• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Lande

Fra gammelt av kan Lande ha h�rt til kongsgarden p� Avaldsnes. I middelalderen ble den eid av Halsn�y kloster. Garden er liten og med sm� utmarksarealer, men Lande har god innmark og �kerland. I �r 1800 var det hele 9 bruk p� Lande.

1838-51: Matr.nr.23.

1851-86: Matr.nr.22.

1886-1965: Gnr.22.

1965-: Gnr.81.

Hva navnet betyr

Lande eller Landa betyr det samme som land, men er et navn som kan knyttes til organisasjon og historie. Kjente Lande-garder ligger ofte n�r administrasjonssentra eller viktige storgarder. I Avaldsnes er dette prestegarden, tidligere kongsgarden.

En kan tenke seg at kongsmennene har hatt sitt tilhold og opphold p� Lande. Kanskje Lande har v�rt del av et administrasjonssystem p� Karm�y i vikingtid eller tidligere.

Om landskapet

Lande ligger som en halvm�ne s�r�stover fra innerste enden av Haugav�gen. Garden grenser mot Landanes, Hinder�ker, Skeie og Utvik i s�r og Viksh�land i Torvastad i nord.

Om n�ringsgrunnlaget

Arealet er heller lite, men den gamle landskylda er s� h�y som noe over halvannet pund korn.

Fiske og sj�fart, �kerbruk og husdyrhold er det typiske n�ringsgrunnlaget.

�kerbruket hadde noenlunde samme st�rrelse p� 1600- og 1700-tallet: I 1668 kunne en s� 12 t�nner korn p� garden. I 1865 ble det oppgitt at det ble dyrket langt mer korn og poteter p� Lande enn p� Landanes, som hadde et bedre utgangspunkt.

Utmarksarealene var heller sm� p� Lande, men garden kunne vinterf� 4 hester, 10 kyr, 7 ungnaut og 18 sauer i 1802. Ved tellingen i 1865 var dette �ket til 5 hester, 26 kyr, 61 sauer og 4 griser.

Om eiendomsforhold

I seinmiddelalderen var garden eid av Halsn�y kloster i Sunnhordland. Etter reformasjonen var brukerne p� Lande leilendinger under kongen (staten).

P� 1500-tallet var det 2 bruk p� Lande. Dette �kte til 3 bruk p� slutten av 1600-�rene, og like f�r 1810 hadde Lande 5 bruk. Ved folketellingen i 1800 var det 9 bruk p� garden.

Det eldste tunet har trolig ligget mellom bnr. 8 og bnr. 3-4. Det er der vi finner det st�rste sammenhengende �kerarealet.

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I.

Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).

Lokalisering - Lande

P� kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Lande markert med gul farge.