• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Føynå � Føyne - Føyno

Den offisielle navneformen ”Fe�y” dras sammen i dialekten som ”F�Y” + N + (vokal). Vokalen som brukes er imidlertid vekselvis � – E eller O. I faglitteratur viser det seg imidlertid at Torvastad tilh�rer en noe spesiell dialektgruppe. Navneforskere har interessante bidrag n�r det gjelder vokalendingen. 

Yngre mennesker kan tro at o-ending i stedsnavn ”h�rer ikke hjemme i v�r dialekt”, slik det sto � lese i et bygdeblad. Betyr det for eksempel at formen ”F�yno” er fremmed og ”ikke korrekt” for talem�let i Torvastad?  

Hans Ross (d. 1914) var en kjent spr�kforsker. I boka Norske Bygdem�l har han dr�ftet skille mellom sterke og svake hunkj�nnsord. Han fant dette spesielle skillet p� Utsira og p� noen �yer og nes p� den nordvestre delen av Karm�y. (Ross skrev Karten eller Kartalande’). Stedfestingen skulle ikke Våre � ta feil av. 

Inge S�rheim er professor i nordisk spr�kvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han skriver dette om skillet mellom sterke og svake hunkj�nnsord:

  ”Det er if�lgje faglitteraturen kjent fr� F�yna og Torvastad. �ygruppa R�v�r i Haugesund kommune har tilsvarande b�yingsm�te av hokj�nnsorda som Sira, F�yna og det meste av Vest-Karm�y. Det g�r og klart fram av stadnamna fr� dette �ysamfunnet. I svake hokj�nnsord har r�v�rm�let tydeleg o-ending. M�lf�ret p� R�v�r har med andre ord same endingane i hokj�nnsorda som siram�let og eldre torvastadm�l.”

  Se hans artikkel F�yne/F�yn�, Karm�yne/Karm�yn�. Ei dialektgrense i Nordvest-Rogaland.  (�rbok for Karmsund 1997-1998). 

Jan Ragnar Hagland er professor ved Nordisk Institutt, Universitetet i Trondheim.

  Han har ogs� dr�ftet skillet mellom o og � ved hunkj�nnsformer i svak og sterk form. Jan Hagland er oppvokst i Sk�re og kjenner seg godt igjen n�r han siterer professor Hallfrid Christiansen om at skillet er avgrenset til bestemte steder p� Haugalandet.

Selv utdyper han forskjellene slik: ”I dag er former med /�/ - /�/ ekspansive (Haugesund bym�l). Men ogs� fr� gammalt av har det vore eit system med /o/ og  /e/  ogs� i det omr�det som Christiansen avgrensar til Torvastad, Sk�re og Sveio. Dette endringssystemet finn vi i Utsira, F�yno, vestre del av Torvastad og i deler av gamle Sk�re i noverande Haugesund kommune. Torvastad som /o/ - /�/-omr�de gjeld alts� stort sett den delen som soknar ned til Karmsundet (Storasund)”.

  Se hans artikkel ’Du maa preika te sutta dem, aa faa folkjaa te jeina os’. Sk�rem�l i eit amerikansk immigrantmilj� fr� 1865.” (�tt og Heim 1984). 

Mor mi sa gryto, tv�ro og potto da hun flyttet til Avaldsnes. For dette ble den unge Hauskje-jenta ertet! Jeg burde forsvart mor i oppveksten ved mobbing fra avaldsnesbuen. O-ending er en sterk og flott dialektform. Et spesielt ”adelsmerke” som vi gjerne kan ta vare p�.