• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Jordkaksen Ola Ingebretsen

Forholdene på Karmøy har ikke vært slik at en bonde var så rik at han ble kalt kakse. En bygdebokforfatter har likevel funnet at Ola Ingebretsen passet til den betegnelsen i årene omkring 1700. Han bodde på flere gardsbruk, men historien om ham knyttes av praktiske grunner til Kolstø.

Karmøy var på 1500- og mesteparten av 1600-tallet et typisk leilendingssamfunn, slik det også hadde vært i middelalderen. Få bondefamilier eide jorda de dyrket. Likevel var 38 % av jorda i Karmøy i 1649 odelsgods, altså før endringene som følge av det offentlige jordegodssalget i 1660-åra.

Men det var først etter 1700 at leilendingene i Karmøy for alvor begynte å kjøpe bruka sine. Da var omtrent 50 bønder blitt selveiere. Dette utgjorde 14 % av antallet gårdbrukere.

De tre største jordkaksene i Karmøy var Hans Simonsen Austrei, Gudmund Toresen Fosen og Ola Ingebretsen (død 1733). Men da Ola kom til verden på Nora Velde rundt 1653 var det ingenting som tilsa at han skulle bli en av Karmøys rikeste menn ved overgangen mellom 1600- og 1700-tallet.

Familien

Ola giftet seg med Margrete Danielsdatter Kolstø og flyttet til Kolstø, der de bodde seinest fra 1687. Rundt 1700 flyttet de til Visnes og ble værende her fram til 1720. Den tredje og siste gården de bodde på, var Våge søndre. Etter at Margrete døde i 1731 giftet Ola seg samme året med ungjenta Torborg Rasmusdatter Meland.

Jordegodset

I oktober 1694 kjøpte Ola Ingebretsen noe over halvparten av den gamle storgården Ferkingstad av enka etter kjøpmann Morten Seehusen i Stavanger. Året etter fikk Ola skøyte på hele Vikingstad fra Anna Marie Heidemann, enke etter landkommisær Hans Kristoffersen Hjort på Stend i Fana. Ola sikret seg i 1695 også Kvalavåg. I 1696 stod Søra Velde og Våge søndre for tur. På denne tida må Ola også ha blitt eier av Østhus ved Førdesfjorden.

I 1702 er jordgodset til Ola Ingebretsen skyldsatt til i overkant av elleve skippund korn. Familien rådde også over store mengder sølv, og Ola lånte ut penger til folk.

Hvordan greide Ola å sikre seg så mye jordgods?

I slutten av 1670-åra er han en helt vanlig bonde på Kolstø, men samtidig er han tydeligvis engasjert i handel. Det skjønner vi av at han sammen med svigerfaren, Daniel Kolstø, i 1688 fikk konfiskert noe salt og brennevin i Stavanger, som de ikke hadde betalt toll for.

Det er påfallende at Ola ikke er omtalt i kilder fra 1670- og mesteparten av 1680-åra. Sannsynligvis var han borte fra Karmøy i denne tida. Muligheten for å tjene så mye penger peker i en retning, mot Holland. I følge tradisjonen skal da også Ola ha vært i hollandsk tjeneste.

Kilde:

Frode Fyllingsnes: Karmøys historie. Bind III. Karmøy kommune 2004.