• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Øygarden (Våge, søndre)

Navnet �ygarden forteller oss at garden en gang har ligget �de. Den formelle navneformen V�ge, s�ndre viser til at garden en gang trolig har v�rt en del av den st�rre garden V�ge. 

   F�r 1838:  Matr.nr.43.

1838 -1851: Mart.nr.16.

1851-1886:  Matr.30.

1886 -1965: Gnr.30.

1965 -           Gnr.89. 

Hva navnet betyr

S�ra V�ge heter i dagligtalen �ygarden. Trolig har garden en gang v�rt en del av nabogarden V�ge gnr.84. Garden har s� f�tt navnet sitt etter himmelretningen fra tunet p� V�ge. Navnet ”V�ge” betyr rett fram ”v�g”. Problemet er bare at i dag n�r V�ge ikke ned til sj�en, men det gj�r �ygarden.

  Vi kan anta at den s�re delen av den st�rre garden V�ge ble liggende �de en gang etter Svartedauden omkring 1350 og seinere pester. Det ser ut til at gardsdriften for omr�det �ygarden ikke ble tatt opp igjen f�r etter 1620. 

Om landskapet

Garden strekker seg fra innmarka lengst i nord og med en lang smal innmarksteig s�rvestover til Kvalav�gstj�rna. Langs hele nordvestsida grenser �ygarden med V�ge. P� �stsida derimot grenser �ygarden fra nord f�rst mot S�ra Velde, s� til Fisk� og til slutt et lite stykke mot Matland. 

Om n�ringsgrunnlaget

1668 er den eldste kilden som forteller noe om forholdene p� garden. Det sies at den er en brukelig god gard, men ikke s� stor. I 1723 leser vi at det fantes en bekkekvern p� garden. Garden hadde en del av inntekten fra sj�en.

  �kerbruket viser at i 1668 kunne de h�ste 5 fold korn p� �ygarden. Hundre �r etter ga garden 7 fold p� bygg�keren, men bare 4 fold p� havre�keren. Det har blitt noe nydyrking, for i 1802 ble det s�dd 9 t�nner korn og h�stet 50 t�nner.

  Husdyrholdet viser en jevn �kning utover p� 1600-tallet og i 1668 kunne garden t�le 2 hester og 11 naut. I 1802 har �ygarden en vinterf�dd buskap p� 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut og hele 12 sauer.  

Om eiendomsforhold

En gang i middelalderen m� S�ra V�ge eller �ygarden ha blitt gitt til eller kj�pt av Lyse kloster. Fra reformasjonen ble garden statlig gods. Nabogarden S�ra Velde var ogs� Lyse kloster sitt gods.

  Etter 1660 og eneveldet ble godset til klosteret solgt til private. I 1696 solgte eierne �ygarden til jordkaksen Ola Ingebretsen p� Kolst� #93_5_201, som i en periode ogs� bodde med familien sin p� �ygarden.

  Brukstallet har for det meste vekslet mellom ett og to bruk. Omkring 1760 var hele garden samlet p� en h�nd av Lars Sjursen, men allerede tjue �r etterp� ble �ygarden delt i to bruk for godt. Omkring 1900 bodde det 20 mennesker p� �ygarden med 3 brukere. 

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. (Dreyer Bok/ Bygdebokutvalget for Karm�y.(Stavanger 1993). 

Lokalisering – �ygarden

P� kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er �ygarden markert med gul farge.