• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Ordtak om kong Augvald?

Den lærde Tormod Torfæus bodde på Stangeland fra 1665 til han døde i 1719. Stangeland tilhørte den gang Avaldsnes sogn. Torfæus har skrevet om kong Augvald i flere sammenhenger. Et ordtak om ”kall og ku” ble brukt i bygda på 1600-tallet og kan minne om gamle Augvald og hans guddom. Har vi å gjøre med et tusen år gammelt ordtak?

For første gang er nå Tormod Torfæus sin latinske Norges Historie oversatt til norsk (2008). Det er foreløpig gitt ut 3 bind, som dekker de to av de 4 originale bøkene, utgitt i 1711. Den norske oversettelsen med orienterende tekster er en kulturhistorisk bragd.

Om kong Augvald

Del 1 Bok 4 handler ”Om delingen av Norge og om den første ætten, helt fram til helten Halvs død.” Første avsnitt til kapittel 5 fortjener å bli sitert i sin helhet:

”Jeg har skildret Nors slekt på grunnlag av boka Hvordan Norge ble bebygd og har nå besluttet å skrive mer utførlig om slekten som stammer fra Rugalv, en av Gard Agdes sønner, og føye dette til. Rugalv, som var konge i Rogaland, fikk sønnen Ragnvald, som var arving til riket. Hans sønn Augvald bodde på gården Roga, som ligger i Josureid mellom Rogaland og Telemark og senere ble kalt Vide eller Videsogn. Herfra drog han til gården Avaldsnes, som ligger på Karmøy. I tillegg til andre ting som han anså for å være overnaturlige, dyrket han en ku som gav melk som alltid ble brukt som legemiddel mot sykdom. Kua tok han med seg hvor han enn drog, enten det var over sjø eller land, og da han skulle dø, sørget han for å få den begravd sammen med seg i en egen haug. Som merke på gravene ble det reist to steinsøyler, som jeg nylig tok nærmere i øyesyn på stedet. Den en raget tretti fot over bakken, den andre tjueseks. Den første står fremdeles, den andre ble ødelagt sammen med alle bygningene i en tilfeldig brann i 1698. Om disse gravene står det i Flatøyboka s. 139.”

Vi kan merke oss hvor stor plass dyrkingen av ei ku som guddom har fått i dette innledende avsnittet. Slik kultus må ha vakt stor oppsikt på Karmøy i de dager, noe som tydligvis har satt spor i muntlige overleveringer.

Kong Olav får høre om Augvald

Bind 3 og 4 av Torfæus sitt originalverk er ennå ikke oversatt. I Torfæus sitt bind 3 (som trolig blir bind 4 i den kommende norske utgaven) vil vi kunne lese om Olav Tryggvason. Professor Laurits Saltveit har gjort noen oversettelser av kapitler som handler Augvald. Det blir sitert fra kapittel 17.

Året 998, stedet er Avaldsnes i. Kong Olav Tryggvason venter gjester til et stort gjestebud på kongsgarden. Da får kongen besøk av en gammel enøyd mann. Han underholder kongen med å fortelle om gamle dager, bl.a. om kong Augvald:

”Blant annet ble han spurt om hvordan den Augvald hadde vært, som stedet og garden hadde fått navn etter. Da svarte han, at han var en krigersk konge, som framfor alt hadde dyrket ei utvalgt ku. Den førte han med seg overalt hvor han ferdedes, både til lands og til vanns. Fra dette skriver talemåten seg, som seinere er blitt brukt av mange: Alt på samme tid, olding og ku.

Mot slutten av kapitlet drøfter Torfæus på ny dette uttrykket eller talemåten (ordtaket):

”Talemåten om oldingen og kua finnes bare i Flateyjarbøkene. Det anførte gjør utsagnene tillitsvekkende. Det samme gjelder bøndene her i sognet. På Augvaldsnes, hvor jeg bor og skriver dette, er den i bruk. Og det framholdes at den er utgått derfra. For ingen andre har det enn de som får det overlevert fra gammelt av og så å si med hånden. Heller ikke av dem i Flateyjarbok: Det er avskrifter, som er gjort. Og hvis det var i kilden, forsto de det ikke.”

Latin, gammelnorsk, dansk og karmøymål

I originalteksten står det omnia simul, senex et vacca. Vi kan da lure på hvordan avaldsnesbuen formulerte ordtaket. Torfæus viser til det islandske håndskriftet Flateyjarbok (fra slutten av 1300-tallet). Der har ordtaket denne formen på norrønt mål: Allt skal fara saman karll ok kyr.

Torfæus finner altså et lignende ordtak igjen på Karmøy og forteller at det er i bruk hos bøndene. Han antar videre at ordtaket ”er utgått derfra”!

Det fins en interessant brevveksling mellom Tormod Torfæus og hans venn og kollega Arni Magnusson i København. (Kr. Kålund: Arne Magnussons brevveksling med Torfæus. København 1916). I et brev datert Stangaland 15. desember 1699 til sin venn skriver Torfæus på sitt morsmål. Her siterer han det samme ordtaket, men nå også i datidens danske skriftform: ”Alt schal fare sammen – kall og koe.”

Og da kan vi regne med at ordtaket har hatt denne formen på karmøydialekt på 1600-tallet: ”Alt skal fara saman – kall og ku.”

Ordtak om identitet

Mer om dette emnet kan leses i Aadne Utviks artikkel ”Alt skal fara saman – kall og ku”. Et tusen år gammelt ordtak om Kong Augvald på Karmøy? (Heim og Ætt 1992). Også gjengitt i Augvalds saga og Avaldsnes. (Worums Forlag 1995). Artikkelen slutter slik:

”Augvald kan ha levd på 600-tallet. Hvis folk skulle formulere noe karakteristisk ved Augvald, er det ikke urimelig at det nettopp ble knyttet til det tette sambandet med ku-guddommen hans. I så fall har vi å gjøre med et ordtak som ble nyttet på Karmøy for hele 1300 år siden. Den kongelige historieskriver Torfæus på Stangeland synes å bruke ordtaket som et av flere bevis på at Augvald er en historisk person. Torfæus har gjort oss kjent med en mann med et navn som bor et sted, uklart plassert i en tidsepoke, og med visse spesielle kjennetegn. Det er dette vi kaller identitet – kjennetegn som finnes ved skriftlige bevis på at vi har å gjøre med en person. Kan vi kalle Augvald den første rogalending?”