• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Lensmann Søren og berging av skipsvrak

Større skipsforlis i farvanna ved Karmøy blir omtalt i kildene fra 1600-tallet. Sjøvante karmøybuer prøvde da å hjelpe, noe som kunne gi belønning i form av bergingslønn. I 1690 hadde lensmann Søren en slik sak.

Et skipsforlis ved Vibrandsøy skjedde nyttårsaften 1689. Det var et hollandsk skip, som førte trelast. Kanskje kom det fra Hardanger eller Sunnhordland. Folk i Avaldsnes og Skåre la for dagen stor iver i bergingsarbeidet.

Lensmann Søren Kristensen Nora Velde opplyste at i Avaldsnes skipsreide var det berget 600 bord og 12 tylfter mastetømmer, samt en del seil, tau og mastverk. Ola Ingebretsen Kolstø #93_5_201 hadde hatt 5 tønner salt i båten og hadde vært klar til å dra fra vraket, da lensmannen grep inn. Maren Gabrielsdatter ved Ringen vitnet at mannen hennes, Nils Torsteinsen, hadde tatt syv tønner salt.

Den hollandske skipperen bød redningsfolka en tredjedel av berget gods, men de forlangte halvparten. Hollenderne var ikke fornøyd med innsatsen til lensmann Søren Nora Velde, som tydeligvis hadde tatt kommandoen siden forliset skjedde i skipsreidet hans.

Sjøforklaringen fant sted på vårtinget for de fire skipsreidene i Karmsund-området i mars 1690 med amtmannen til stede. Den hollandske skipperen stevnet da lensmann Søren for å ha bemektiget seg vraket, og han forlangte også at lensmannen skulle betale noen av omkostningene hans. Søren ble imidlertid blankt frikjent i retten. For å bekoste reisen videre solgte skipperen noe seil for 18 riksdaler.

Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karmøys historie. Bind III. (Karmøy kommune 2004).