Søndag 14. August 2022 - 17:37  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
��

�NSKER DU FLERE? Gi oss et hint: post[a]n-kh.no

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Utvik >> 2_1 Stedsnavn - lister og kart >> Navn knyttet til gardsbruk
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Navn knyttet til gardsbruk

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_2_102
Skrevet av Aadne Utvik - 09.07.2008

Omkring 1950 var det 6 bruk p� Utvik som drev melkeproduksjon. 40 �r etterp� var dette slutt. Slike endringene har f�tt stor betydning for nytten og bruk av stedsnavn. Nummerering av navn blir gjort fra grensa med Torvastad i nord, til Lande og Skeie i vest og mot s�r til V�ge, Velde og Avaldsnes prestegard.

 

*****


1 Rehei�

Kart
Det vanlige navnet p� h�ydedraget omkring Rehaugane (gravhaugene fra bronsealderen). I folkelig tale ble brukt Hei�. En eldre oppdeling var Nora Hei� og Vestra Hei�, men denne oppdelingen er det n� ingen som bruker eller kan p�vise.

2 Prinsahaugen

Gravhaugen ved bautasteinen. Den blir n� p� skilting kalt ”Guttormshaugen”.

3 Smalaberg

4 Uvikestemmen

En molddemning fra gardshusa p� Vestb� (bnr.50-32-1) i retning mot Rehaugane. Demmet opp vatnet fra vest i skille med Skeisvoll og Lande. Demningen gjorde at vassf�ringen i Kvednabekken ble stor nok til bruk for kvernene. Demningen ble fjernet omkring 1900.

5 Kvednabekken

Bekken fra Uvikestemmen med utl�p mellom Lindheim og Karmsund ABR-senter. N� ikke synlig. 4 ”kvednafall” var kjent.

6 St�del
Samlingsplass for kyrne ved melking.


7 Sommarshusisen

Dette var et lite vatn, som ble brukt for skeising om vinteren. Ved vatnet l� et utefj�s som ble kalt Sommarshuset.

8 Sjen�

Et omr�de - det nordvestre utmarksstykket av Utvik - med grense til Lande og Skeie. Delvis myraktig. I de siste generasjonene ble navnet brukt for Andatj�dn�.

9 Andatj�dn�

Et vatn som ble demt opp om h�sten og var popul�r som sk�yteis. Det var dette vatnet som p� 1900-tallet ble kalt Sjen�.

10 Beite

Dette er et vanlig navn brukt p� et st�rre omr�de i utkanten av det beste jordbruksomr�det. Betyr beitemark. En av de 4 husmannsplassene under Utvik fra 1700-tallet.

11 Stor�keren

Den beste �kerjorda ble kalt ”stor�keren”. Dette jordstykket p� Utvik var sj�ldrenert, med veiter til Kvednabekken.

12 Eldhusfl�t�

Sl�ttemark n�r eldhuset.

13 Gjidel

Det samme som ”gjelet”, alts� ei fegate. Trolig et noks� gammelt navn.

14 Hestasprengjen

Et �kerstykke med ekstra djup jord, slik at hestene kunne bli ”sprengt” under pl�ying.

15 Sek�

Navnet skal i denne sammenheng visstnok bety et l�gtliggende og v�tt engomr�de.

16 Uvik

Det gamle gardsnavnet, - det samme som Utvik. #85_2_201.

17 B�rakjell�

Oppkalt etter brukere (B�rd) p� gamle bnr. 2 #85_3_202.

18 B�ratunet

Det eldste tunet vi kjenner til p� Utvik.


19 Apalebakkane

20 Lensmannsstykket

Ei mark �st for huset til lensmann Andreassen #85_1_401.

21 Kristiansbakken

Brekka p� gamleveien (Rehaugvegen). Har navnet etter bonden Elias Christian Haavik (f.1872).

22 Kiellandsbruket

Det s�rlige tunet – trolig f�rst kalt ”enkesetet” #85_5_301.

23 Enkesetet

Opphavlig bosted og tunet for enken etter Avaldsnes-presten sist p� 1700-tallet. Det samme som Kiellandsbruket og Kiellandstunet.

24 Tevanns-kjell�

Oppmurt vannkum ved riksveien, hvor hestene stoppet for � drikke (”brunna”).

25 Granane

Skogteig. Popul�r samlingsplass for ungdom p� Søndags formiddag.

26 Frydenhaug

Visstnok navngitt av fruen p� Kiellandsbruket. Nevnt i Sjur Lothes roman «Underveis».

27 Visnes-brekk�

Dette var begynnelsen til nye Visnesveien (p� 1900-tallet) fra riksveien (n� gang- og sykkelsti). Hadde f�r flere navn:

 

  • Jo-Dals-brekk� etter Jo Dalen = John Madsen
  • Joa-brekk�
  • Guri-brekk� etter 2. kona hans, Guri Ingebretsdatter.


28 Visneskrossen

Veiskillet f�r rundkj�ringen kom.

29 Iglaberg

Den langstrakt naturhaugen skal ha blitt brukt som ekserserplass p� 1800-tallet.

30 Dunderhoff

Dette var et gammelt kallenavn p� huset til skomaker Ingvald Johnsen. En tidligere eier, Hans Ole, skal ha solgt brennevin der (n� garasje til Visnesvegen 47).

31 Tungemyr�

Tidligere myr. Ble drenert i 1960-�ra. Hadde viktige torvretter for gardbrukerne p� Utvik. Ble benyttet under 2. verdenskrig.

32 Tunge

Navn p� den s�r�stlige delen av Utvik Navnet viser til en av de 4 husmannsplassene under Utvik fra 1700-tallet.

 

Oversiktsartikkel #85_2_101

 

Navn langs sj�en (#85_2_103).

 

Navn p� Dalen (#85_2_104).