Kvednabekken
Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt
vindu.
Referanse: 85_6_102
Skrevet av Aadne Utvik - 23.10.2008
Navnet Kvednabekken p� Utvik har en historie � fortelle. Selv om Karm�y ikke har mye som minner om
fosser, kunne den rike nedb�ren gi vasskraft til � drive sm� bygdekverner. Slike hadde det i gammel tid
v�rt p� garden. Synlige minner fra en av kvernene finnes enn�.
En 59 �r gammel grandonkel
har samarbeidet med en
13 �rig
tegner for at hus og
kvern skulle se korrekte ut.
I garden Utviks utmark i vest, i delet med Lande og Skeie, samle det seg mye vann. Noe av vannet ble
til Kvednabekken, som rant mot �st og hadde utl�pet sitt i B�v�gen. Det er blitt fortalt at
bekken hadde
hatt 4 kvernfall, kalt ”kvednafall”:
-
Nord for l�a til gnr. 1 (Aadne Aadnesen Utvik, f. 1850) med restene etter
t�rkehus.
-
Midtveis mellom dette stedet og n�Vårende riksvei.
-
Nedfor riksvegen, hvor det ble bygget oppsamlingskum for hermetikkfabrikk.
-
N�r sj�en, vest for fabrikkbygningen (n� Karmsund ABR-senter).
Det var n�dvendig med stor vassf�ring for drift av kvernene. Vannet kom fra
oppdemmet vann �st for Uvik-stemmen. Dette var en gammel jordvoll bygget s�r-nord, fra tunet til
bruket Vestb� (bnr.50) og til grensegarden til Reheia.
Uvik-stemmen ble revet ned av Aadne Aadnesen Utvik omkring 1900.
Han fjernet da ogs� restene av de tre �stligste kvernene og begynte � legge bekken i veite.
T�rkehus
Det vestligste kvernfallet bygget bonden om til t�rkehus for korn. Mekanismen
var drevet av en kvernkall* (vasshjul med skovler som vanligvis drev en m�llestein). Vasshjulet var
p� plass helt til krigens slutt og kan enn� minnes som lekeplass for ungene p� garden.
En enkel tegning av Aadne Utvik (f.1936) fra 1950 viser hvordan
t�rkehuset kan ha sett ut. Rekonstruksjonen er gjort etter beskrivelse av Harald Utvik (f.1891). Han
var oppvokst p� bruket.
Fra t�rkehuset var det laget b�nd over gardsveien til l�eloftet,
slik at kvernkallen kunne drive en treskemaskin. I t�rkehuset var det ei flat jerngryte med en slags visp.
Den roterte rundt bunnen i den flate gryta. I gryta ble v�tt korn lagt og under gryta ble det fyrt, slik at
kornet ble t�rket. Folk kom langveis fra til Utvik for � t�rke v�tt korn. Gryta og noe av mekanismen er enn�
p� sin opprinnelige plass.
Fra kvernhus til m�llebruk
Minner om korndrift og kvernbruk p� Nord-Karmøy finnes i navn som Byggnes
og Ivarskvednane p� V�r� #99_7_201. Flere
steder finnes enn� stedsnavn med ”kvern” i. Pr�v � finne rester etter kvernhus og
”kvednafall”, for eksempel slik som i Kvalav�g #75_6_102.
Bruken av bekkekverner falt bort da de moderne m�llene kom i bruk.
P� Våre kanter ble bygdem�lla p� Fisk� utviklet til et viktig industriforetak, kjent som Karmlund
M�lle #90_6_401.
* Rennende vann er en sterk kraft
– vannkraft. N�r vannet strever seg forbi et m�llehjul, 'hopper' kraften fra
bekken til m�llesteinene som snurrer rundt og knuser kornet.
Sl� av bremsene p� kvernkallen, og du 'skrur p�'
maskinen. Den g�r p� str�mmende vann, og ikke p� elektrisk str�m.
|
