• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Enkesetet på Utvik

P� slutten av 1700-tallet var enken etter avaldsnespresten eier av bnr.5 p� Utvik. Navnet var Karen Marie Garmann Schanche, et sjeldent navn ”p� landet”. Hovedbygningen p� garden var staselig og plassert lett synlig i bygda. Huset var annerledes b�de i stil og st�rrelse enn andre gardshus #85_5_304. Ogs� p� andre m�ter skilte eiere og brukere seg ut i forhold til folk ellers p� Utvik. 

Det gamle tunet p� Utvik ble delt omkring midten av 1700-tallet. Jakob og Inger Utvik #85_3_202 hadde eide hele Utvikgarden f�rst p� 1700-tallet. De hadde mange barn og det ble s�nnen Knut overtok det som etter hvert ble bnr.5. Et par hundre meter s�r for det gamle klyngetunet skulle det s� vokse fram et nytt tun. I ettertid ble stedet kjent b�de som Enkesetet og som Kiellandsbruket. Hva som var grunnen til at Utvik-familien i 1780 solgte denne delen av slektsgarden er ikke klarlagt. 

En presteenke

Karen Marie Schanche (f.1756) var bare 33 �r da hun ble enke etter avaldsnespresten Carsten Henrik Schanche. Han d�de 7. mars 1789 ”efter 4 ugers h�rd brystsygdom” #86_3_201.

  Prestefruen var innflytter og hadde med ett ansvaret for 8 barn - det yngste p� bare 4 �r. Far hennes var futen Christopher Garmann p� Utstein, men i Avaldsnes sogn hadde hun ingen slektninger � forvente hjelp fra.

  Skj�te av 1794 viser at fru Karen Marie bor p� Utvik og eier 1 pund 6 spann korn i bnr.5. Imidlertid bruker hun bare 1 pund korn av dette. De resterende 6 spann bruker bonden Jan Berdinessen. Men det er lett � forst� at presteenken ikke var kommet til Utvik for � Våre bonde. Far da av var Utvik blitt noe helt nytt: Enkesete. 

Hva er et enkesete?

I et avisintervju sto dette: ”Det var nemlig slik at de unge prestene m�tte gifte seg med enka etter gamlepresten for � f� kallet. N�r hun d�de, giftet de seg naturligvis med en ung dame, som igjen ble forholdsvis ung enke, og s� hadde man det hele g�ende, inntil man fant p� dette med enkesetene. Hver bygd hadde sitt enkesete fra 1700-tallet …” (Dagbladet 26.11.1966.)

Begrepet ”enkesete” sto for et gardsbruk, hvor enken etter en geistlig kunne bo fritt. Presten Schanche hadde ikke v�rt gift tidligere. Det kan derfor Våre at sognet hadde v�rt f�re var og i 1780 skaffet til veie et enkesete for kommende enker. 

Madam Schancke

I manntallet 1801 kan vi lese at madam Schanche lever av pensjon, gardsbruk og h�ndarbeid. P� det tidspunktet er det bare den yngste datteren Hennige Margrete p� 16 �r hun har boende hos seg. Men i tillegg har presteenken boende i huset 2 drenger og 2 tjenestejenter. Hun bodde standsmessig i den flotte bygningen, hvor folket kunne legge merke til svai i taket og de mange vinduene, slik at gammelt fotografi viser.

  I 1805 giftet madammen seg med torvastadpresten Adam Jalles og flyttet til prestegarden Hovland. Seinere ble bnr.5 p� Utvik ikke nyttet som enkesete.  

Mer fremmedfolk p� bnr.5

Fra 1806 til 1854 var det Meinert Carsten Petersen (Pieters) som eide bruket. Han var s�nn av Pieter Carsten Pieters og fru Annike fra Schlesvig. Meinert ble gift med Marie Charlotte von Lowzow Geelmuyden, datter til sognepresten i Os og Hammer. Navnene virker sv�rt s� fremmedartede.

  I 1801 bodde familien Petersen i Skudeneshavn. Meinert Petersen (f.1769) ble kalt skipskaptein og losoldermann. Han kj�pte f�rst presteenkens andel av bnr. 5, og etter 4 �r ogs� de 6 spann som Jan Berdinessen hadde brukt. I 1815 er det opplyst at han bor p� Utvik.

  Bygdeboka nevner ogs� at Halvor Torkelsen i 5 �r bygslet 12 spann av bruket. I 1825 finner vi Halvor og familien igjen p� Nora Velde, hvor han hadde gardsbruk og drev som skyss-skaffer. Gjermund Endresen fra Torvastad var ogs� en tid forpakter p� garden. 

Minner om madam Petersen

I kirkebok for Avaldsnes finner vi disse navnene som faddere: ”1832 Madame Petersen paa Udvig. 1841 Jomfru Anne Sophie Petersen Udvig og jomfru Karen Petersen Udvig.” Det var nok stas i bondefamiliene � kunne ha de ”fine Petersen sine” som faddere.

  I romanen Underveis (Oslo 1949) har Sjur Lothe gitt denne skildringen med utsyn fra prestegarden: ”Jeg skal bare vise deg vegen Asbj�rn Selsbane kom til kongsg�rden p�. Han landet p� vestsiden av Karm�. Stedet han gikk i land p� heter Landanes. Haugen hvor han s� kongsg�rden fra er den haugen du seg straks s�rom propriet�r Pettersons hus p� Utvik. (…) Almuen kaller haugen Iglaberg, men Pettersons byfrue d�pte den Frydenhaug.”

  Kathrina Vatnhem (f.1887) #86_7_103 har fortalt en historie om Pettersen p� Kiellandsjord�. B�de han og kona var snille og driftige, men noks� fine p� det. Likevel fekk tenarane eta saman med sj�lfolket der i garden, og det var ikkje vanleg. Fru� leste alltid h�gt for maten og sa d� hu var ferdig: ”Var eg ikkje n� god med dei fatige”.

  Petersen-familien kom til � fortsette i flere �r p� Utvik, men da kunne navnet p� bruket Våre Kielland #85_3_302. 

Enkesetet ble ogs� omtalt p� side 3 i FrØ-bladet 1-08