• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Prestefamilien Wetlesen

P� h�yre side av veien i s�r inn til Avaldsnes kirke ruver en h�y gravstein. Teksten er nesten uleselig - Jacob Wetlesen. Oppe i gravkarmen vokser kun ugras (2008). Det er grava til den eneste sognepresten som ble begravd p� Avaldsnes kirkegard p� 1800-tallet. Slik viskes minnene sakte ut, n�r det ikke er etterkommere i bygdesamfunnet.

Familien til sogneprest
Jacob Wetlesen

Familien

Wetlesen var gift med Pauline Severine Prebesen f. 1815 fra Larvik. I Bygdeboka leser vi at presteparet hadde datteren Marie, f. 1845. P� et familiebilde ser vi imidlertid ogs� to yngre gutter. Hvordan henger dette sammen?

  Presten var 47 �r og fruen et �r yngre da de kom til Avaldsnes. Det kan Våre at s�nnene ble igjen i Nord-Norge, eller de kan ogs� Våre d�de f�r familien flyttet fra Finmark. Datteren Marie finnes i folketellingen 1900 i Kristiania (Oslo), der hun var folkeskolel�rerinne og ugift.

Dramatisk prestebakgrunn

Familien Wetlesen bodde mange �r i Finnmark og presten kom til � spille en rolle i det ber�mte Kautokeino-oppr�ret.

  P� Bergen Tidenes nettavis 02.02.2008 blir vi kjent med noen av de utfordringer og vonde minner som familien bar med seg fra oppholdet i Nord-Norge.

  ”En halv time etter henrettelsen av Aslak H�tta og Mons Somby skrev prost Jacob Wetlesen til biskop Juell. Gjennom lange samtaler hadde Wetlesen forSøkt � f� de to d�mte til � angre sine ugjerninger. Han kom ingen vei. Aslak H�tta fant belegg i Bibelen for � ”bruke sverd” (les: kniv) mot sine fiender. Budet om at man ”ikke skal sl� i hjel” avviste H�tta med at Guds ”egentlige” bud sto p� steintavlen Moses knuste.

  Wetlesen hadde f�lgende samtale med Mons Somby:

Jeg:  Hvorfor har du dr�bt Mennesker?

Mons: Paa Grund af den Oplysning, jeg er kommen til.

Jeg:  Men Jesus slog jo aldrig Mennesker i hjel, ikke heller hans Disciple.

Mons: Jo, det gjorde de.

Jeg: Gud har jo sagt: Du skal ikke slaa i hjel?

Mons: Hans Aand har sagt mig, at jeg skal dr�be de ”Uretf�rdige”.

  Somby, H�tta og de andre som sto bak oppr�ret var motivert av religi�s fanatisme. ”De vaktes” retorikk, ekstreme retthaverskhet og vilje til vold minnet til forveksling om Talibans.”

Presteenkens uvisse skjebne

Sogneprest Jacob Wetlesen d�de p� Avaldsnes 21. oktober 1869 og ble gravlagt s�r for kirken. Ved enden av gravkarmen st�r en nesten 2 meter h�y granittstein med knapt lesbar tekst ”Velsignet Våre dit Minde”.

  P� den tid presten d�de ”i kallet” var institusjonen enkesete blitt opphevet i Avaldsnes #85_5_301. Pauline Wetlesen var blitt 54 �r gammel. Vi kjenner ikke til hvilken form for pensjon presteenken hadde, men vi kan undres over hvordan det gikk med henne og den 24 �r gamle datteren hennes.

  Lars Oftedal kom som prestevikar til Avaldsnes og fungerte som prostiprest fra mars 1870. Berge Furre skriver i biografien om Oftedal at det ble en fredelig tid p� Avaldsnes prestegard for den stribare presten: ”Det einaste som fanst, var gamleprestens enkje. Med henne vart det ein konflikt om embedsinntektene, men ho kom seg bort i ein fart.”

  Og det var det – mer vet vi ikke. Ingen har stelt graven til sogneprest Wetlesen p� mange �r. Snart er det bare lokalhistoriske notater som kan bevare minnet om en prest som begynte sin embetsgjerning under ugjestmilde livsforhold i nord.

Tillegg: Kautokeino-oppr�ret

var et samisk oppr�r i Kautokeino prestegjeld den 8. november 1852 da en gruppe samer gikk til angrep p� representanter for det norske samfunnet. Oppr�rerne drepte handelsmannen og lensmannen i Kautokeino, og satte fyr p� huset til handelsmannen. Oppr�rerne pisket sogneprest Hvoslef og husstanden hos presten og handelsmannen.

  Oppr�rene ble overmannet av andre samer. To av oppr�rerne ble drept i denne kampen.

  H�yesterett avsa dom 14. februar 1854: 5 av oppr�rerne fikk d�sstraff, 8 fikk livsvarig straffarbeid, 11 ble d�mt til straffarbeid mellom ett og tolv �r og 4 fikk kortere fengselsstraffer. 4 av de tiltalte ble frifunnet.

  Blant de d�mte var 17 kvinner og 11 menn. 4 av de d�dsd�mte fikk siden straffen omgjort til livsvarig straffarbeid. (Om filmen p� Wikipedia)