• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

4. rodestein

Tre av de 6 rodesteinene er funnet p� matrikkelgarden Stange. Det gir grunn til undring. Videre underSøkelser f�rer til at vi blir kjent med gardbrukere som synes � Våre del av en bygdeelite over flere generasjoner.

Mellom veiene til gardsbrukene kalt Nigard og Vestigard p� Stange er det natureng. I 1987 var her enn� tydelig fár etter Postvegen #129_6_601. Midtveis p� stien fant vi den andre av de 6 rodesteinene som st�r p� sin opprinnelige plass. Den andre finnes p� H�land #138_6_602.

  Tilgroing gj�r at teksten p� 4. rodestein etter hvert blir vanskeligere � lese. For 20 �r siden leste vi J B Stange 18  .

  V�r kjentmann Thomas Wegner Selsaas trodde det kunne Våre navnet til hans oldefar Jon Bendik Jonsen Stange (f. 1814 d. 1877). Hele �rstallet p� steinen er forel�pig ikke kjent, men vi kan anta at det har v�rt omkring �r 1841, slik som p� noen andre rodesteiner.

  I 1841 bodde Jon Bendik Jonsen p� Oppigard, bnr. 6. Dermed kan han ha v�rt den ansvarshavende for en veistrekning p� Stange. Strekningen kan ha v�rt fra denne rodesteinen og nordover fram til Vestigard-steinen #129_6_604.

H�land – Stange - Brekke

Foreldrene til Jon Bendik Jonsen Stange var bonde og klokker Jon Jonsen Haaland og Astrid Thomasdtr. Wegner Nordb�. Deres etterkommere med inngifte hadde eierinteresser i de sentrale gardene i bygda. Familiene kalles ”Klokkarslekt�” #138_3_301.

  Berta Kristine Knutsdtr. Brekke var eneste barn til bonde og ordf�rer Knut Fredriksen, som eide bnr.2 p� Brekke under gnr. 131 Torvastad. Da hun i 1834 giftet seg med Jon Bendik Jonsen Haaland var det klart at han med tiden ville bli eier av bruket p� Brekke. Han og familien bodde p� Brekke fra 1842 til 1858.

  Det viser seg at fra 1833 til 1842 bodde Jon Bendik Jonsen p� Stange, bnr.6 Oppigard, et gardsbruk han hadde arvet etter sin mor fra Nordb�. Men fra 1842 bygslet han bort bruket til Rasmus Jonsen, som drev bnr.5 fram til 1857. Men fra 1857 bodde Jon Bendik Jonsen med familien igjen p� Stange.

  F�r navneloven av 1923 var det vanlig at folk tok etternavn etter hvor de bodde. Jon Bendik Jonsen var f�dt Haaland. Han bodde en tid p� Brekke og ble da sannsynligvis kalt Brekke.

  Imidlertid var nok Jon Bendik Stange det navnet han var best kjent under. Han var bonde, ordf�rer, konst. lensmann, og f�rste direkt�r i den nyopprettede Torvestad Prestegj�lds Landdistrikts Sparebank, den seinere Torvestad & Skaare Sparebank. Det � eie gardsbruk i Torvastad, Våre engasjert i �konomisk utvikling, og inneha politiske verv synes � Våre kjennetegn for menn i ”Klokkarslekt�”.

Ordf�rerslekt

Jon Bendik Stange tilh�rte den �konomiske og politiske eliten i Torvastad p� 1800-tallet. ”Klokkarslekt�” m� ha utviklet et kulturelt milj� som har fremmet interesse for politisk makt.  Slektningene har ogs� markerte seg sterkt i det �konomiske og politiske milj� i Haugesund.

  Ogs� fram til midten av 1900-tallet har Stange-b�nder markert seg i politikk og n�ringsliv: 

• Knut Kristian Stange, gnr.129 bnr.1 Nigard, var ordf�rer i 1930-�rene og fram til krigen. Han overtok igjen etter krigen.
  
• Fra 1948 til 1955 var Lars Wegner Haaland, gnr.129 bnr.2 Nigard, ordf�rer.
  
• Hans far Thomas Wegner Haaland, gnr.129 bnr.2 Nigard, hadde ogs� v�rt ordf�rer og i 1913-15 stortingsmann. I tillegg var han direkt�r i ca. 20 �r for Torvestad & Skaare Sparebank.
  
• Thomas Wegner Stange, gnr.131 bnr.1 Brekke, var ordf�rer i Torvastad 1959-64 og ble den f�rste ordf�rer i nye Karm�y kommune fra 1965 til 69. Han var ogs� 1. varamann til Stortinget.
  
• Kaare Wegner Stange, gnr.129 bnr.1 Nigard, overtok som neste karm�yordf�rer fram til 1975. Han m�tte ogs� som varamann til Stortinget. (Han var s�nn til Knut Kristian Stange p� Nigard!)