• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Trollene i Prinsahaugen

Min oldefar p� Utvik gikk som voksen en vinter p� kurs p� ”Den ambulerende Amtskolen”. En meget kjent l�rer het Torkell Mauland. Han ga elevene sine en spesiell oppgave: � skrive ned sagn og eventyr fra der de h�rte til.  

Avd�de slektninger har fortalt at oldefar hadde en interessant stilebok. Den har dessverre ingen av etterkommerne tatt vare p�. I stileboka hadde han skrevet ned en fortelling, der han satt p� en av Rehaugane. (Det kan ha v�rt den store haugen ved siden av bautaen. Den er blitt kalt Prinsahaugen eller Guttormshaugen #85_8_203. Da kom en liten haugbonde fram fra haugen og fortalte gammelt fra garden. Det er stoff fra slike fortellinger Torkell Mauland kan ha brukt, da han skrev boka Folkeminne fraa Rogaland, andre bandet. (Nr. 26, 1931).

  I boka til l�rer Mauland finner vi flere sagn fra Avaldsnes, slike som forteller om utburden p� Reheia #85_7_102, om trollet i Vedleberget #88_7_101, om huldrene p� Hinder�ker #82_7_101 og om mannen som kj�pte Landanes #80_7_101.

  Det mest ber�mte sagnet fra Utvik forteller om kong Olav og trollet Sigge. Sagnet finnes i flere varianter. Den f�rste som skrev ned sagnet var Johan Koren Christie, husl�rer til sogneprest Brun p� Avaldsnes. Christie knyttet sagnet til folks forestillinger om hvordan bautaen Jomfru Marias syn�l ble til. Sagnet er gjengitt i Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes, side 21-22. Her gjengis sagnet slik Christie skrev det ned, men i en forsiktig modernisert spr�kdrakt. 

For lenge, lenge siden reiste Hellig-Olaf omkring og kristnet landet. Han var ogs� her ute og l�rte folket gudsordet. F�r han reiste herfra ville han gi folket en kirke, der folket kunne be til V�rherre. Det skulle Våre en steinkirke med t�rn.

  Da de s� tok til � bygge gikk det ikke s� fort som kongen ville. S� kom det til ham et troll, som bodde i en haug p� Reheia. S� gjorde han avtale med en haugtusse eller en jutul (en jette) om at han skulle bygge en stenkirke med t�rn p�. Haugtussen skulle han f� sol og m�ne i byggel�nn, eller ogs� kongen eget liv. Slike jutuler bygger med trollskap og mye fortere enn noen kan tro.

  Denne haugtussen, som bodde oppe i Prinsehaugen p� Blodheien (det er den omtalte haug med kobberfunnet) tok s� fatt med arbeidet. Og det gikk mye snarere enn Hellig-Olaf �nsket. P� en, to, tre var allting ferdig, s� n�r som t�rnet.

  N� visste ikke Hellig-Olav sin arme r�d. Sol og m�ne kunne han ikke f� tak i. Og da sto det om hans liv. I kveldingen red kongen tung til sinns opp til Blodheien. Neste dag ville kirken Våre ferdig bygget. Fra en av ”Risehaugene” (slik kalles enn� Blodheiens st�rste gravhauger) h�rte han et barn som skrek og en mor som sang:

     ”Ro, ro, liten kind. 

     I morgen kommer Sig, far din,

     med sol og m�ne til barnet;”

eller som andre hevder, som sikkert bevis for at sagnet er det samme som brukes om Trondhjems domkirke: ”Med sol og m�ne fra Trondhjem.” Da ble Hellig-Olaf glad, for han visste at hvordan det var med jutulene, at n�r de h�rte kristenfolk si navnet deres, s� sprakk de.

  Da han s� neste morgen sto og s� p� hvordan Sig bygget og just skulle legge p� kuppelstenen, da ropte kongen opp til ham: ”Akte deg n�, Sigge!  N� vil ikke siste stenen ligge!”

  I det samme sprakk Sig, datt ned og for hodestups ned i mulden nordvest ved kirken, hvor han sto fast. Han ble til sten og st�r der enn�. Kroppen hans er Marias Syn�l, men t�rnet raste ned og slo kirkeskipet i stykker. Slik ble Guds hus til ruin, slik den sto helt til 1839, da kirken ble satt i stand. 

  Odd Henning Johannessen har gitt ut en bok med sagnet i en utvider versjon: Hellig-Olav m�ter haugtussen. (Lokalhistorisk Stiftelse, Aksdal 1996). Inger Aasland har laget fargebilder til boken og Marit Synn�ve Vea har skrevet forord.

  En tone til b�nsullen er skrevet ned av Gunhild Ferkingstad #81_7_301.