Onsdag 29. Juni 2022 - 09:45 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Se hele oversikten her. |
HinderåkerGardsnavnet har en usikker tolkning. Hinder�ker er en av de st�rste gardene i Avaldsnes og med god jord. I middelalderen h�rte garden under bispestolen i Stavanger. Fra 1830-�rene ble brukerne selveiere. I 1881 hadde Hinder�ker hele 15 bruk.
P� kartskissen over matrikkel-
garder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Hinder�ker markert med gul farge. 1838-51: Matr.nr.22. 1851-86: Matr.nr.23. 1886-1965: Gnr.23. 1965-: Gnr.82.
Hva navnet betyr Navnet er gammelt. Det er usikkert hva f�rste delen i navnet en gang har betydd.. Navneforskere har gjettet p� formen ”hinder(i)akr”, med betydningen ”den fjerne �keren”.
Et annet forslag er at det tidligere har v�rt ei elv med navnet ”Hind”.
Hinder�ker er en av de store og gode gardene. Innmarka ligger i den fruktbare dalen i nord opp fra Hinder�kerv�gen. Fra gammelt av var de fleste husene samlet der hvor Visnesvegen m�tes med veien fra Skeisvoll. Utmarka strekker seg i et belte s�rvestover Varberg og T�rnfjell, ut over s�re enden av Visnesvatnet, over nordre enden av Johannesvatnet til vest om Stoggdalsvatnet og Torestemmen. Garden Kalst� har nok en gang v�rt en del av Hinder�ker.
Landskylda p� 3 pund forteller at Hinder�ker var en av de st�rste gardene i Avaldsnes.
�kerlandet bestemte hvor busetningen var. Matrikkelen fra 1668 forteller at garden var god med hensyn til korndyrking. I 1661 nevnes Hinder�kerv�gen som fiskev�g. Utover p� 1800-tallet ble �kerarealet kraftig utvidet. I 1865 hadde garden 10 hester, 37 kyr, 9 griser og hele 149 sauer p� de 10 brukene. Husmenn hadde i tillegg 3 kyr, 1 gris og 38 sauer.
I middelalderen h�rte Hinder�ker til bispestolen i Stavanger. Brukerene var da leilendinger fram til f�rste del av 1800-tallet. Den f�rste som fikk kj�pe sitt bruk var Ivar Nilssen i 1830 og to �r etter fulgte Elias, Peder og Knut Kolbeins�nner. Utskiftingskartet fra 1881 viser 15 bruk p� Hinder�ker.
Kilde: Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).
Lokalisering - Hinder�ker P� kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Hinder�ker markert med gul farge. |
|||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|