• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Nora Velde

Hva navnet betyr - landskapet - n�ringsgrunnlaget - eiendomsforhold - lokalisering

1851-1886: Matr.nr.28.

1881-1965: Gnr.28.

1965-: Gnr.87.

Hva navnet betyr

Navnet Velde (Vedle eller Velle) er dativform til hankj�nnsordet voll, alts� grasslette. Kanskje denne grassletta ble nyttet til sl�tt eller beite for h�vdinggarden Avaldsnes.

Om landskapet

Garden ligger som en kile fra Eidsknappen i s�r og vel halvannen kilometer innover mot skiftet med V�ge. P� det breieste er garden ikke stort mer enn 500 m. Mot nord�st er grensa til Avaldsnes og i nord til Utvik. Mot s�r skifter garden til S�ra Velde. Gravr�yser vitner om at selve gardsdrifta kom i gang for mer enn 1500 �r siden. I vikingtid kan Velde ha blitt brukt som avlsbruk for kongsgarden.

Om n�ringsgrunnlaget

I matrikkelen fra 1668 er garden kalt "en meget god kornjord", og det kunne s�es 12 t�nner korn. Avlingen ble i 1723 satt til 48 t�nner korn, som utgjorde bare 4,8 foll. Men i 1802 kunne de p� Nora Velde s� 13 t�nner og h�ste 70 t�nner, som gir 5,4 foll. I 1860 �ra ble det m�lt opp 55 m�l �ker og da kunne de s� 1 7/8 t�nne bygg, 25 t�nner havre og 13 t�nner poteter. Buskapen var liten p� Nora Velde i eldre tid, noe som m� ha sammenheng med at garden hadde lite utmark. I 1668 kunne de f� 3 hester og 15 naut p� garden. Ei telling fra 1865 viser at garden kunne vinterf� 6 hester, 17 kyr, 51 sauer og 4 griser.

Om eiendomsforhold

Allerede i f�rhistorisk tid kan de to Velde-gardene ha v�rt en gard og kanskje en del av storgarden Avaldsnes. Et felles tun kan muligens ha ligget s�rvest for Munkhaug. Nora Velde ble drevet gjennom hele middelalderen og har aldri ligget �de. I middelalderen kom Nora Velde under bispestolen i Stavanger. N�rheten til prestegarden Avaldsnes kan Våre bakgrunnen til at prestes�nner og prested�tre ble boende p� Nora Velde som gardbrukere. De hadde trolig god kontakt med biskopens ombudsmenn, og p� den m�ten kan det ha v�rt at S�ren Kristensen bytte til seg garden i 1665. I 1826 fikk Halvor Torkelsen ved kongelig skj�te kj�pe den fjerdeparten han brukte. Siden fulgte naboene Peder Endresen (1841) og Anders Olsen (1843) etter. Fra da av har Nora Velde v�rt selveierjord. Garden var ett bruk til siste del av 1700-tallet, men ble da delt i to jevnlike bruk mellom br�drene Kristen og S�ren Nilss�nner. Delingen fortsatte, og i 1900 satt det 7 gardbrukere p� Nora Velde. Foruten gardbrukere er det fra 1706 nevnt husmenn p� Nora Velde. Flere bodde s�r ved sj�en. I 1865 er bnr.3 kalt gjestgivergarden.

Kilde: Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).

Lokalisering - Nora Velde

P� kartskisse over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Nora Velde markert med gul farge.