• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Da føybuen fikk strøm

Noe ekstra gledelig hendte for f�ybuen til jul i 1952: Fe�y fikk lys (det var lyset som var mest kj�rkomment.) Arbeidet med � f�re str�mkabler til �yene var noe som tok tid. Det ble mange artige minner fra turer til Fe�y for � yte servise n�r str�mmen gikk.

Karmsund Kraftlag hadde bygget h�yspentlinje fra Torvestad-kiosken ned mot Gr�nningsj�en og satt opp en transformator der. Det ble bygget linje videre til Eng�y og derfra ble det lagt sj�kabel til Gitter�y. Videre ble det f�rt linje over �yene inn mot Ulv�y hvor det ble satt opp en transformator. Linje videre f�rte til en transformator som vi kalte Hedle. (Stedsnavnet var vel ikke helt rett for den st�r �st av skolen, men det virket bra for oss internt. Ved feil og lignende m�tte vi ha navn som vi ble vant med). Der var bygget lavspent-linjer ut fra transformatorene til husene over hele Fe�y.

Arbeidet var utf�rt av linjegjengene, som hovedsaklig ble kalt ”Sveiogjengen” eller ”Alsakergjengen”, for formannen og flere av linjemont�rene var fra Sveio.

M�ler-oppsetting og kontroll av elektriske installasjoner

Karmsund Kraftlag hadde slik ordning p� den tiden at hele forsyningsomr�det var oppdelt i distrikter, bl.a. 4 distrikter p� Karm�y. Da Fe�y fikk sin str�m fra Torvastad ble det v�rt Nord-Karmøy distrikt som Fe�y ble h�rende til.

Dermed m�tte vi som tilh�rte dette distrikt ut til Fe�y og kontrollere og sette opp m�lere i husene, og senere drive servise og feilretting. Min far Selmer Lande var distriktskontroll�r p� Nord-Karmøy og jeg var hans hjelpesmann.

Installasjonen i husene var utf�rt for det meste av installat�rer fra Haugesund. Vi fikk sendt ut en stor kasse med m�lere med ruteb�ten ”Sirafjord”. Det skulle Våre 45 stk. i kassen, som ble lagret i kjelleren under foretningen.

Mathias Svendsen med sk�yta ”Tordenskiold” kom til Buvik og skysset oss ut og inn mest daglig. Vi ble godt mottatt der ute. Jeg husker at mange var s� glade for � f� LYS, s� de slapp og bruke petromax og oljelamper i m�rketiden til alt som skulle gj�res.

Det var lite str�m som Kraftlaget hadde og rutte med. I sikringstavlen ble det derfor satt inn en begrensningssikring, som ble dimensjonert etter hvor mye str�m abonnenten ville ha. Disse sikringene hadde en svakhet, for etter en tid brant kontakten opp. Dermed m�tte vi ut til Fe�y og skifte sikringer, for de var forseglet s� abonnenten ikke skulle ta de vekk selv.

Sikringene fikk selvf�lgelig et navn, for de var til stor forargelse for folk. De ble p� folkemunne hetende ”Litle-Moen”. Moen var navnet til driftbestyreren p� Karmsund Kraftlag den gangen da disse sikringene ble brukt til � begrense str�muttakene hos abonnentene.

”Spenning”, volt, ampere og watt.

Vi ble godt kjente med f�ybuen etter hvert. Min far hadde slekt her ute og det var rart s� godt de eldre husket slektskapsforhold. Det ble mang en god dr�s mellom f�yfolk og oss.

Spenningen p� h�yspentlinja ut til Fe�y var 5000 volt, for der ute var der s� mye sj�r�k at spenningen m�tte reduseres (ellers p� Karm�y var spenningen 22000 volt)

Der ble diskutert blant f�ybuen om begreper som spenning, ampere, volt og watt. Det var vel ikke alle som helt hadde forst�tt dette nye som var p� trappene. Som regel abonnerte folk p� 1500 watt og fikk innsatt en 6,5 amper sikring til � begrense uttaket, eller hvis de skulle ha 2000 watt fikk de innsatt en 6 amper sikring, o.s.v.

Vi var kommet ut til Kanalen en m�rk kveld og skulle sette opp m�ler og sikring i et hus p� nordsiden. Mannen i huset var nettopp kommet fra Urter, der han hadde satt teiner. Far spurte denne karen hvor mye str�m han skulle ha og da fikk han til svar:

”Eg ska ikkje ha s� m�kje straum, eg. Eg ska bara koka to tre homrar og lonka litt �l av � te, s� eg klara meg me 15000 volt.” Og han fortsatte: ”Eg har ikkje ti � f�lja dokke opp. Eg ska te butikken � kj�pa stomp. S� dokke finne n�kjelen bakom byslagsd�r� oppi ei lomme i ei k�pa. Dokke m� sj� dokke f�re i nora st�v� for der g�r n�ken homrar p� golve.”

Mannen fikk sine 1500 watt, som han sikkert mente. Det var alts� ikke s� greit for alle � forst� dette nye som var kommet til �ya.

Gatelys p� Kommunekaien.

Der var satt opp 2 gatelys p� kommunekaien. Disse var satt opp etter anvisning av kjentfolk p� Fe�y. Retningen innbyrdes p� disse to lys var slik at n�r b�ter i m�rke kom inn Kj�rkjesundet eller Kjerringesundet s� var det klar seilingsled inn til Fe�ykaien, n�r man hadde disse to lys over-rett (rett etter hverandre). De var en flott l�sning, for i vinterm�rke var det ikke alltid s� greit og finne fram.

Mange artige turer til Fe�y,

Det har blitt mange artige turer til Fe�y gjennom mange �r, for vi gikk inn for � yte like god servise for f�ybuen som for folk p� Karm�y-siden. Men det var ikke alltid s� enkelt og komme dit ut nattens tider, da vi var avhengig av b�tskyss.

En l�rdag var det sprengt h�yspentsikring p� Ulv�y trafo, og han John Johnsen kom til Buvik med den hvite �pne motorb�ten sin og hentet meg. Jeg hadde tatt med utstyr og verkt�y som vanlig og en hel bunt med nye h�yspentsikringer. Jeg kom ut til stedet og kl�v opp i trafoen. Der skiftet jeg sikringene og koblet inn. Nei, der kom ikke str�m. Jeg pr�vde flere ganger uten resultat. Da viste det seg at samtlige nye sikringer var defekt. Det hadde v�rt fabrikasjonsfeil fikk jeg h�re siden.

Min far var ikke hjemme, s� jeg m�tte f� nye sikringer fra lageret p� Rosseb�. Jeg gikk til han Kornelius (p� telefonsentralen) og ringte Vakta og fikk tak i overmont�r Oftedal. Jeg forklarte situasjonen. Han var hjelpsom og ville komme til Buvik med nye sikringer til meg. Han John gikk til Buvik igjen med b�ten sin for � hente sikringene. Da John kom ut igjen til Fe�y hadde han Oftedal med. Overmont�ren syntes det s�g s� fint ut p� sj�en, og s� ville han benytte anledningen til en sj�tur. Jeg ordnet opp i trafoen og vi tok ut p� hjemtur.

Han John hadde en stor hvit fiskeb�t med oppfyringsmotor. Det hadde �kt p� med syd�st vind s� sj�en slo over b�ten innover mot Buvik. Det viste seg at Oftedal ikke var s� sj�vandt, s� han var ikke s� h�y i hatten n�r han var i b�t. Vi la oss i baugen og sj�en slo godt over den �pne b�ten. Han John stod i oljehyra bak og styrte og sj�spr�yten rant av ham. Da vi var kommet inn mot Digermul og sj�en spaknet gikk Oftedal bak og lurte p� om han John kunne stole p� denne motoren. Da fikk han til svar at dette var dagligdags opplevelser for en fisker. Motoren var av beste sort. Overmont�ren syntes det s�g noks� primitivt ut nedi motorkassen, for nedi der var der svart av olje og sot av oppfyringslampa. Det var nok f�rste gang Oftedal s�g ned i motorkassen p� en oppfyrningsmotor.

P� den tiden var det avlesning av m�lerne hos abonnentene hver 2 mnd., s� det ble mange turer ogs� til Fe�y. Disse forannevnte begrensnings-sikringene skapte mye problemer hos folk, for de brant opp slik at de m�tte skiftes ofte. Ogs� sikringselementene tok skade. Vi m�tte ofte ut til folk og f� orden p� dette. Skulle de f� installat�r p� plass ble det dyrt, og vi som hadde satt inn ulikeskapen (gammelt uttrykk brukt p� Hinder�ker) f�lte ansvar for � reparere og dermed ble det gratis for abonnenten.

F�r begrensnings-sikringens tid.

F�r denne tiden var der m�ler p� koking og varme: Til lys var der innsatt ”vippe”. Systemet var slik at den var innstilt p� en viss Wattstyrke, f. eks. 100W var mye brukt. Det kostet kr. 37,50 for �ret. Eller 150W, alt etter hvor mange lamper folk hadde behov for til lys.

Satte folk p� mer lys enn bestilt koblet den ut str�mmen slik at ”lyset gikk”. Men lyset kom tilbake etter en liten stund, s� i mellomtiden hadde man skrudd av en lampe eller to.

Sj�kabelen fra Eng�y til Gitter�y.

Den f�rste kabelen som ble lagt mellom holmene tok snart skade, fordi den var lagt p� en d�rlig plass, sj�bunnen var ”ulendt” og kabelen hang i store buktninger over noen undervanns-skj�r. Armeringen og blykappen ble avgnagd s� der ble kortslutning. Ved reparasjon av kabelen ble der leiet en sk�yte fra Utsira.

Kabelen ble fisket opp og lagt p� sk�ytedekket og reparert. B�ten l� p� tvers av b�lgene og rullet hele tiden, s� folkene var mer eller mindre sj�syke hele tiden. Ogs� landtaket (der hvor str�mkabelen kom til land og ble festet) p� Gitter�y var utsatt, i ”storv�r” gikk sj�brottet over landtaket for kabelen og over kabelmasta, s� til trods for redusert spenning (5000 volt) ble der stadig sikringsbrudd i Torvestad-kiosken hvor sikringene stod. Der stod ogs� transformatoren som reduserte spenningen 22000/5000 volt. Arbeidet med skj�ting av kabelen tok flere dager.

Det ble stadig kabelfeil p� denne kabelen. Etter en tid ble det lagt ny kabel p� samme sted, men ogs� denne ble der tr�bbel med.

S� endelig var der noen som tok til fornuft p� Karmsund Kraftlag og la enda en ny kabel. Denne gang ble det gjort slik som kjentfolk fra Fe�y (tiln�rmet) hadde sagt at den f�rste kabelen burde legges, n� p� sandbunn og uten st�rre undervanns–skj�r. Denne kabelen har ligget uten feil i mange �r n�.

Kjentfolk fra Fe�y sa til � begynne med, at kabelen burde legges fra Prestalandet p� fin sandbunn til Sandholmane. Det ble sagt at telegrafkabelen til Fe�y som ble lagt ut i 1870 �ra hadde virket i alle �r uten noen feil.

Det ble fleipet med at ”frakka-karane” fra Kraftlaget svingte seg p� h�len og lagde grop i bakken b�de p� Eng�y og Gitter�y og sa at der skulle kabelen g� og dermed basta.

Jeg ser tilbake med glede og tilfredshet p� � ha f�tt Våre med og st� til tjeneste for folk p� Fe�y i de 44 �r som har g�tt fra de fikk str�m i 1952 til jeg gikk av som pensjonist i 1996.