Søndag 14. August 2022 - 11:16  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Byxelmand

Jordleigar, eller den som har rett til � bygsla bort jord.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prestefamilier på 1700-tallet

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_3_202
Skrevet av Aadne Utvik - 18.08.2008

Prestene p� Avaldsnes har satt mange og viktige spor etter seg i bygda. Prestene med sine familier kom som fremmede til prestegarden. Hvor kom de fra? Hva vet vi om deres tilVårelse?

 

Noen av prestene p� 1800-tallet har f�tt egne artikler:
#86_3_305 Lars Oftedal og Avaldsnes.
#86_3_403 Prestefamilien Wetlesen.
#86_3_303 Prestefamilien Sinding.

To eldre prestefamilier har ogs� f�tt noe mer omfattende omtale:
#86_3_203 Presten Skaaning og hans etterkommere.
#86_3_204 Prestefamiliene Saxe.

Presterekken p� 1700-tallet har f�tt mer kort omtale, og det vises til mer grundig omtale i hovedkildene. Mange prester p� Avaldsnes d�de ”i kallet”. Presteenkenes livssituasjon b�r ogs� bli beskrevet, i den grad det er mulig � finne opplysninger #86_3_201.
   �rstallene etter et navn viser til det tidsrommet presten hadde tjeneste i Avaldsnes sogn.

Silhuett av prestefruen Karen Marie Garmann Schanche.
Carsten Henrik Schanche 1776-1789. Han var f�dt i Trondheim og ble utdannet b�de teolog og jurist. Han var f�rst sogneprest i Hosanger i Nord-Hordaland. I Avaldsnes gjorde presten et viktig arbeid for � f� i gang god og allmenn skoleundervisning.
   Carsten Schanche var gift med Karen Marie Garmann. Presteboligen var en staselig bygning, som dominerer p� maleri som presten fikk laget #86_5_302. Da Schanche d�de i kallet 45 �r gammel var fru Karen Marie kun 33 �r gammel. Hun fikk da aleneansvar for en stor barneflokk #86_3_201:
1 Margrete Agnete.
2 Wenche.
3 Jens f. 1777.
4 Johan Garmann f. 1778.
5 Karen Frimann f. 1780.
6 Hermann f. 1781.
7 Anna Juliane f. 1782.
8 Henninge Margrete f. 1785.

Richard Berg 1773-1776. Han var f�dt i K�benhavn. Han fikk sitt f�rste embete som sogneprest i Loppa i Finnmark og ble kjent som ”den gale Presten”. Richard Berg var gift med Anne Helene Holch, som d�de p� Avaldsnes i 1775. �ret etter flyttet enkemannen til Hosanger, da han fikk bytte kall med sogneprest Schanche.

Peter Nicolai Daldorph 1764-1773. Han var f�dt i Fredrikstad og hadde sin f�rste stilling som kateket i hjembyen. Deretter var han noen �r kapellan i Sol�r.
   Han var gift med Anna Katrine Larsdtr. Lange. 55 �r gammel d�de Daldorph p� Avaldsnes. Det er ikke kjent om presteparet hadde felles barn, men navnet Daldorph kom p� en merkelig m�te til � leve videre p� Karm�y #86_3_201.

Jens Jenssen Saxe 1752-1763. Han var f�dt i 1707, s�nn til presten Jens Pederss�n Saxe i H�land prestegjeld p� J�ren. Han ble gift med Ingeborg Hansdtr. Reimer Lindal f. ca. 1718, datter til sogneprest Hans Andersen Lindal i H�land. Unge Jens Saxe hadde v�rt personell-kapellan hos sin svigerfar. De hadde seks barn:
1 Johannes (Hans) Lindal f. ca. 1741 d. f�r 1763.
2 Jens f. 1742.
3 Peder f. ca. 1746.
4 Anna Blomme f. ca. 1749.
5 d�df�dt datter 1753.
6 Johanna Godtzen f. 1755, d�de samme �r.
(I Bygdeboka kalles Johannes for Hans.)
   B�de sogneprest Saxe og prestefruen d�de i desember m�ned 1763. Hvem skulle hjelpe barna deres videre i livet? #86_3_201.

Presten og prestegarden
Det fins en egen artikkel om Saxe-familiene #86_3_204. Den er ment � en illustrasjon for hvordan de sosiale forholdene var for andre prestefamilier som kom til Avaldsnes p� 1700-tallet.
   Prestene hadde riktignok fri prestegard og var fri for de fleste skatter, men den faste l�nna var beskjeden i forhold til oppgavene. Presten fikk derfor tiende og offer ved barned�p, vielse, begravelse og andre kirkelige handlinger. Disse avgiftene ble ofte gitt i form av korn, fisk og kj�tt, som presten selv m�tte omsette i kontanter p� beste m�te.
   Det ble stilt store krav til prestenes gjestfrihet. Det var alminnelig at reisende folk tok inn i prestegarden og fikk herberge og mat. Dette f�rte til store utgifter for presten. I tillegg kom ofte syke bygdefolk til ”han far” for � bli kurert. Presten hadde h�y status og forventningene var h�ye til hva presten kunne ordne opp i.

Faksimile fra Lars Skadbergs bok.
Knud Leem 1734-1752. Han var f�dt i 1697 p� Haram prestegard ved �lesund. Gift med Sophie Alethe, datter til sogneprest Christian Fr. Ruberg og prestedatteren Else Lund fra Borgund. Det er ikke kjent mer om Leems familie.
   Knud Leem var en tid misjon�r i Porsanger og var deretter sogneprest i Alta i seks �r f�r han kom til Avaldsnes. Han skrev en samisk ordbok og grammatikk. P� Avaldsnes fortsatte han med norske spr�kstudier og samlet lokale ord og uttrykk fra Karm�y. Samlingen ble utgitt i bokform i 1923 med tittelen Professor Knud Leems Norske Maalsamlingar fraa 1740-aari(ved T. Hannaas.)
   Etter tiden p� Avaldsnes ble han professor og bestyrer av Seminiarium lapponicumi Trondheim 1752-74. Knud Leem skal ha v�rt den mest l�rde presten som noen gang har bodd p� Avaldsnes. 

Peder Andersen Scheen 1732-1734. Han var f�dt ca. 1681 og s�nn til stiftsprost Anders Pedersen Scheen i Kristiansand. Peder Scheen var f�rst kapellan i H�yland. Han d�de p� Avaldsnes etter bare to i embetet, 53 �r gammel.
   Peder Scheen var f�rst gift med Anna Jonasdtr. Schanche og gift andre gang (1719) med Anna Margretha S�frensdtr. Godtzen i 1719. Hun var f�dt i 1695 og omtalt i slektsboka Familien Kielland av Axel Kielland (1897).
   Peder Scheen og fru Anna Margretha hadde visstnok kun datteren Anna Margrethe. Hun ble f�dt i 1734, samme �r som faren d�de. Hvordan det gikk med henne og moren den f�rste tiden er ikke kjent. Men i 1751 ble Anna Margrete gift med kj�pmann Jacob Jansen Kielland. Det var 17 �r etter farens d�d #86_3_201. Madam Kielland d�de allerede i 1752, �ret etter hun ble gift. Kanskje hun d�de av barselfeber, en infeksjonssykdom som oppsto hos moren under og etter en f�dsel.

Slik kan kirke og bebyggelse ogs� ha sett ut p� 1700-tallet. Fra bildeverket Norge fremstillet i tegninger fra 1848.
Claus Claussen Munkeberg 1711-1732. Han var dansk og s�nn til en prest p� Fyn. F�rste stilling kan ha v�rt som skipsprest, bl.a. p� orlogsskipet ”Dannebrog”.
   Claus Munkeberg var f�rste gang gift med Mette Christine Ruberg, datter til presten Christian Fredrik Ruberg i Borgund ved �lesund og fru Else Lund. Sognepresten hadde v�rt fem �r p� Avaldsnes, da prestefruen d�de. Det er ikke kjent om de hadde felles barn.
   S� giftet presten seg for andre gang. Vi kjenner bare fornavnet p� den nye prestefruen - Sissel, men vi kjenner navn p� flere barn:
1 J�rgen f. 1719.
2 Klaus f. 1720 d. 1729.
3 Anna Marta (?) f. 1722.
4 Nils Kristian f. 1923.
5 Sofie f. 1724.
6 Klaudiane Cecilie f. 1729.
7 Mette Kristine f. 1732.
En av d�trene skal ha v�rt gift med J�rgen Tomassen i Kopervik.

Anders Christoffersen Hegelund 1695-1710. Han var f�dt ca. 1667 og d�de p� Avaldsnes etter 15 �r i embetet. Han ”overtok” etter sin bror til Christen Hegelund.
   Anders (Andreas?) Hegelund var f�rste gang gift med Margrete, datter til den kjente viserektor og historiker Edvard Edvardsen i Bergen. Presteparet skal ha hatt to barn, som vi ikke kjenner navnene til. Andre gang giftet han seg med Elisabet Michaelsdtr. Leigh. Hennes far var lektor ved Stavanger katedralskole.
   Birger Lindanger har funnet fram til en interessant opplysning: ”D� h�vde det slik at bror til Hr. Christen, Anders, ynskte seg eit kall � g� til. Han Søkte seg til Avaldsnes og bruka mellom anna som grunngjeving for Søknaden at nokon laut ta seg av familien etter broren. Han fekk tilslaget og kom hit med kone og fleire born.”

Brannen 1698
Det var i Anders Heglunds tid at alle tre trebygningene i prestegardstunet brant ned. Det m� ha v�rt en forferdelig katastrofe for prestefamilien og bygda. En samtidig i menigheten, den ber�mte historieskriver Tormod Torf�us, er den eneste som har dokumentert tidspunktet for den skjellsettende hendelsen. (Mer om norgeshistorien til Torf�us #86_5_202).
   Tormod Torf�us forteller om kong Augvald og kua hans i bind IV s. 93. Brannen nevnes n�rmest i en bisetning, knyttet til en bautastein ved kirken: ”Men den 14. august i �ret 1698, da hele kirkestedet p� Avaldsnes ved et ulykkestilfelle brant ned til grunnen, ble gravsteinen over kua, som ikke kunne st� seg mot s� sterk varme, sprengt i mindre biter….”

Hovedkilder:
Arnvid Lillehammer Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Stavanger 1991.
Lars Skadberg Olavskyrkja og kongsgarden p� Avaldsnes. Haugesund 1950.
Svein Ivar Langhelle og Birger Lindanger (red.) Kongskyrkje ved Nordvegen. Aksdal 1999.