• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Vardevakt på Bjørgene

Fra tusen �r tilbake i v�r historie har det v�rt veter p� utvalgte fjelltopper. Vetene ble tent p� for � varsle krigstilstander i landet. En slik vete fantes p� Bj�rgene. En liten fortelling bekrefter at der var vete og vardevakt innp� 1800-tallet. 

Min mormor het Eli Malene, men var bedre kjent som Malla. Hun ble f�dt i 1879 og hadde sine f�rste barne�r hos sin mors familie p� H�land. Faren Lars Henrik Vikingstad var skipper og d�de allerede i 1893. Moren Astrid Wegner Haaland var av den kjente ”klokkaslekt�”.

  Mormor Malla kunne huske at da hun var lita jente fortalte ei gammel kone henne noe rart. H�landsgarden hadde utmark helt fram til Bj�rgene. Da kona selv var lita jente var hun en gang med til Bj�rgene eller Veten. Der s� hun en mann p� toppen av Storabj�rg. De voksne sa at mannen holdt ”vardevakt”. Det var et rart ord.

  Slik lyder denne fortellingen, kort fortalt. Hendelsen er blitt formidlet over generasjoner og lever ”i manns minne”. Hva var det som fant sted p� Bj�rgene for to hundre �r siden? 

Vardevakt

Vesle Malla fikk siden vite at n�r det var fare for krig i gamle dager holdt noen vakt ved Veten. En vete var en vedstabel p� en fjelltopp. Veten ble tent p� for � varsle om fiender var i n�rheten. Varde er oppstabling av steiner til merking av fjelltopp eller sti.

  Tradisjonen med varsling ved brennende veter ved fjellvarder g�r tilbake til H�kon den godes tid. Det var kong H�kon som i vikingtid omkring 950 skal ha organisert et sj�milit�rt forsvar. Det ble kalt leidangen.

  P� Boknafjellet, Bj�rgene og Siggjo kan det ha v�rt veter og vardevakt fra de tidligste tider. Vardevakten m�tte varsle hvis veten nord eller s�r var satt i brand. En brennende vete kunne bety at det var observert fiendtlige skip. Da m�tte veten p� Storabj�rg� bli tent p� for � varsle neste vardevakt p� Bokn eller B�mlo. Bygdefolket m�tte straks gj�re seg klar til � stille til milit�r motstand.  

Den siste ”signalbestyrer”

Under napoleonskrigen 1807-14 sto Danmark (og Norge) p� Napoleons side mot England. Engelskmennene blokkerte Kattegatt og Skagerak, og det kom ofte engelske skip inn mot norskekysten. De gamle vardene med veter ble derfor satt i stand p� nytt.

  I bygdeboka kan vi lese at Veten eller Storebj�rg� hadde vardevakt fram til 1811. Den siste ”signalbestyrer” var Nils Jakobsen B�. Mer vet vi ikke om ”Nils Vardevakt”.

  Navnet Nils Jakobsen finnes imidlertid ikke under garden B�. Her er det utfordringer for lokalhistoriske granskere. Hva gjorde en ”signalbestyrer” f�r telegrafen var oppfunnet?