• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

På æra løs

N�r vi leser tingb�kene, dukker det fram en lang rekke eksempler p� hvordan folk voktet p� �ra si. Flesteparten av �ressakene dreier seg om skjellsord. Et slikt saksforhold kjenner vi til om folk p� Utvik en gang p� 1600-tallet

�ressakene dreide seg om skjellsord, det vil si at den som reiser sak mener seg � Våre kalt noe som g�r p� �ra l�s.

  Det skjellsordet som klart oftest g�r igjen er ”skjelm”. Elias Toresen Ner-Haugo gikk i 1674 til sak mot Kristoffer Holgersen Utvik #85_3_201. Elias hevdet at Kristoffer hadde kalt ham en skjelm. Det skjedde etter at hesten til Elias gjorde skade i �keren til Kristoffer.

  ”Skjelm” ble stundom brukt sammen med andre skjellsord. Under begravelsen til prestekona p� Avaldsnes i november 1678 h�rte Mette R�yksund at Ola Kristoffersen Utvik kalte Knut Salvesen Visnes for en ”skielm och en hund”.

I saka mellom Knut Visnes og Ola Utvik vitnet Anders Rasmussen Landanes at han omtrent en m�ned f�r begravelsen p� Avaldsnes hadde h�rt Knut kalle Ola for en ”merrfl�er”. P� denne tida var det helt utenkelig � ete hestekj�tt eller bruke noe fra d�de hester p� annen m�te.

  Knut Visnes hadde dermed i praksis anklaget Ola Utvik for � ha brutt et tabu. Dette glemte Ola tydeligvis ikke s� fort, for fire �r seinere stevnet han p� ny Knut i samme sak.

  Dessuten reiste han sak mot Johannes Visnes for � ha kalt Ola og kona hans for tyver og tyvpakk. I retten forklarte de to Visnes-mennene at om de hadde sagt noe slikt, s� hadde det skjedd i fylla. De erkl�rte at Ola og kona var �rlige personer, som de ikke hadde noe � beskylde for. Ola sa seg forn�yd med dette, og de tok hverandre i hendene. Dette skjedde i full offentlighet med lagrettemenn og tingallmue til stede. Dermed var �ra til den som reiste sak gjenopprettet.

Folk flest i dag vil trolig ha problemer med � gi en god definisjon av ordet ”skjelm”. I Bokm�lsordlista forklares det som ”sk�yer”, spilloppmaker”, som vel gir de fleste av oss positive assosiasjoner. Ordet har alts� for lengst mistet sin injurierende kraft.

  P� 1600-tallet var det derimot et fryktet ord. Vi m� anta at betydningsinnholdet har endret seg noe gjennom �rhundra. Folk i samtida oppfattet det som en bevisst forn�rmelse - en utfordret vedkommende.

Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karm�ys historie. Bind III. (Karm�y kommune 2004).