• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Skeie

Skeie er av de st�rste gardene p� Karm�y. Innmarka er fruktbar og utmarka strekker seg i en smal stripe helt til sj�en i vest. Allerede s� tidlig som p� 1500-tallet var det 4 brukere p� Skeie 

1851-86:  Matr.nr.24.
1886-1965:    Gnr.24.
1965-:            Gnr.83. 

Hva navnet betyr
Skeie er en jevn og flat gard. Dette passer godt til navnet, som skal bety bane brukt til kappl�p og kappridning. 

Om landskapet
Skeie er en ”innlandsgard” i Karm�y-landskapet. Innmarka ligger i det fruktbare daldraget over Karm�y fra Velde til Hinder�ker.
  Utmarka strekker seg som et kilometer brett belte s�rvestover like til sj�en i vest. Der ligger St�lav�gen med 300-400 m strandlinje. Tidligere h�rte ogs� Vikene til Skeie. Fra lengst i nord�st til lengst i s�rvest strekker Skeie seg nesten 5 km.

Om n�ringsgrunnlaget
Det er ikke urimelig at det fantes hus og tun p� Skeie allerede i bronsealderen. Skeie ble ikke fraflyttet under Svartedauden – til det var den for stor og god. F�r utskiftingen var det to tun p� Skeie – selve Skeie og s� Skeisvoll (bnr 1 og 15).
  Skeie er en av de st�rste gardene p� Karm�y. Den gamle landskylda p� 1600- og 1700-tallet var p� hele 6 pund korn. Korndyrking ble da ogs� viktig p� garden. I �ret 1668 var det bare p� garden Torvastad det ble s�dd mer korn enn p� Skeie. I en oppgave fra 1775 oppgis at det ble s�dd 2 t�nner bygg (7 foll) og 50 t�nner havre (4,1 foll).
  P� 1860-tallet var �kerarealet kommet opp i 165 dekar �ker. Utbyttet l� n�r det ideelle p� den tida med 8,9 foll p� byggen, 6,6 foll p� havren og 5,3 foll p� potetene. Den gang var det 397 dekar naturlig eng. Husdyrholdet var 14 hester, 64 kyr, 188 sauer og 10 griser. 

Om eiendomsforhold
Allerede fra 1520 finner vi 4 brukere p� Skeie.
  Alt fra 1285 har Skeie v�rt leilendingsgods og h�rte til Munkeliv kloster i Bergen. I l�pet av 1660-�ra ble bergenseren Abel Munthe eier av hele Skeie-garden. Siden m�ter vi fremmede eiere som Smith, Seehusen og Svanenhielm. Men fra 1721 ble storbonden Torkel Risdal fra Skudenes eier av Skeie. Hans etterkommere satt med godset i flere generasjoner.
  De f�rste som ble selveiere var Lars Gudmundsen Skeie i 1776 med 7 ½ spann korn og i 1780 Hans Halvorsen Skeie med 18 spann. Men bnr.11 h�rte faktisk til Risdalsfolket helt til inn p� 1900-tallet.
  I 1614 finner vi 7 bruk p� Skeie og midt p� 1700-tallet hele 11 bruk. Det er f� garder p� Karm�y som har v�rt s� mye oppdelt. Utskiftingen i 1880-�ra ble derfor sv�rt innfl�kt, for alle brukerne ville ha noe av den beste jorda #83_4_301. Det gamle klyngetunet #83_4_302 ble sprengt og arealene ble ordnet i greie, vel arronderte teiger. Tre, Hagen, Rotenes, Pikhaugane, Vikene og Rambask�r var navn p� husmannsplasser. 

Kilde:
Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I.
Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).