Onsdag 29. Juni 2022 - 08:00  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Laup

M�l for sm�r, brukt om skyld p� jord. 1 l�p sm�r = 17,93 kg.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

5. rodestein

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 129_6_604
Skrevet av Aadne Utvik - 14.08.2008

Ved innkj�rselen til Vestigard, bnr. 3, sto to oppreiste steiner. Den ene steinen var ei skiferhelle. Den sto vel hundre meter fra rodestein nr. 4 i s�r (129_6_603). Ved et uhell ble skiferhella kj�rt ned av en bil og kl�vd i to. P� steinen var det hogd inn bokstaver og tall. Det viste seg � Våre en rodestein!

 

 

Vestigard er et av de tre eldre tunene p� Stange. (De andre er Nigard mot s�r og Oppigard mot �st.) Rodesteinen i Vestigard har teksten O C Stange 184 hogd inn med sv�rt fin skrift.

 

  I 1840-�rene var det Olav Corneliussen Stange som var eier av bruket, fra 1830 til 1860. Det var trolig ogs� han som bygget det flotte gamle v�ningshuset, som enn� st�r i tunet og er fint tatt vare p� av familien.

 

  Tolkningen av innskriften p� steinen er enkel: Det har v�rt Olav Corneliussen som var ansvarshavende for vedlikehold av Postvegen videre nordover. (Den samme vedlikeholdsplikten for gardsvegen fram mot Torvastadvegen blir ogs� gjennomf�rt i n�tid!)

 

  Hoveddelen av skiferhella er tatt vare p� av Magnhild Lande (f. 1924) og plassert ved det nye v�ningshuset i tunet. Olav Corneliussen var hennes tippoldefar. Etterkommerne er stolte av dette fine kulturminnet og vil ta vel vare p� det.