L�rdag 25. Juni 2022 - 07:30 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. |
Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 3_3 Familier gjennom 1800- og 1900-tallet
>> Prestefamilier på 1800-tallet
Prestefamilier på 1800-talletN�r ny prest kom til et sogn var han som oftest en fremmed. Gjennom sitt embete ble han imidlertid snart kjent med folket og milj�et i bygda. Menigheten visste derimot mindre om prestens familie. Hva kan vi vite om prestefruen og barna p� Avaldsnes prestegard p� 1800-tallet?
P� Avaldsnes bodde presten med familie og tjenerstab med flott utsyn til Karmsundet. Gjennom 1800-tallet var det to presteboliger. Begge l� s�r for kirken, som lenge hadde v�rt ruin, men gjennomgikk store forandringer p� den tida.
To presteboliger Prestefamiliens n�rmilj� gjennom f�rste del av 1800-tallet f�r vi et visst inntrykk av p� et litografi av C. Müller. Bildet ble laget etter et maleri av J. Frich og presentert i det store bildeverket Norge fremstillet i tegninger. (Christiania 1848). Tekstene var av eventyrfortelleren P. Chr. Asbj�rnsen og utgiver Chr. T�nsberg. Bak kirkeruinen skimtes den staselige barokkbygningen. Den ble reist etter at alle husene p� prestegarden ble �delagt i brann 1698. Litt av to driftsbygninger sees bakom p� begge sider av kirken. Driftsbygningene kommer bedre fram p� en av Dahl tegninger #86_9_117. Husene til venstre p� bildet er fantasi. De er feil plassert og har en fremmed byggestil. Bebyggelsen �st for presteboligen f�rst p� 1800-tallet var nok mer slik som vist p� maleriet fra 1779 #86_5_302. Et maleri fra 1884 av Lauritz Haaland viser at bare noe av nordre del av barokkbygningen st�r tilbake. Det var forpakterbolig. Den s�re delen ble revet f�rst p� 1870-tallet, da den nye presteboligen ble reist. Den ser vi til venstre p� maleriet (der Historiesenteret i dag er plassert.)
Presten og familien Beskrivelsen nedenfor f�lger prestene p� Avaldsnes gjennom 1800-tallet. Det vises til mer lesestoff om sogneprestens liv og virke. I denne beskrivelsen skal f�rst og fremst prestens familie komme i sentrum.
J�rgen J�rgensen Sverdrup (1732-1810) Han var f�dt i Alstadhaug sogn i Nordland (Her�y). Sverdrup kom som sogneprest til Avaldsnes i 1789 etter � ha virket som misjon�r p� Gr�nland i hele 24 �r. Skadberg skiver kort at Sverdrup ”gifte seg med ei eskimokvinna.” Dette m� ha v�rt en sv�rt uvanlig situasjon. Bodde hun p� Avaldsnes? Intet mer har v�rt kjent i lokal litteratur. S� viser det seg at gr�nlandsmisjon�ren giftet seg med en enke. Hun het Marianne Gr�tze og var av eskimoisk herkomst, f�dt ca.1739 og d�de 1785. Da J�rgen Sverdrup kom til Avaldsnes i 1789 var han alts� enkemann og ogs� barnl�s, men han skal ha hatt med seg en pleiedatter til Norge. Og folketellingen for Avaldsnes 1801 viser at sognepresten var fosterfar til Kirsten Johansdatter p� 19 �r og Nils Nilsen p� 16 �r. Fosterdatteren skal ha blitt gift p� Karm�y. J�rgen Sverdrup var ogs� prost i Karmsund 1792-96. Han sluttet som sogneprest i 1807 p� grunn av d�rlig helse. Etterp� skal han ha bodd i et lite hus p� prestegarden til han d�de i 1810. Han ble begravd under golvet til den gamle kirken p� Bokn. �rsaken til dette er ukjent. Kanskje et av fosterbarna flyttet dit?
Hans Nicolai Cormontan (1755—1827) Han kom til Avaldsnes i 1807, gift med Nikoline Meddal f.ca.1774. Prestefruen fikk en d�df�dt s�nn i 1811 og en d�df�dt datter �ret etter. Det skulle tyde p� at de var barnl�se. Søk p� internett viser imidlertid at de har hatt s�nnen Even p� 9 �r da de kom til Avaldsnes. Even Meldal Schjelderup Cormontans familie finnes p� internett: Etterkommere etter Jens Andersen Bull, nr. 2141. En gammel slektning av prestefruen, Even Meldal Andreasson Schjelderup, bodde ogs� i prestegarden og d�de p� Avaldsnes i 1814, 78 �r gammel. Samme �ret reiste presteparet til Undal.
Johannes Irgens von Hadeln (1776-1847) Han kom til Avaldsnes i 1814 uten familie, og d�de ugift i Bergen. Von Hadeln satte spor etter seg som ”antikvarprest”, noe en kan lese mer om i kommende bind IV av Karm�ys historie. Portrettmaleri henger i R�de kirke.
Jacob Gerhardsen von der Lippe (1797-1878) Han var f�dt i Bergen og kom til Avaldsnes fra Sk�nevik i 1826, gift med Ingeborg Eriksen (f. 1800). Hun var datterdatter til bj�rgvinbiskopen Johan Nordahl Brun. Presteparet hadde med seg til Avaldsnes datteren Katarina p� 1 �r. P� Avaldsnes fikk de barna Ingeborg Lovise, Jakob og Hans. I 1831 reiste familien til Kristiansand og samme �ret ble Antonette Ulrikke f�dt. Von der Lippe var prost i Karmsund 1829-31 og ble biskop i Kristiansand stift 1841-75. S�nnen Hans von der Lippe (1829-1902) er nevnt som fyrvokter p� H�yevarde og enkemann ved folketellingen i 1900. Han ble gravlagt nord for kirken.
Johan Lyder Brun (1802-1865) Han var f�dt i Bergen og var s�nnes�nn til biskop Johan Nordahl Brun. Gift med Karen Claudine Ulrikke Pavels, datter til bj�rgvinbiskopen Claus Pavels. Til Avaldsnes kom presteparet i 1832 og hadde med seg barna Kristen f.1825 og Marie f.1829. Allerede i 1833 d�de Marie p� Avaldsnes, samtidig som Claus Hermann ble f�dt. Siden kom Anna Elisabeth f.1834, Marianne Sofie f.1835 og Ingeborg f.1836 (d�de �ret etter.) P� Avaldsnes ble 4 barn til f�dt: Julie Augusta f.1838, Johan Nordahl f.1839, Engel Marie f.1840 og Ingeborg Helene f.1842. Familien reiste til Norderhov i 1848. Som husl�rer for prestebarna virket en tid forfatteren Johan Koren Christie. Det var liv og r�re p� Avaldsnes prestegard i familien Bruns tid. Johan Lyder Brun var prost i Karmsund 1832-48 og han ble ogs� valgt til ordf�rer. Hans omfattende engasjement var avgj�rende for at kirken ikke ble revet ned, men i stedet bevart ved en omfattende restaurering. Det var Brun som sto for utgravingen av Flaghaugen. Johan Lyder Brun var en av de mest betydningsfulle presoner i Avaldsnes p� 1800-tallet og hans innsats m� beskrives i egen artikkel.
Otto Ludvig Sinding (1809-1881) Han og familien omtales i egen artikkel #86_3_303. Prestefruen ble gravlagt p� Avaldsnes.
Jacob Wetlesen (1814-1869) Han og familien omtales i egen artikkel #86_3_304. Jacob Wetlesen er den eneste prest p� 1800-tallet som ble gravlagt p� Avaldsnes.
Lars Oftedal (1838 -1900) Han kom til Avaldsnes i februar 1870 som stiftskapellan ved et presteskifte. Han var gift med Olava Mathilde Olsen fra Christiania (Oslo). Presteparet hadde med seg d�trene Lina og Gunhild. Inga ble f�dt og d�pt i Avaldsnes. I februar 1871 m�tte familien flytte til Skjold, hvor Oftedal gjorde tjeneste ved et nytt presteskifte. Lars Oftedal hadde hatt en vanskelig start p� sin prestetjeneste i Bergen, Cardiff og Arendal. Berge Furre skriver at ”Det er solskinn over Oftedals tid p� Avaldsnes. Fulle kyrkjer, ei sterk religi�s folker�rsle kring den unge, energiske prest, samhald og harmoni om forkynninga hans, og sorg i avskilsstunda.” I lokalhistorien for Avaldsnes satte Oftedal spor etter seg i lange tider #79_7_151. Bedehuset Karmel ble reist som resultat av den vekkelsen de ble i bygda i hans korte virketid p� kun 11 m�neder.
Thomas Fredrik Weybye Barth (1820-1902) Han var f�dt i Hjelmeland og kom til Avaldsnes i 1871, gift med Elise Nikoline Sandberg f. 1833 i Larvik. Presteparet hadde med seg barna Laurense Fredrikke f.1859, Anna Katrine f.1865, Elise Nikoline f.1867, J�rgen Flod Sandberg, f.1869 og Tomas Fredrik Weybye f.1870. Familien reiste i 1879 til Seljord.
Johan Christian Selmer Andersen (1844-19??) Han var f�dt p� Fredriksvern (Stavern) og kom til Avaldsnes i 1879, gift med Valborg Elfride Sogn. Presteparet hadde med seg barna Ingegerd f.1871, Olaf f.1872 og Sigrid f.1874. P� Avaldsnes ble Erling f�dt 1880 og i 1882 Haakon Selander. Familien reiste i 1890 til Vefsn i Nordland. Sogneprest Andersen kom seinere tilbake til Avaldsnes en kort tid ved et presteskifte. Han etterlot seg to spesielle minner – et dikt #86_7_301 og den f�rste skogen p� Bukk�y, som han fikk plantet i 1880-�rene.
Mer lesestoff: Lars Skadberg: Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes. (Haugesund 1950). Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. (Kopervik 1991). Langhelle og Lindanger (red): Kongskyrkje ved Nordvegen. (1999). Berge Furre: Soga om Lars Oftedal (Oslo 1990). |
|||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|