• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Strandstedet Høyevarde/Ringen på 1600-tallet

Havna H�yevarde stakk seg trolig fra Vardaneset – H�v�y i nord og s�r til bukta ved H�yevarde fyr. Omr�det har uten tvil v�rt benyttet som havn langt tilbake i tid, og vardene her kan Våre blant de eldste sj�merkene i Karmsundet...

 

Hollenderen Willem Janszoon Blaeu skriver i et sj�atlas fra 1643 at H�yevarde er en sv�rt god havn, som er mye brukt av skip ventende p� gunstig vind.

P� 1600-tallet h�rer vi ved flere anledninger om utenlandske skip som l� her. Mot slutten av 1600-tallet vokste det fram et lite strandsted som ble kalt vekselvis H�yevarde og Ringen. Det l� p� g�rden H�viks grunn (i dag p� Norsk Hydro sitt omr�de).

I 1690 fikk Hans Ettersen von Dun kongelig bevilling til � drive gjestgiveriet p� H�yevarde.

Andre navn vi m�ter er

• Nils Torsteinsen ved H�ye Varen skyldte penger til en Bergens-borger i 1690.
• En annen som ble stevnet for gjeld i 1690, var Gabriel Adamsen ved Ringen.
• Nils Kristensen var Gabriels svoger og holdt ogs� til ved Ringen.
• I 1695 h�rer vi om Fredrik Kristensen p� H�viks grunn.
• I 1699 bodde tollvisit�r Torkel Pedersen ved H�yevarde.
• Bernt Andersen som holdt til ved Ringen, stevnet i 1700 oppsitterne p� H�vik for � ha tatt to melkekyr og f�rt dem over Karmsundet. (B�ndene p� H�vik hadde sett seg lei av at kyrne til Bernt gikk p� sommerbeitet som var felles for g�rdene H�vik og Austevik.)
   

I manntallet fra 1701 er det oppf�rt fire strandsittere og en strandsitterenke under H�vik. Noen av disse kan ha holdt til p� H�vikstranda, som l� litt adskilt fra H�yevarde. Trolig bodde det mellom 10 og 20 personer p� H�yevarde/Ringen ved �r 1700. (Det var dette �ret det ble reist fyrlykt her.)

Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karm�ys historie. Bind III. (Karm�y kommune 2004).