• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Paris� dramatiske endelikt

Haugesunds-Pressen var kontrollert av de tyske okkupantene. I dette organs utgave av 13. mars 1945, varierte innholdet fra beskrivelse av diverse harde kamper ute i Europa, og til historien om et ektepar som druknet i Tyrifjorden. Dagen f�r kunne avisen melde om ”Meget sild ved R�v�r og Ramsholmene”. Men intet ble r�pet om den dramatiske hendelsen som hadde foreg�tt like utenfor v�r ”stued�r” p� Nord-Karmøy. Heller ikke i utgivelsene de p�f�lgende dagene.

Men sannheten var at det den 12. mars skjedde et dramatisk forlis i sundet mellom nordre del av Fe�y (Kval�y) og s�r-�stre ende av Bj�rkev�r, – hvilket ikke skal ha g�tt up�aktet hen, verken hos by- eller bygdefolk.

For snart ble det kjent at et tyskkontrollert skip hadde blitt torpedert, og hvor omkring 104 av de 180 om bord skal ha omkommet. Ikke akkurat en gledelig begivenhet for de n� hardt pressede okkupantene. Og derfor forst�elig nok denne tausheten i Haugesunds-Pressen.

Skipet

• Navn: ”Paris”.

• Opprinnelig godsruteskip, tilh�rende Fred. Olsen & Co i Oslo.

• 1753 bruttotonn, bygd i 1922.

• Lengde: 255 fot.

• Maskineri: 206 NHK triple exp. dampmaskin.

• Fart: oppgitt til 11 knop.

Overtatt av tyskerne i august i 1940, og benyttet som troppetransportskip. Tatt i bruk som mineryddingsskip i 1941, dvs. moderskip for sm� mineryddeskip, som var plassert p� dekk. Senere rikelig utstyrt med kanoner og luftvernskyts (flak).

Det er ogs� sagt at hun ble benyttet som hjelpekrysser og artilleriskoleskip. Det forklarer den kraftige bestykningen (bev�pningen).

Opptakten

Kilde for en vesentlig del av historien: Erik Bakkevigs praktutgave: ”Skipsforlis gjennom tidene. Fra Skudefjorden til B�mlahuk”.

Tidlig i mars 1945 var Karmsundet ved Salhus stengt p� grunn av at de allierte hadde sluppet ned magnetiske miner fra fly. Dette for � tvinge skipstrafikken til vestsiden av Karm�y, der den lettere kunne angripes.

”Paris” hadde ligget med kamuflasje i riggen, og ventet ved Haugesund en ukes tid, for � eskortere en konvoi med lasteskip som skulle til Stavanger. Ryktene vil ha det til at det ombord befant seg en kontingent av Quislings ”Hird-marine”, og som skulle Våre under oppl�ring.

Trolig m� skipet ha hatt tilhold i dette omr�det ved flere enn en anledning. I et tilfelle hadde ”Paris” ligget ved kulldepotet p� Rossab�. Det var spekket med luftvernkanoner, sies det. Og n�r engelske fly minela i Salhus, kunne disse beskytes med skipets kraftige luftvern.

Noen har � fortelle at det var dette skipet som skj�t ned et engelsk fly, som sammen med flere var p� vei nordover i Karmsundet. Det er fortsatt de som husker at dette flyet styrtet inn i en l�ve p� B�. Det sies ogs� at en del av flydelene ble hengende i takbjelkene p� l�a og at motor og annet ble liggende p� marka nedenfor.

Samme skip skal ogs� ha v�rt involvert i nedskytningen av et tysk fly, som var p� veg nordover langs Karmsundet. Det hevdes � ha falt ned i omr�det ved Tonjer

Angrepet

Den 12. mars gikk skipet ut med en konvoi p� seks lasteskip som skulle eskorteres til Stavanger. P� grunn av minene i Karmsundet, gikk konvoien p� utsiden akkurat slik de allierte �nsket seg. Til sist la de seg p� en kurs som ville f�re dem mellom Bj�rkev�r ved R�v�r og Kval�yt�na lykt p� Fe�y.

Men n� var tre norske MTB-er kommet p� ”banen”. Som en f�lge av mineleggingen av Karmsundet, var de g�tt ut fra Lerwick p� Shetland tidlig om morgenen. Samtlige skipssjefer var norske. Etter 13 timer fikk styrken landkjenning av Utsira. Da de n�rmet seg Urter begynte motorene p� en av b�tene � fuske. De hadde f�tt vann i bensinen. MTB 715 ble derfor beordret hjem og m�tte avbryte. Utrolig nok hadde b�tene hver installert fire stk. Packard motorer p� til sammen 5000 hestekrefter!! De to �vrige fortsatte inn til Bj�rkev�r, hvor det var meningen � ligge i skjul.

Men straks de kom fram, oppdaget de konvoien med blant andre ”Paris” som eskorte. Klokka var da 2008. Skipene seilte midtfjords, og hadde akkurat passert Kval�yt�na da de kom inn i MTB-enes torpedosikter. Samtidig var avstanden kommet ned i 1000 meter, og begge skipssjefer fyrte av to torpedoer hver. Begge to h�rte detonasjoner, og s� vanns�yler som slo opp i masteh�yde p� de fiendtlige fart�yene.

I ettertid viste det seg at en av skipssjefene var blitt lurt av nattem�rket. Hans torpedoer hadde passert under m�let, og eksploderte inne i stranden p� Kval�y. Men de to andre torpedoene traff ”Paris”, som sprang i luften med et voldsomt smell, og sank i l�pet av sekunder. Det antydes at magasinet for ammunisjon kan ha v�rt truffet. Etter angrepet trakk MTB-ene seg inn mellom Bj�rkev�r og Indrev�r. Men n� var resten av den tyske eskorten, samt batteriene i land v�knet til liv. De skj�t opp lysgranater og fyrte l�s med alt de hadde. Men kanonaden fra disse viste at de ikke s� MTB-ene, som ”listet” seg ut nord av Bj�rkev�r. Allerede klokka 2030 ble det gitt full fart tilbake til Lerwick. Angrepet hadde v�rt kvikt utf�rt. Detonasjonene og lysglimtene skaket opp folk b�de i bygd og by, og mange trodde det var flyangrep p� Haugesund.

Sterke inntrykk ogs� for ungdommen under krigen

� vokse opp i et land som var h�rtatt av en fremmed makt, var ikke akkurat noen dans p� roser. Men her i v�rt distrikt lot det til at man til en viss grad tilpasset seg et liv omgitt av forbud og restriksjoner, og med knapp tilgang av det aller meste av livsn�dvendigheter.

Men livet p� slutten av krigen, m� for gutter i 15-16 �rs alderen, ha v�rt ganske spennende. Spesielt sett i ettertid. Her forst�r vi at kameratene hadde ganske stor aksjonsradius med sine sykler. Og det hendte nok at de stakk nesa si borti ting de m�tte love at de ikke hadde sett. S� gutta fikk nok etter hvert en viss peiling p� hvem det kunne Våre som syslet med illegale aktiviteter.

Skolegangen var det nok ”s� som s�” med. Lands-ungene gikk jo bare annenhver dag p� skolen. Av det vi forst�r, ble ”sm�skulen” gjennomf�rt p� tre �r under ”fr�ken” Nesse’s skarpe oppsyn, der man gjorde seg flid i � tegne kart over Karm�y og ”J�deland”. I ”storskolen” gikk man for Aarsand eller Nissestad. Her fortelles det om grundig innf�ring i det meste om ”Haringfjorden” og ”Sognafjorden”, l�rerne var jo derfra. Og springmarsj tre ganger rundt skulestova, n�r elevene var blitt slappe av for lite tilgang av oksygen i klasserommet. I enkelte skolekretser skal l�rerne ha blitt sendt til Nord Norge i en periode. Men det skal l�rerne p� Skeie ha sluppet unna. Episoder fra tiden p� folkeskolen, vil bli gjengitt i en annen bolk.

Den store smellen

Etter hva vi forst�r, befant noen kamerater seg p� ”L�nd�” (Lande), denne spesielle kvelden. De ”hong p� syklane” og pratet som sedvanlig. S� h�rte de et kraftig dr�nn. Etter en liten stund h�rtes lettere ”maskin-kanonade”, og som vedvarte noks� lenge, samtidig med sporlys fra luftvern. De hadde noks� fri sikt ut mot Kval�yfjorden, og s� sporlys i et virvar en stund, men s� stilnet det verste av. S� h�rtes folk som skrek. Men dette syntes � komme i ”b�lger”. Ogs� motorlyd fra fiskeb�tene h�rtes (dette var midt i v�rsildfiske). Dessuten s� h�rtes lyden av store motorer som ruste opp, for s� � minke gradvis hen. Dette m� ha v�rt lyden fra torpedob�tene, som trakk seg tilbake mot sin base i Shetland. I tillegg h�rtes tunge dr�nn som kom innenfra i retning Haugesund. Dette stammet fra store kanoner stasjonert i Sk�redalen, fikk man vite senere. Disse skj�t opp sterke fallskjermlys, som kunne ses lenge p� kveldshimmelen vest over Urtrafjorden.

Man forstod jo snart at det var en b�t, eller kanskje flere som var senket. Var vel blitt vandt med skyting og dr�nn. Det hendte at ”store kanonader” h�rtes fra vest i havet, uten at man visste hva som foregikk der ute. I ettertid kunne man lese om store sj�slag som foregikk ikke s� langt fra kysten. Men det var vel blitt en vane � h�re slikt. Det var jo krig.

I etterkant ble det snakket lite om episoden, til tross for det store antall menneskeliv som her var g�tt tapt. Men det ble jo pratet om at b�ter var kommet inn med s�rede og d�de. I dagene etterp� ble det funnet mye rekende etter denne episoden. Blant annet en motorb�t. ”Paris” hadde flere mindre b�ter p� dekk, som ble brukt til minerydding i trange farvann.

Tyskerne ville gjerne ha s� mange av de d�de, slik at de kunne begrave dem. Derfor utlyste de bel�nning p� 5 eller 10 kroner for hvert lik folk brakte dem. Det fortelles at det et sted fl�t i land lik som folk tok vare p�. Siden det var kveld, la de likene i sj�husene. Om morgenen var likene borte. Noen hadde stj�let dem for � f� fatt i bel�nningen. — Dette leser vi i en orientering Rolf Oftedal hadde for en skoleklasse i Avaldsnes. Han var tilknyttet Milorg i Haugesunds-avsnittet under krigen.

Etterord

Opp gjennom �rene, har det v�rt lett etter vraket. Man antar det er sprengt i s� sm� deler at det vanskelig lar seg vise p� ekkolodd. Vanndybden i omr�det er 100- 200 meter, og derfor vil vraket Våre utenfor luftdykkeres rekkevidde. Men historiene knyttet til den dramatiske senkningen av ”Paris”, vil kunne leve lenge blant folket p� Nord-Karmøy.

Kilder

Bidragsytere til historien, med opplevelser, beskrivelse av skip samt henvisning til skriftlige kilder, har v�rt:

Alf Kristiansen, Mannes; Arne Guttorm Hovda, Veldetun; Per K�re Lande, Hinderaker.

Artikkelen lenkes til flere opplysninger p� internett:

iflg. http://www.skovheim.org/located/rogaland/mrs4/mrs4.htm

sank Paris her

http://www.wikimapia.org/#lat=59.4167889&lon=5.150528&z=12&l=0&m=a&v=2  men det er omtrentlig - Nord 52 25 , �st 5 15 - men er det desimalminutter eller hele minutter?? Dobbeltklikk i kartet, s� blir URLen i adresselinje gjeldende koordinat, sendes p� epost til redaksjonen, hvis korrekt. Takk.

Avaldsnes skole presenterer http://www.skole.karmoy.kommune.no/wavald/sagaoya/krigen/paris.html

Brev fra Fred.Olsens rederi http://www.skole.karmoy.kommune.no/wavald/sagaoya/krigen/paris%202.html

Stort bilde av Paris http://www.skole.karmoy.kommune.no/wavald/sagaoya/krigen/grafikk/paris_stort_bilde.jpg