• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Minefelt og sperringer

Tyskerne var redde for at de allierte skulle komme og innvadere Norge, s� de befestet kysten med kanoner og pliggtr�d-sperringer, minefelt og store milit�rstyrker, som ble spredd langs hele Norges kyst. Her i Visnes-, Buvik- og Hinderaker-omr�det var der flere minefelt og pliggtr�d-sperringer.

I fra Isgarden og rundt Svin�y, Lastekaien, hele omr�det rundt Sykehusbukta, Tresvik, Digermul, Knarrevik, Visnesgarden og Visnes-stranda over Kleiva, Klubben og helt til Brattrein ved Hinderakerbekkens utl�p, var der sperringer og minefelt i spesielle plasser hvor de kunne tenke seg at landgangsfart�yer kunne legge til. Minefelta var merket med advarselskilt p� norsk, s� vi visste hvor de var plasserte.

Vi ungene p� Hinderaker badet i Fjedlastranda, og da gikk vi langs Hinderakerbekken og det var mellom minefeltet i Brattrein p� Fjedlasida og minefeltet p� sletta til Ivar Hansen p� Klubben (der hvor n� Sverre Solsvik sitt hus st�r). Hele denne sletta var innsperret med piggtr�d og minelagt. Ogs� sletta i Midtvik (der hvor n� parkeringsplassen for feriesenteret er) var minelagt. Minene ble fjernet i 1945, og det var tyske soldater som m�tte ta opp minene under oppsikt av en enslig engelsk soldat. Far fikk ordre om � ta ut de store vindusrutene i huset v�rt n�r minene skulle sprenges.

Soldatene hadde kart over hvor minene l�g i bakken. Der ble s� strekt tauliner langs bakken etter kartet og s� gikk ca. 10 soldater p� rekke med skistaver som var satt en stiv jernpigg p� enden og stakk forsiktig ned i bakken slik at de oppdaget hvor minen l�. S� kom neste rekke og gravde med sm� spader rundt minen og fjernet den fra bakken. Minene ble s� lagt i hauger for � bli sprengt med dynamitt n�r omr�det var rensket. Det var noen store dr�nn da minene ble avfyrt. Jeg tror ikke noen soldater omkom her under oppryddingen, men det var sikkert vanskelig arbeid. Hele omr�det rundt ble spekket med jernfragmenter som boret seg ned i bakken og str�dd p� overflaten.

Innerst i Visnes-stranda, der hvor veien g�r opp til Visnesgarden, var der veisperringer som kunne flyttes. Det var for � sperre veien til Visnes. Hele bekken var fylt opp med piggtr�d. Piggtr�den var av en spesiell type med tykk kjerne hvor piggene var festet. Der ble arbeidet i flere �r etter krigen for � f� fjernet restene etter denne galskapen.

P� Digermul h�yden var der kanonstilling, der var fast bemanning av 10-15 soldater. De bodde i en brakke som l� p� �stsiden av h�yden. I f�rstningen tok de seg inn i Halvard Visnes sitt hus. Den f�rste kanonen ble tatt av en gammel fransk Renault-tanks som de kom kj�rende med. Denne tanksen fikk motortr�bbel nederst i bakken til Visnesgarden og ble st�ende der lenge. Siden fikk de den opp til l�en til Hogganviken, ogs� der ble det motortr�bbel. De tok kanonen og t�rnet og monterte det p� Digermulh�yden. Hvor tanksen havnet til slutt vet jeg ikke. Der var svingbart t�rn som kanonen var montert i. Denne kanon med t�rn ble siden flyttet til Klubbodden (der som Magne Nilsen n� har bygget sitt hus). P� Digermul fikk de en annen kanon som hadde gummihjul, og var av nyere dato. De hadde skyteskive p� Lamholmen, og drev med skyte�velser av og til. Omkring omr�det var der piggtr�dsperringer og minefelt. I Tresvik var der skytebane for lettere v�pen. N�r vi var og satte garn i Dynamittbukta, s� hendte det at kulene hylte over hodene p� oss. Da var det best � komme seg inn til Buvik, det var fredligere der.

Dynamittbukta har navnet etter et hus og ei brygge som var der f�r n�r Gamle Visnes gruber hadde sin storhets tid. Dynamitten var p� den tiden sv�rt farlig � oppbevare og lagre, den m�tte lagres langt fra folk og bebyggelse.