| Onsdag 29. Juni 2022 - 09:18 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
GloppehusetP� Dalen innerst i B�v�gen st�r et gammelt r�dmalt hus like i sj�kanten. Det skal Våre Karm�ys eldste v�ningshus. Det var Neri Gregersens hus. N� er huset bedre kjent som Gloppehuset og har f�tt en s�regen plass i Karm�ys kulturhistorie.
Olavskirken og Karmsund bru er de dominerende landemerkene nord i Karmsundet. Mellom disse ligger B�v�gen. P� strandstedet Dalen #85_5_101 ligger det gamle r�dmalte huset. Gloppehuset. Det ligner p� bygninger p� et gammelt maleri fra 1779. Maleriet kan vi leser mer om i artiklene G�ten om Avaldsnesmaleriet (�rbok for Karmsund 1999-2000) eller Jakten p� et maleri (www.skole.karmoy.kommune.no/olavskirken/jakten.htm).
Om Gloppe Gloppe kalles et omr�de mellom Olavskirken og Bukk�y under Avaldsnes prestegard. Vi vet ikke hva navnet opprinnelig var knyttet til. Kanskje navnet har � gj�re med den bratte skrenten p� s�rspissen av Gloppeneset, da sundet og innseilingen til den indre havna har v�rt viktig for kongsgarden.
I dag er Gloppe beitemark for prestegardens forpaktere. Et orienteringsskilt viser en tegning fra bebyggelsen p� 1700-tallet. Steintufter viser far etter noen bygninger, som alle n� er borte. En gang var her gjestgiveri, landhandel og tingstue. N� er bare en jordkjeller tilbake.
Gloppe hadde i en periode en sentrumsfunksjon for Karmsunds-bygdene. ”Sin siste blomstringstid” hadde Gloppe fra 1836 og et par ti�r framover. Det var da Christian Bertelsen fra Stavanger var gjestgiver, handelsmann og skipsreder p� Gloppe. Han var ogs� ordf�rer i Avaldsnes herred.
Historien om Gloppe fikk en br� slutt i 1869 da madam Bertelsen d�de. Handelen opph�rte og husene ble solgt – tre v�ningshus og tre sj�hus. Les mer i Astrid Gautesens artikkel Gloppe - et lokalt sentrum gjennom skiftende tider (�rbok for Karmsund 1997-1998).
”Gloppen” forteller Peder Andreas Bertelsen var s�nn av Christian og Lene Marie Bertelsen. Han ble f�dt i 1841 og vokste opp p� Gloppe. Han d�de i 1927, 86 �r gammel. Gjennom all sin voksne tid ble han bare kalt ”Gloppen”. Vi m� regne ”Gloppen” for en sv�rt god informant n�r det er sp�rsm�l om hvor husene p� Gloppe ble av. Dette fortalte han til to aviser.
Stavangeren 1925: ”Det ene v�ningshus kj�pte Nils Dalen og opf�rte det paa Dalen og drev landhandleri deri. I huset, som sikkert er omkring 200 aar gammelt, er fremdeles handel. Denne bygning er antagelig Karm�ys �ldste hus. Det andet vaaningshus blev flyttet til Haavik paa Avaldsnes. Ogsaa sj�husene blev solgt til bortflytning. Et staar paa Dalen, et i Buvigen ved Vigsnes, og av materialene i det tredje blev bygget et beboelseshus i Haugesund.”
Haugesunds Avis 1927: ”Gloppe var bygsel til presteg�rden, der var et to-etasjes v�ningshus med 14 Vårelser og et par mindre v�ningshus. Et av disse st�r n� p� Dalen, det er i det huset som Anna �ygarden driver forretning. Halvparten av det store v�ningshuset st�r p� H�vik, og den andre halvparten p� Velde.”
Neri Gregersen og br�drene p� Dalen Den ”Nils Dalen” som journalisten nevner het Neri, et lite kjent navn p� Vestlandet. Neri kom fra Telemark og ble ”Gloppehusets far” p� Karm�y.
Neri var innflytter og hans historie var typisk for mange unge mennesker i f�rste del av 1800-tallet. Bakgrunnen var det rike sildefisket omkring Karm�y. Mange unge dro fra innlandsbygdene til kystbygdene, hvor det var arbeid � f�. (Jfr. Aadne Utviks artikkel i Karm�ybladet 24.12.1985: De vandret vestover, mot havet.)
Fra Tinn i Telemark kom br�drene Gregersen (Gregoriussen): Ola (f.1817), Halvor eller Halvard (f.1821) og Neri (f. 1825). Gregersen-br�drene var h�ndverkere og skulle n� Søke lykken ved vestlandskysten.
Fra 1700-tallet var Dalen et av fire husmannsbruk under Utvik. De andre brukene var Teigen i nord, Beite i vest og Tunge i s�r.
I fortegnelsen over innflyttere finner vi 4. desember 1847 ”ungk. Neri Gregersen Kleven, 22 aar”. Han har Søkt tjeneste p� Utvik. Vi kjenner ikke til hvor Neri bodde den f�rste tiden. Br�drene stiftet familier p� Utvik og ble kjent blant bygdefolket som Ola M�lar, Halvard M�lar og Neri Dalen. I skrift finner vi at Neri kalte seg Neri G. Udvig.
Et postkort fra Dalabrekk� #85_9_102 viser Lyderhuset. Lyder Olsen var s�nn av Ola M�lar, som hadde huset sitt til venstre utenfor bildet. Olas hus er seinere mye p�bygget. En annen s�nn til Ola het Hans. Han bygde et lite hus p� h�yre side av Dalabrekk�. Ogs� det huset st�r likedan i dag. Nederst ved Tungevikj� hadde Sivert Dalen sin butikk #85_5_102.
Halvardshuset sto �verst i Dalabrekk�, det hvor omsorgsboliger siden ble reist.
Mange meninger om Neris hus Det finnes noe ulike oppfatninger om bakgrunnen til Nerihuset p� Dalen, det som n� kalles Gloppehuset. Det har lenge v�rt lokal tradisjon at Neri sitt hus opprinnelig har st�tt p� Gloppe. Det har ogs� blitt fortalt i familien at huset var tingstua p� Gloppe.
En tradisjon fra H�vik forteller at en del av tingstua ble flyttet dit. Den ene delen ble til gardshuset bnr. 6 p� H�vik (huset st�r enn�, men er mye ombygd). Den andre delen ble gardshus p� �ygarden (bnr. 3 - huset brant opp midt p� 1980-tallet.)
Det er blitt nevnt at Nerihuset skulle komme fra Visnes. Dette er ukjent for de som kjenner godt til bygningene i gamle Vigsnes. En gammel kone skal ha fortalt at Neris hus hadde tilh�rt prestefamiliens husl�rer Johan Koren Christie. Han bodde en tid p� Gloppe. Huset hadde v�rt s� lite og lavt at en kunne ikke spise annet enn flatbr�d og flyndre der inne! Det huset er antagelig revet.
Ingen vet sikkert hvilken av bygningen p� Gloppe som ble kalt ”Tingstua”. Sprikende tradisjoner kan g� i hop om vi tenker oss at den store bygningen til Bertelsen ogs� ble brukt av sorenskriveren ved enkelte anledninger og dermed hadde hatt en funksjon ogs� som tinglokale.
Om Neri og familien hans Vi vet ikke hva Neri Gregersen livn�rte seg av de f�rste �rene p� Utvik. I 1855 giftet han seg med Gunhild T�nnesdatter Mydland fra Gyland sogn i Bakke prestegjeld. Hun var f�dt i 1832. Kanskje var hun en av de mange ”ganejentene” som kom til Nord-Rogaland fra Vest-Agder. Det kom ogs� mange b�kkere s�rfra p� den tida, etter at sildeinnsigene hadde flyttet nordover.
En av b�kkerne var for eksempel Claus Claussen. Han hadde hus p� Teigen under Utvik og fikk mange etterkommere. Mange bor p� Nord-Karmøy.
Det finnes et tidlig minne om Neri. I 1858 var Sk�rekirken bygget ferdig, tegnet av den ber�mte arkitekten C.H. Grosch. Neri var en av bygningsmennene. En familietradisjon forteller at det var Neri som snekret brudestolene til kirken. Det er kanskje de stolene som enn� skal Våre plassert p� galleriet over alteret. Det ble fortalt at unge Gunhild rodde fra Dalen til Kron� i ”Sonde” med mat til mannen sin. I familien er det bevart et sv�rt gammelt bilde av Gunhild og Neri.
Paret fikk 5 barn, men det ble bare yngste datteren Ida Gurine som vokste opp og fikk stiftet familie. Hun ble gift med Peder Jakob Lande: Deres etterkommere overtok siden huset og nauset ved siden av.
I folketellingen for 1875 kalles Neri ”Snedker, Husmand m. Jord”. Familien har 1 ku og 3 sauer, men vi kjenner ikke til hvor dyra holdt til.
Neri drev med salg av ved, men mest kjent var han som dyktig m�belsnekker. Han laget ogs� ski, noe som var lite kjent for karm�ybuen. Skiene kostet 1 krone paret. Neri ble ogs� husket for likkistene sine. De var svartmalte med gullforgylling p� kantene. Han hadde alltid ei kiste klar for seg sj�l, men den private ble solgt til stadighet, n�r behov ble slik. Det ble fortalt at da Neri d�de hadde han ikke klart � f� kiste ferdig til seg selv. Andre har sagt at kista var p� plass, men at noen barn hadde lekt i den, slik at familien kj�pte ny kiste for den d�de.
I familien er det bevart m�bler som Neri snekret. Og i Torvastad finnes ei rosemalt dobbelseng med �rstallet 1863. Det var det �ret oldeforeldrene til eieren Bjarne Vikingstad giftet seg. (F�r Bjarne d�de �nsket han at senga ble Vårende p� Karm�y, og helst at den fikk plass i Gloppehuset.) Bjarne Vikingstad fortalte at senga ble laget p� Dalen, s� det var nok Neri som var snekkeren og kanskje en av malerbr�drene hans dekorerte det staselige m�belet.
Gunhild d�de alt i 1884. Neri giftet seg for 2. gang i 1890 med enken Bolette Knudsdtr. Lindeland. Neri og Bolette hadde ikke felles barn..
Et gammelt postkort forteller Det finnes et interessant fotografi, som del av et delt postkort #85_9_103. Det er muligens tatt omkring 1915. Tidfestingen av nederste del (”Dalen pr. Haugesund”) er gjort p� grunnlag av opplysninger om at det store hvite B�dsvikhuset midt p� bildet ser ut til � Våre under oppf�ring (1914). P� den tid var det enn� ikke begynt utbygging p� omr�det ved Mortanes (1916). Vi ser strandstedet kort tid etter at Neri var d�d i 1909 og enken var flyttet til Bolettahuset.
Nerihuset er midt p� bildet, mellom to mindre sj�hus. Fargen kan Våre r�d, som ogs� er fargen i dag (2008). Noe til h�yre for de r�de husene ser vi et m�rkt sj�hus. Det ble i manns minne kalt Gulabu� etter den gule fargen. Midt i krigs�rene rev tyskerne Gulabu� for � sette den opp igjen i Visnes. Det ble det visstnok ikke noe av.
Til venstre er Mortanes. Der ser vi to gamle sj�hus. Det n�rmeste skal Våre bygget av Elias Knudsen Vaage (f. 1825). Det ble revet for f� �r siden.
Sj�huset mot �st, vegg i vegg med V�gehuset, var kjent som Bolettahuset. Neri solgte ved fra Bolettahuset. I andre etasje var det innredet leilighet, og dit flyttet trolig Bolette da Neri var d�d #85_5_107.
Tormod Mikal Lind�e (f. 1885) hadde oppbevart en kj�pekontrakt om dette huset, datert 3. desember 1878. Slik lyder f�rste delen:
”Vi undertegnede, jeg Kristen Baarsen Vaage og jeg Neri Gregersen Udvig have Dags Dato indgaaet med hinanden f�lgende Kj�bekontrakt. Jeg – Kristen Baarsen selger og herved afhender til Neri Gregersen mit eiende S�hus staaende paa det saakaldte Morten�s under gaarden Udvig tilligemed Eiendomsgrunden, hvorpaa Huset staar, hvilken Grund har husets Bredde og foruden Husets Lengde desuden str�kker sig …”. Tormod Lind�e mente det var Kristen Baarsen som sette opp sj�huset.
Hans Knut Torbj�rnsen (f. 1866) kom til Dalen i 1895 og bygde hus p� bnr.13 Solheim. Han har fortalt at det var Neri som sette opp Bolettahuset og at materialene kom fra Gloppe. S�nnen Erling Torbj�rnsen overtok sj�huset etter Bolette. Men hvem var n� denne mannen Kristen Baarsen?
Litt avklaring om navn og folk �rstallet 1863 kan Våre viktig i v�r sammenheng. I Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I (1991) st�r det at Neri Gregoriussen overtok bnr. 8 det �ret. Det er ikke kjent hvor stort bruksnummeret den gang var.
Den f�rste eieren var imidlertid Kristen Baarsen Utvik (f. 1825). Bnr. 8 var i 1852 blitt utskilt fra gardsbruket til Kristen Hans-Knudsen Utvik (f. 1831), han som ble kalt Kristen Tunge #85_5_203. Kristen Baarsen med kone er nevnt p� bnr. 8 fra 1852 til 1863. For � unng� sammenblanding av navn skal det lages en enkel oversikt for noen brukere p� Utvik og V�ge p� 1800-tallet.
Etter at Baar Knudsen Utvik br�tt d�de i 1799 ble det s�nnen Hans Knud (f. 1781) som etter hvert overtok hovedbruket p� Utvik #85_3_303. Den yngste broren Baar (f. 1799) overtok bnr. 7, bedre kjent som Tunge. (Det er gardsbruket der hvor rundkj�ringen med steinst�ttene er). Det var alts� hans s�nn Kristen Baarsen som var selger av Bolettahuset i 1878. Men det var ogs� han som fra 1852 hadde bnr. 8 p� Dalen.
Fra 1859 finner vi imidlertid at Kristen Baarsen har gardsbruk p� V�ge, og fra den tid bruker han Vaage som slektsnavn. Faren Baar flytter til s�nnen etter en tid, da Kristen Tunge i 1852 hadde overtatt Tunge. Kristen Tunge hadde ikke etterkommere, s� familien S�rb� (Torger S�rb�s kone Anna var n�r slektning av Kristen Tunge) overtok siden bruket p� Tunge.
Dette er blitt noks� innfl�kt, for vi vet ikke hvor Kristen Baarsen har bodd p� Dalen. Var det p� samme tomta hvor Gloppehuset st�r? Kristen p� V�ge ble gift med ”Valdr�”, som egentlig het Ingeborg Tomasdatter. Familietradisjonen forteller at 18 �r gammel gikk hun over fjellet vestover p� ski fra Valdres med ambaren p� ryggen. Hun var sv�rt sterk og fikk tjeneste p� prestegarden p� Avaldsnes. Der ble hun sjef for tjenerskapet. Hun og Kristen fikk bare et barn som vokste opp, datteren Siri Magdalene (f. 1854). Hun giftet seg med skipsreder Erik Mikal Lind�e (f. 1851) fra Haugesund. Lind�e-navnet ble siden n�rt knyttet til utvikling av strandstedet Dalen #85_5_101 og n�ringsutvikling p� Utvik #85_6_404 og #85_6_410.
”Til Dalen � handla” Neri begynte landhandel p� Dalen. Familietradisjonen forteller at salg av kolonialvarer skal ha begynt i gangen under trappa til andre etasjen. Det var datteren Ida Gurine tok seg av handelen da hun ble voksen nok.
Ida var f�dt i 1867 og giftet seg i 1890 med Peder Jakob Lande (f. 1862). Paret bodde den f�rste tiden i huset. Peder Jakob flyttet et sj�hus fra Landanes og satte det opp p� �stsida, vegg i vegg med bolighuset. (Vi ser sj�huset p� postkortet). Etter hvert ble handelen flyttet til det st�rste rommet i f�rste etasjen.
I 1903 overtok Peder Jakob farsgarden p� Lande og broren Askild Johannes (f. 1878) flyttet til Dalen og fortsatte handelen. Han skrev seg for Asjel Lande. Han ble en dyktig handelsmann og flyttet etter en tid til Haugesund. Der drev han stor handel i S�rhauggata og det var sv�rt mange kartabuer som p� byturene beSøkte butikken ”hans Asjel”.
S�strene Anna og Hanna �ygarden drev s� butikken i 1920-�ra, men overtok siden huset og handelen til Sivert Dalen i Tungevikj� i enden av Dalabrekk�. Butikken holdt fram til omkring 1970.
Den siste som drev butikken i huset hans Neri var Astrid Regine Risvik, s�ster til Peder Jakob og Asjel. Handelen i det gamle huset tok slutt 1940-41. Det bodde folk i andre etasjen helt fram til midt av 1980-�ra. Da var det slutt med all aktivitet i det gamle huset og det begynte � forfalle #85_5_303.
Folk har helt til de siste �ra brukt uttrykket ”til Dalen � handla”. Etter 1960-�ra har folk ment butikkene i Avaldsnes sentrum. Men uttrykket er over hundre �r gammelt og stammer fra den gang Dalen var handelssenteret ved Karmsundet i Avaldsnes kommune. Handelen p� Gloppe hadde sluttet omkring 1870. ”Til Dalen � handla” er derfor f�rst og fremst knyttet til krambuene til Neri Dalen og Sivert Dalen.
Oppsummering om Neri og Nerihuset
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||