_6_410.

N�re slektsb�nd

Enken Cecilie Utvik drev garden videre til eldste s�nnen Arne (f. 1909) kunne overta b�de forretningen og gardsbruket. Eldste datteren Aasta Cecilie (f.1906) bodde en tid i huset og drev gardsbruket med sin familie. Hun var gift seg med Peder (Per) Haavik, en n�r slektning. Familien flyttet i 1947 til Kiellandsbruket, et par hundre meter lenger s�r #85_3_302. Bnr 5 hadde Pers oldeforeldre drevet.

Datteren Bertha Kristine (f.1927) giftet seg med Pers nev�, Egil Skeie. Familien flyttet ”over gjerdet” til det r�de sveitserhuset p� det gardsbruket som Egils morfar hadde drevet (bnr 2).

P� denne m�ten ble slektene Utvik og Haavik enda n�rmere knyttet til hverandre, se #85_3_410 (nr.7).

14 slektsledd p� Utvik

Arne Utvik giftet seg i 1933 med Aasta Wegner Hausken (f.1910). Hun tilh�rte den kjente ”klokkarslekt�” i Torvastad, se #85_3_410 (nr.1). Familien flyttet i 1937 til nytt hus p� en parsell utenom selve gardstunet.

Etter d�dsfallet i 1932 og fram til slutten av 1970-�rene skjedde f� endringer i bygningsmassen p� bnr 1. Det ble ikke bygget silo eller moderne melkeutstyr. Den gamle driftsm�ten, med bruk av hest og mekaniske redskaper, fortsatte fram til omkring 1960. Siden ble det drevet med korn- og grasproduksjon.

Aadne Utvik (f.1936) overtok bnr 1 og flyttet i 1976 tilbake til Utvik etter 20 �rs frav�r. Det ble straks satt i gang en omfattende restaurering av bygninger og tun, noe som har fortsatt etter at hans s�nn Frode (f.1971) overtok bnr 1 i 2007.

Frode Kolderup Utviks barn er 14. slektsledd p� Utvik bnr 1 etter Holger og Asseline i det gamle Uvik-tunet ved Rehaugvegen. �rstallene 1614 og 1875 over hageportalen er en p�minning om de dype slektsr�ttene og viktige hendinger i gardstun p� Uvik og Utvik.